Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simeon Rossmann Paulina Paluchowska Zhimin Yin Erik Lysøe Mirella Ludwiczewska Marta Janiszewska S Sobkowiak Håvard Eikemo Monica Skogen Jadwiga Sliwka May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen Hans Geir Eiken Simeon Rossmann May Bente Brurberg Monica Skogen Marta Bosque Fajardo Borghild Glorvigen Toril Sagen Eklo Finn-Arne Haugen Snorre Hagen Erik LysøeSammendrag
Several aphid species pose serious treats to potato crops by causing direct damage to the plants and/or indirectly by transmitting viruses. Different morphological forms and phenotypic plasticity among aphids complicates taxonomy and identification and thus makes targeted pest management in potatoes challenging. To obtain an overview of aphids frequenting potato fields in Norway, we investigated seasonal and annual changes in aphid populations in five potato fields (58–64 °N) over a three-year period (2016–2018), using yellow pan traps. In total 2218 of the 6136 collected aphids were identified by traditional barcoding, meaning sequencing a ~ 650 fragment of the mitochondrial COI gene. This revealed 137 different species, of which 111 were identified at the species level. The remaining were identified only to the genus level, indicating potential novel species. The southernmost sampling location yielded the highest number of species and individual counts, although no clear correlations to climate factors (temperature/precipitation) was observed. Of the 111 species identified, at least 39 are potential vectors of potato virus Y (PVY) and nine species may also transmit potato virus A (PVA). Knowledge on virus vector and non-vector aphid abundance and phenology have the potential to improve pest management of potato cultivation.
Forfattere
Zahra Bitarafan Melissa Magerøy Rafael de Andrade Moral Najmeh Salehan Kristian Schmidt Nielsen Christian AndreasenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Norge har granbarkbille (Ips typographus) blitt overvåket i flere tiår. Ved å følge utviklingen i bille-bestandene kan overvåkingsprogrammet varsle skogeiere og -forvaltere når risikoen for skogskader øker, slik at det kan settes inn forebyggende tiltak. Dette kan være å prioritere hogst i bestand som er svekket av tørke eller tidligere billeangrep, å hogge granbestand plantet på områder som er bedre egnet for furu, eller å fremskynde sluttavvirkning i høyrisikobestand på god bonitet. Fangstene av granbarkbille i Sør-Norge lå i 2025 på et moderat nivå sammenlignet med gjennomsnittet for alle årene med overvåking. Fangstene gikk ned i fem av de 12 fylkene som inngår i overvåkingsprogrammet for barkbiller (Akershus inkludert Oslo, Østfold, Vestfold, Telemark og Sør-Trøndelag) og holdt seg stabile i ett fylke (Buskerud). I de seks fylkene der fangstene økte, var det enten en moderat økning (Oppland og Hedmark) eller en økning fra svært lave nivåer (Aust-Agder, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Nordland). Overvåkingssesongen 2025 startet med noe varmere og tørrere vær enn normalt i Sørøst-Norge, og dette la til rette for en tidlig billeflukt i dette området. I Midt- og Nord-Norge førte kjølig og vått vær til forsinket billeflukt og svært lave fangster i de to første fangstperiodene. I juli steg temperaturene over hele landet, samtidig som det var til dels ekstremt tørt i Midt- og Nord-Norge. Dette bidro til at fangstene var høye i den tredje fangstperioden i de tre nordligste fylkene (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland). Fylkene med de høyeste fangstene i 2025 var Telemark, Buskerud og Oppland, der billeantallet fortsatt var høyt sammenlignet med langtidsgjennomsnittet. Flere kommuner i disse fylkene hadde fangster som var høyere enn terskelverdien for moderat risiko for barkbilleskader, og i Sør-Aurdal, Etnedal og Tokke var fangstene også over grensen for høy risiko. Akkurat som i 2023 og 2024 var de høyeste fangstene konsentrert i deler av Sørøst-Norge som ble hardt rammet av et stort vindfall i november 2021. I de to kommunene som ble hardest rammet av 2021-stormen, Sør-Aurdal og Etnedal, økte billefangstene ytterligere i 2025 og nådde svært høye nivåer. En temperaturbasert utviklingsmodell antyder at det innen 30. september var varmt nok til at billene kunne ha fullført to generasjoner langs kysten i Sørøst-Norge og i lavereliggende strøk i innlandet. Modellresultatene betyr likevel ikke at to generasjoner nødvendigvis ble gjennomført i felt.
