Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Kvitkløver egnar seg godt i slåtteng også i Noreg. Raudkløver i surfôret gav høgare innhald av fleirumetta feitt og mykje høgare innhald av planteøstrogen i mjølka enn kvitkløver.
Sammendrag
Empirical evidence that the N dissipation from dairy production depends tightly on the segregation of animals from plant production is provided
Sammendrag
Empirical evidence that the N dissipation from dairy production depends tightly on the segregation of animals from plant production is provided
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette notatet har flere formål og mange problemstillinger er forsøkt besvart. Et hovedformål er å beskrive de metoder som nyttes for å definere og måle det som kalles tilleggsnæringer og annen næring på gardsbruk. Videre er det et ønske å kunne gi opplysninger om hvor utbredt slike aktiviteter er, hva de omfatter og sammenhenger mellom slike aktiviteter og andre aktiviteter på gardsbrukene. Dessuten antyder notatet også noen temaforslag for videre studier knyttet til slik næringsaktivitet. Tilleggsnæring er i notatet definert som næringsaktivitet på gardsbruk- /landbrukseiendom som drives i tillegg til eller ved siden av tradisjonelt jord- og skogbruk, hvor en eller flere av brukets landbruksressurser (areal, bygninger, maskiner og landbruksråvarer) inngår og er nødvendig som faktorinnsats i produksjonen. Annen næring er annen næringsvirksomhet enn jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, hvor det ikke benyttes og er behov for landbruksressurser som innsatsfaktor i produksjonen. Notatet tar utgangspunkt i NILFs driftsgranskinger, som dekker såkalte yrkesmessig drevne gardsbruk. Utvalget til granskingene gjøres blant de ca. 35 000 største av de ca. 50 000 brukene som mottar produksjonstilskudd i jordbruket. Fra og med regnskapsåret 2005 ble det utviklet et nytt registreringsopplegg for tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet i driftsgranskingene. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gibberellin er eit plantehormon som førekjem naturleg i høgare planter. Det fremjar særleg vekst, men har også innverknad på t.d. kvile, fruktsetjing og modning. I mange land vert søtkirsebærtrea sprøytte med den syntetisk framstilte gibberellinsyra GA3 3-4 veker føre hausting når fruktene er stråfarga (gule). Dette fører til at fruktene vert fastare, fargeutviklinga utsett og dermed modninga med opp til ei veke Gibberellin manglar praktisk utprøving i Noreg og er ikkje godkjent til kommersiell bruk. For å skaffa turvande dokumentasjon for offentleg godkjenning til yrkesdyrking i Noreg, vart det gjennomført biologisk utprøving ved Bioforsk Ullensvang i 2005 og 2006 og hjå dyrkarar i Lærdal og Telemark i 2005. Resultata viste at bioregulatoren GA3 utsette modninga med nær ei veke og gav fastare og større frukter hjå sortane Van og Lapins. Dette fører til ei meir robust frukt i marknaden. Lagringseigenskapane vart ikkje endra. Høveleg dosering er 20 ppm GA3 som ei sprøyting ved strå-gul farga kart.
Sammendrag
The performance of the plum rootstocks Marianna, Pixy and Wangenheim using St. Julien A as a standard to the cultivars `Avalon", `Edda", `Excalibur", `Jubileum", `Reeves" and `Victoria" was assessed in a field trial in western Norway at 60" North. Trees were planted in spring 1999, the plant material was one-year-old whips, spaced 2.0 x 4.5 m and formed with a central leader as free spindles. Soil management was grass in the alleyways and herbicide strips 1-m wide along the tree rows. Tree vigour, yield, fruit size and yield efficentcy were evaluated for the six subsequent years. Tree size was significantly affected by the rootstocks after six years growth. Wangenheim produced the smallest and St. Julien A and Pixy the largest trees as measured by trunk cross-sectional area in average for the different cultivars. St. Julien A and Pixy were the most productive rootstocks for the cultivars. However, Pixy produced significant larger yields per tree to the cultivar `Reeves" than St. Julien A. Trees on Pixy were the most yield efficient for all cultivars with the exception of `Victoria". The fruit sizes were in general large for all cultivars and became little affected by the different rootstocks. Fruit quality characterized by the content of soluble solids was in general high and did not differ between trees on the various rootstocks. The cultivar `Avalon" had the highest contents of soluble solids.
Sammendrag
During the period 2005-2006, trials with the bioregulator gibberellic acid (GA3) were conducted at Bioforsk Ullensvang in western Norway on mature sweet cherry trees. In 2005, unsprayed control trees of the cultivars `Van" and `Lapins" were compared with trees treated with one single application of 10, 20 and 30 ppm GA3 at the straw-yellow stage of fruit development. The same program was conducted the following year but included one extra application with 40 ppm GA3 to the cultivar `Lapins". Fruits were harvested when non-treated control fruits were mature, and again three times with 3 days intervals. At each harvest date a sub-sample of fruits were stored 3, 7, 10 and 14 days at 4ºC. Average fruit weight, fruit firmness, total soluble solids, fruit surface colour were determined for sub-samples of fruits at harvest dates and after storage. Fruit size was increased by near 1 g per fruit for both cultivars after GA3 application. Fruit firmness at harvest was not increased for the cultivar `Van" but responded linearly with increasing dosage of GA3 for the cultivar `Lapins". The maturity was delayed with half a week for "Van" and about one week for `Lapins" for all GA3 treated trees. The content of soluble solids was in general high and independent of the different treatments. Fruit size, firmness or soluble solid content were not influenced after storage and had market quality still after 10 days in cold store.