Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2020

Til dokument

Sammendrag

Grense Jakobselv ble undersøkt fra Lasarudskulpen og oppstrøms til grensemerke 312 høsten 2020 for forekomster av elvemusling. Det ble registrert 470 elvemusling like ovenfor Larauskulpen på et begrenset område. Ingen elvemuslinger ble funnet videre oppover elva. Tellingen er ikke utfyldende for bestanden på norsk side, til det er det nødvendig at grensen åpnes i området. Gjennom vannet ble det også observert mange muslinger på russisk territorium. Det ble også påvist små muslinger som ble påvist, imidlertid utgjør andelen fra 50 mm og mindre omtrent 10 % av bestanden, så reproduksjonen er svak. Det ble observert svært få vertsfisk under undersøkelsen.

Til dokument

Sammendrag

FN sier at alle land skal bruke sine egne ressurser til å produsere mat. Norge har 95 % utmark, og halvparten av dette kan gi mat til beitedyr. Det er mulig å doble kjøttproduksjonen som er basert på norske utmarksbeiter. I Nord-Norge er det mye ubenyttet utmark, og potensialet for verdiskaping i beitenæringa er stor. Sauen er et egnet beitedyr. Kjøtt fra sau og lam utgjør i dag mindre enn 10 % av nordmenns kjøttforbruk. Hvis vi skal utnytte beiteressursene bedre, må dette forbruket øke. Forbrukerne må gis innsikt i hvorfor og hvordan spise mer kjøtt basert på norske fôrressurser. Mer sau og lam på menyen betyr ikke at vi må øke totalt kjøttforbruk, men at vi må erstatte kjøtt basert på importert fôr med kjøtt produsert på eget fôrgrunnlag. Forbrukerne er i økende grad opptatt av å velge miljøvennlig og bærekraftig mat. Det er imidlertid delte oppfatninger om hvilke matvalg som er mest bærekraftig. En generell oppfatning er at kjøttforbruket må reduseres, spesielt rødt kjøtt fra sau og storfe. Det er samtidig bred enighet om at det er viktig å velge mat produsert i Norge på norske ressurser, og grasfôra kjøtt får positiv oppmerksomhet blant annet hos en rekke toneangivende kokker og matskribenter. Beitedyra bidrar til en rekke av FNs bærekraftsmål knyttet til naturressurser, samfunn og økonomi. Matproduksjon i hele landet, også høyt til fjells, langs værhard kyst og langt mot nord, er en avgjørende del av norsk matkultur –og grasspisende dyr gir livsgrunnlag for befolkningen. Dette er viktig for mange forbrukere. Et åpent kulturlandskap er også viktig for rekreasjon og friluftsliv, og ikke minst for biologisk mangfold og reiselivsnæringa. Beitedyras positive bidrag overskygges i miljødebatten av dyrenes utslipp av karbon. Det er derfor et behov for mer nyansert formidling til allmenheten. Forbrukerne leser gjerne overskriftene, og får liten innsikt i nyansene. Kunnskap og bevissthet om ulike produksjonsformer og grunnleggende biologiske forskjeller mellom dyreslag er ofte fraværende hos den allmenne forbruker. Dette skyldes at folk flest har fjernet seg fra matproduksjonen. Likevel er interessen for matens opprinnelse økende. Hensynet til både helse, dyrevelferd og miljø er viktig for flere. Mange forbrukere er derfor mottakelige for å lære mer om matproduksjon, for å kunne ta egne valg på et reflektert grunnlag. Lammekjøtt er høyt verdsatt, men det sies at det norske markedet ikke ønsker å spise sau. Høsten 2019 arrangerte NIBIO smaksverksteder i Nordland, Troms og Finnmark ved hjelp av lokale kokker og sauebønder. Kokkene fikk i oppdrag å tilberede ulike retter av de tre slaktekategoriene lam, ung sau og sau. Deltakerne fikk servert et mangfold av retter. I tillegg ble de presentert for en blindtest der kjøttet ble tilberedt på en smaksmessig nøytral måte. Resultater fra blindtestene viser at ung sau, sau og lam er vanskelig å skille. Voksen sau kan i enkelte tilfeller trenge noe lengre tilberedningstid for å bli tilstrekkelig mørt. Markedsføring, tilgjengelighet og forbrukernes opplevelse av at både sau og lam er bærekraftig og god mat, kan bidra til at beitenæringa tar større markedsandeler. Beitedyr gir også klær. Formidling av kunnskap om den norske produksjonsformen og ressursgrunnlaget er en avgjørende del av dette. Det er også av betydning å bevisstgjøre forbrukerne om at kjøttproduksjon på ulike dyreslag foregår på forskjellige måter. Dette omfatter forståelse for ulikheter mellom drøvtyggere (som sau og storfe) og énmaga dyr (som gris og kylling).

Sammendrag

When free-ranging animals encounter traffic on roads or railways, it may have fatal outcome. In Europe, collisions between vehicles and animals have increased the last 40 years, causing eco-nomic losses and serious welfare concerns. Today there is no technological solution to prevent such collisions in the rough, arctic climate that represents most parts of Norway. By using small and energy-efficient radio transmitters moulded into headcollars, researchers have now devel-oped and tested a system for warning traffic when semi-domestic reindeer are nearby the road. Tests on more than 700 reindeer over three consecutive winter seasons are promising.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten gir en vurdering av hvorvidt praktiseringen av Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-forskriften) har god måloppnåelse, om den kan realiseres på en bedre måte enn i dag og i så fall hvordan. Arbeidet bygger på litteratur- og dokumentstudier samt intervjuer av representanter for beitenæringene og landbruks- og miljøforvaltningen. Oppdraget omfatter a) en utredning av hvordan FKT-ordningen er organisert, hvilke tiltak som har mottatt støtte og omfanget av støtten som er gitt, b) en vurdering av effekten av forebyggende tiltak, effekten av tiltak som kan øke kunnskapsgrunnlaget og effekten av konfliktdempende tiltak og c) en beskrivelse og drøfting av forslag til tiltak og forskriftsendringer som kan gi forbedret måloppnåelse for FKT-forskriften samt en samfunnsøkonomisk vurdering av disse.