Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Målsetting med prosjektet har vært å 1) klarlegge vegetasjonssoners effekt på tilbakeholdelse av partikkelbundne pesticider ved overflateavrenning fra jordbruksarealer, 2) bestemme potensialet for nedbrytning av partikkelbundne pesticider i jordprøver fra vegetasjonssona og 3) validere modeller som beskriver effekten av vegetasjonssoner på avrenning av pesticider som bindes til partikulært materiale. Ugrasmiddelet glyfosat og soppmidlene fenpropimorf og propikonazol er brukt i prosjektet. Resultatene viser at gjennomsnittlig renseeffekt gjennom en 5 bred vegetasjonssone var høy; 51-62 % for partikler, 39-48 % for glyfosat, 34-71 % for fenpropimorf og 63-85 % for propikonazol. Glyfosat har sterk binding til jord, noe som kan forklare godt samsvar mellom renseeffekt for partikler og glyfosat/AMPA, mens fenpropimorf og propikonazol har moderat binding til jord. Forskjellen i Kd-verdi innenfor et begrenset område er imidlertid stor, og viser at stedsspesifikke data er nødvendig. Over 80 % av total overflateavrening oppsto i løpet av vinterhalvåret, mens vinternedbøren var 28 % av totalnedbøren. Det var ingen signifikant forskjell i renseeffekt (%) for noen av parametrene mellom sommer og vinter, men total renseeffekt (i g) var større om vinteren pga høyere avrenning. Dette er sannsynligvis pga løsrivelse av grovere aggregater om vinteren, som sedimenterer lettere i vegetasjonssona. Løst og lett tilgjengelig glyfosat blir raskt nedbrutt, mens sterkt bundet glyfosat som er lite tilgjengelig, blir sakte nedbrutt. Halveringstiden for alle stoffene er lang og bindingsgraden stor slik at spredningen vil være dominert av partikkelbundet materiale. Vegetasjonssoner kan derfor være en effektiv måte å redusere forurensning av elver og sjøer. Simulering med GLEAMS modellen overestimerer overflateavrenning av glyfosat og fenpropimorf, mens total avrenning av propikonazol ligger innenfor et akseptabelt nivå. Modellen er svært sensitiv for avrenning i perioder nær frysing og tining, særlig senhøstes. Simuleringene har vist at problemstillingen frysing/tining ikke er tilfredsstillende løst og det er derfor nødvendig å se nærmere på den nye versjonen GLEAMS 3.0.
2003
Sammendrag
I 2002 ble det undersøkt for rester av plantevernmidler i 2607 prøver, derav var 119 prøver av matkorn. Totalt 196 ulike vareslag ble analyser for inntil 193 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 67 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 4 % av prøvene, hvorav 2,1 % var i norske prøver og 5,2 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.
Forfattere
Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Jens Kværner Tore Sveistrup Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Valerie PotSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Jens Kværner Tore Sveistrup Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Valerie PotSammendrag
Presentasjon av forskningsprosjektet SIP Plantevernmidler i miljøet; redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler - et samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk Plantevernet, Planteforsk Holt, Jordforsk og INRA Grignon, Frankrike.
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Helge Sjursen Ingun Fjærbu Anne G. Kraggerud Katrine T. Persson Anna Mehl Knut Elkjær Anne Marie Heiberg Reidunn Stokke Roger Holten Ole Martin Eklo Nils Bjugstad Dag Frode FridheimSammendrag
Brukere av plantevernmidler ønsker å produsere trygg mat og forvalte naturressursene på en god måte. Kunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidlene er en forutsetning for å oppfylle dette ønsket. Slike kunnskaper vil dessuten bidra til bedre økonomi i planteproduksjonen. Med "Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler (1990-1994)" ønsket Stortinget å legge til rette for, og sikre slike kunnskaper hos alle brukere av plantevernmidler gjennom et organisert kursopplegg med avsluttende eksamen som gir rett til et personlig autorisasjonsbevis også kalt sprøytesertifikat. Etter evalueringg av handlingsplanen vedtok Landbruksdepartementet en ny handlingsplan "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)". I denne videreføres autorisasjonsordningen. Denne boka gir deg oppdatert basiskunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidler. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.
2002
Forfattere
Olav Lode Eliann Egaas Torsten Källqvist Gunnhild Riise Agnethe Christiansen Ole Martin Eklo Marit Almvik Reidun Aspmo Karl Jan Aanes Bjørn Almli Tore Krogstad Quinglan Wu Brit Salbu Marit N. Pettersen Agnethe ChristiansenSammendrag
Dette er ei bok på 216 sider som er skrevet på engelsk. Den inneholder 17 artikler. Fem institusjoner står bak og 21 forfattere har bidratt. Institusjonene er Planteforsk Plantevernet, Norges landbrukshøyskole (NLH), Senter for jordfaglig miljøforskning (Jordforsk), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Veterinærinstituttet. Bokens hovedformål er knyttet til miljørisiko av plantevernmidler som bindes til partikler og sedimenteres ut i vann og vassdrag. Blikket blir spesielt rettet mot to forhold: a) Beskrive fordeling og nedbryting av de utvalgte plantevernmidler i sedimenter og vannfase. Denne delen er knyttet til mobilitet, binding, utvasking, nedbryting, overflateavrenning og jordarbeiding. Både jordkolonneforsøk og feltforsøk er utført. Den andre delen b) gir en vurdering av de utvalgte partikkelbundne plantevernmidlene og deres effekter på organismer i sediment og vannfase. Arbeidet knytter seg dels til avgiftningsenzym som biomarkører hos eksponerte organismer som tanglopper, rumpetroll, sneile, meitemark,vannlopper og ørret, dels på effekter (kolonisering) på begroingsalger i førsøksrenner. Arbeidet er utført i tiden fra 1992 til og med 2002. Når det gjelder mer utførlig informasjon om resultat og oppdatert litteratur, viser vi til de respektive artiklene.
Sammendrag
Isoproturon is a herbicide which is fairly soluble in water and is considered a risk compound for leaching to surface and ground water. The fungicide metalaxyl is even more water soluble than isoproturon and can be rapidly leached from sandy soil that are low in organic matter. Transformation rates of isoproturon and metalaxyl in a silty clay loam and a sandy loam from Norway have been studied in the laboratory as well as in the field. Production of the metabolites monodesmethyl-isoproturon, didesmethyl-isoproturon and the acid-metabolite of metalaxyl were also monitored.
Sammendrag
Degradation and dissipation studies in laboratory and field were performed with isoproturon (IPU) to produce data for modelling the fate of an autumn applied pesticide in a Gleyic Podzoluvisol in Norway. Transformation rate studies of IPU in the laboratory displayed a half-life of 13 days in the topsoil (0-20 cm) and 21 days in the subsoil (20-40 cm) at 20 degrees C. The production of two major metabolites were also studied. In the field, less than 9% of the IPU applied leached further than 20 cm. The half-life of IPU in the field was 21 days.
Forfattere
Bjørn Almli Eliann Egaas Agnethe Christiansen Ole Martin Eklo Olav Lode Torsten KällqvistSammendrag
Virkning av tre soppmidler alene og i kombinasjon på glutation transferase aktivitet (GST) og cytokrom P-450 (CYP 1A1) i lever og gjeller til brun ørret (Salmo trutta)
Sammendrag
I 2001 ble 2618 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 105 prøver av matkorn. Totalt 169 ulike vareslag ble analyser for inntil 179 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,6 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 4,9 % av prøvene, hvorav 1,1 % var i norske prøver og 6,8 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.