Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Søtkirsebærproduksjonen i Sør-Afrika er prega av pioner-ånd. Dyrkarane satsar stort, men har mange utfordingar slik som klimatiske avgrensingar, redusert tilgang på rett plantemateriale og plantevern-rådgjerder, og dei manglar både offentleg støtta forskings- og utviklingsprogram og rådgjeving. Økonomisk er dette likevel interessant, sidan det vert betalt gode prisar for søtkirsebær i ein periode med lite utbod av denne vara.
Sammendrag
Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete har, hvert år siden begynnelsen av 1970-årene blitt analysert ved Frøkontrollen/Landbrukstilsynet for smitte av spireskadende sopper, hovedsakelig Fusarium, inkludert Microdochium nivale. Smitten er registrert som prosent angrepne korn i hver prøve. For å undersøke betydningen av klimaforhold i vekstsesongen for smittegrad i høsta kornavling, har årlig gjennomsnittlig smitteprosent fra 1970 til 2002 blitt sammenligna med temperatur og nedbør i mai, juni, juli og august fra disse årene. Betydning av smittegrad i såkornet året før er også undersøkt. 69% av variasjonen i smittegrad av Fusarium/M. nivale i bygg ble forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad av Fusarium/M. nivale foregående år (signifikante positive effekter), nedbør i juni og temperatur i juli (signifikante negative effekter): I havre var nedbør i juli og smittegrad foregående år ansvarlig for 59% av variasjonen og i vårhvete ble 58% av variasjonen i smittegrad forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad foregående år (signifikante positive effekter); nedbør i mai og temperatur i august (signifikante negative effekter). Det konkluderes med at nedbør i juli er viktigst for angrep av Fusarium i høste avling. I tillegg kan også smitte i såkornet (høsta foregående år) være av betydning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Næringsstofmangel hos nordmannsgran kan ofte erkendes på nålefarven. Dette videnblad giver eksempler på nålesymptomer ved mangel på kvælstof, magnesium, kalium og mangan.
Sammendrag
Det vart sprøyta fire gonger i blomstringa med Switch (cyprodinil + fludioksinil, første og tredje sprøyting) og Teldor (fenheksamid, andre og fjerde sprøyting) mot gråskimmel i jordbær (friland). Følgjande handsamingar var med i forsøket : (i) full dose alle fire sprøytingar, (ii) halv dose alle fire sprøytingar. Forsøka føregjekk i 2002 og 2003 på to lokalitetar (i Vest-Agder, med sorten Korona og Møre og Romsdal, med sorten Senga Sengana). Det var klar effekt av alle hansamingane i høve til usprøyta på angrep av gråskimmel (i alle forsøk) og avling (i tre av fire forsøk) ved hausting. Det var ingen skilnad mellom handsamingane. Ved å halvera doseringane dei to siste sprøytingane vart restmengdene halvert i høve til full dose ved alle sprøytingane. Det var ingen skilnad i restmengder mellom full dose dei to første sprøytingane + halv dose dei to siste og halv dose ved alle fire sprøytingar. Det kan konkluderast med at ei halvering av doseringa ikkje reduserer effekten av Switch og Teldor, og restmengdene i bæra ved hausting vert samtidig halvert.
Sammendrag
This paper describes the use of quantitative real-time PCR for monitoring colonization of birch wood (Betula pubescens) by the white-rot fungus Trametes versicolor in an EN113 decay experiment. The wood samples were harvested after 4, 8, 12, 16 and 20 weeks of incubation.The mass loss was in the range of 440%. Chitin and ergosterol assays were conducted for comparison. Second-order polynomial fits of the mass loss of decayed wood versus chitin, ergosterol and DNA gave correlations (r2) of 0.87, 0.61 and 0.84, respectively. Compared to the other two assays employed, real-time PCR data correlated best with the relative mass loss of decayed samples 48 weeks after inoculation, while the saturation and decline of DNA-based estimates for fungal colonization 1620 weeks after inoculation indicated that the DNA assay is not suited for quantification purposes in the late stages of decay.The impact of conversion factors, extraction efficiency, inhibitory compounds and background levels in relation to the three detection assays used is discussed.
Forfattere
Axel Schmidt Zeneli Gazmend Ari Hietala Carl Gunnar Fossdal Paal Krokene Erik Christiansen Jonathan GershenzonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magnus Karlsson Ari M. Hietala Harald Kvaalen Åke Olson Halvor Solheim Jan Stenlid Carl Gunnar FossdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Jacobs Brenda D. Wingfield Halvor Solheim Michael J. WingfieldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag