Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Kvitkløver egnar seg godt i slåtteng også under norske tilhøve. Avlingsnivået var på høgde med raudkløvereng. Samla over to forsøksår gav kvitkløvergrassurfôr eit høgare dagleg opptak av tørrstoff og råprotein enn raudkløvergrassufôr, men effekten av kløverart på dei fleste produksjonsparametrane var liten. Raudkløvergrassurfôr gav mjølk med gunstigare feittsyresamansetjing og mjølk med mye høgare innhald av isoflavon ("kløverplanteøstrogen"), uansett kraftfôrnivå, enn kvitkløvergrassurfôr. Særleg var innhaldet av equol høgt. Av planteøstrogena, er det equol ein trur verkar preventivt t.d. mot bryst- og prostatakreft.

Til dokument

Sammendrag

Dette notatet har flere formål og mange problemstillinger er forsøkt besvart. Et hovedformål er å beskrive de metoder som nyttes for å definere og måle det som kalles tilleggsnæringer og annen næring på gardsbruk. Videre er det et ønske å kunne gi opplysninger om hvor utbredt slike aktiviteter er, hva de omfatter og sammenhenger mellom slike aktiviteter og andre aktiviteter på gardsbrukene. Dessuten antyder notatet også noen temaforslag for videre studier knyttet til slik næringsaktivitet. Tilleggsnæring er i notatet definert som næringsaktivitet på gardsbruk- /landbrukseiendom som drives i tillegg til eller ved siden av tradisjonelt jord- og skogbruk, hvor en eller flere av brukets landbruksressurser (areal, bygninger, maskiner og landbruksråvarer) inngår og er nødvendig som faktorinnsats i produksjonen. Annen næring er annen næringsvirksomhet enn jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, hvor det ikke benyttes og er behov for landbruksressurser som innsatsfaktor i produksjonen. Notatet tar utgangspunkt i NILFs driftsgranskinger, som dekker såkalte yrkesmessig drevne gardsbruk. Utvalget til granskingene gjøres blant de ca. 35 000 største av de ca. 50 000 brukene som mottar produksjonstilskudd i jordbruket. Fra og med regnskapsåret 2005 ble det utviklet et nytt registreringsopplegg for tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet i driftsgranskingene. […]

Sammendrag

Gibberellin er eit plantehormon som førekjem naturleg i høgare planter. Det fremjar særleg vekst, men har også innverknad på t.d. kvile, fruktsetjing og modning. I mange land vert søtkirsebærtrea sprøytte med den syntetisk framstilte gibberellinsyra GA3 3-4 veker føre hausting når fruktene er stråfarga (gule). Dette fører til at fruktene vert fastare, fargeutviklinga utsett og dermed modninga med opp til ei veke Gibberellin manglar praktisk utprøving i Noreg og er ikkje godkjent til kommersiell bruk. For å skaffa turvande dokumentasjon for offentleg godkjenning til yrkesdyrking i Noreg, vart det gjennomført biologisk utprøving ved Bioforsk Ullensvang i 2005 og 2006 og hjå dyrkarar i Lærdal og Telemark i 2005. Resultata viste at bioregulatoren GA3 utsette modninga med nær ei veke og gav fastare og større frukter hjå sortane Van og Lapins. Dette fører til ei meir robust frukt i marknaden. Lagringseigenskapane vart ikkje endra. Høveleg dosering er 20 ppm GA3 som ei sprøyting ved strå-gul farga kart.