Sammendrag
In Norway, the spruce bark beetle (Ips typographus) has been monitored for several decades. By tracking beetle population levels, the monitoring program can alert forest owners about rising risks of forest damage so they can take preventive measures. In 2025, trap catches of the spruce bark beetle in southern Norway remained at a moderate level compared to the average for all the years with monitoring. Beetle numbers decreased in five of the 12 counties included in the Norwegian bark beetle monitoring program (Akershus including Oslo, Østfold, Vestfold, Telemark, and Sør-Trøndelag) and remained stable in one county (Buskerud). The six counties with increasing trap catch either showed a moderate increase (Oppland and Hedmark) or an increase from very low levels (Aust-Agder, Vest-Agder, Nord-Trøndelag, and Nordland). The 2025 monitoring season started with slightly warmer and drier conditions than normal in May in Southeastern Norway, favoring early bark beetle flight in this region. In contrast, cool and wet weather in Mid- and Northern Norway delayed beetle flight and led to very low trap catches in the first two trapping periods. In July, temperatures rose across the whole country, with extreme drought developing in parts of Mid- and Northern Norway. This contributed to high trap catches in the third trapping period in the three northernmost counties (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag and Nordland). The highest trap catches in 2025 were recorded in Telemark, Buskerud, and Oppland, where beetle numbers remained high compared to the long-term average. Several municipalities in these counties exceeded the trap catch threshold for moderate risk of bark beetle damage, and Sør-Aurdal, Etnedal, and Tokke also exceeded the high-risk threshold. As in 2023 and 2024, the highest trap catches were concentrated in regions of Southeastern Norway that were heavily affected by a major windthrow in November 2021. In the two municipalities that were hit the hardest by the 2021 storm, Sør-Aurdal and Etnedal, trap catches continued to increase in 2025 and reached very high levels. A temperature-based development model suggests that by September 30, conditions were warm enough for the beetles to complete two generations in areas along the southeastern coast and in low-lying inland valleys. However, the model results do not necessarily mean that two generations actually occurred in the field.
Forfattere
Volkmar Timmermann Henrik Antzée-Hyllseth Isabella Børja Nicholas Clarke Jostein Gohli Paal Krokene Christian Kuehne Torstein Kvamme Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Ole Jakob Bae Næss Joyce Machado Nunes Romeiro Sverre Solberg Arvid Svensson Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skog dekker nærmere 40 % av Norges landareal. Skogene bidrar til karbonbinding både over og under bakken, forsyner oss med råvarer, spiller en viktig rolle for friluftslivet og er leveområdet for utallige arter. Skogens viktige rolle som leverandør av slike økosystemtjenester forutsetter imidlertid et intakt skogøkosystem, en god skoghelse og en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost, snø og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget og spredningen av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Uansett hvilke utfordringer skogen står overfor, er det viktig med langsiktige skogovervåkingsprogrammer for å kunne oppdage endringer og iverksette tiltak mot truslene. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2024 og trender over tid for følgende temaer: 1. Landsrepresentativ skogovervåking; 2. Intensiv skogovervåking; 3. Barkbilleovervåkingen 2024: Fortsatt høye fangster i stormrammede områder; 4. Overvåking av fremmede trelevende insekter; 5. Almesyken sprer seg til nye områder; 6. Overvåking av askas naturlige foryngelse i skog angrepet av askeskuddsyke; 7. Andre spesielle skogskader i 2024.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lokaliteter for vurdering av historisk korrosjon: Tre lokaliteter anses som egnet for korrosjonsvurdering på grunn av kjent alder og eksponering: Mjøsbrua (åpnet 1985), stupetårnet i Hamar (åpnet 2015) og Mengshol fergeleie (bygget ca. 1950). Disse gir gode grunnlag for overvåking og sammenligning av korrosjonsutvikling, mens andre lokaliteter har usikkerheter knyttet til alder og vedlikehold. Mikrobiologiske funn av jernoksiderende og jernreduserende bakterier i Mjøsa: DNA-analyser av prøver fra stål og vann avdekket et bredt spekter av bakterier med jernmetabolisme. Blant jernoksiderende bakterier ble Gallionella capsiferriformans og Ferrigenium kumadai funnet, mens jernreduserende bakterier inkluderte Geotalea uraniireducens, Anaeromyxobacter dehalogenans, Geopsychrobacter electrodiphilus og flere Rhodoferax-arter. Prøver tatt i juli 2025 viste flere arter enn tidligere prøvetaking i februar, noe som kan skyldes sesongvariasjon eller metodiske forbedringer. Bakterier ble funnet både på metalloverflater og i vannmassene, noe som indikerer kolonisering av ulike mikrohabitater. Resultatene gir innsikt i bakteriesamfunnenes rolle i MIC og viktigheten av biofilm i korrosjonsprosesser.
Forfattere
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Kristian Prydz Volha Shapaval Tage Thorstensen Anne-Marthe Ganes Jevnaker Ville Erling SipinenSammendrag
Genetically modified soybean MON 94637 was developed through Agrobacterium tumefaciens mediated transformation of soybean tissue to express Cry1A.2 and Cry1B.2 proteins conferring resistance to lepidopteran (order of butterflies and moths) pests. The scientific documentation provided in the application for soybean MON 94637 is adequate for risk assessment, and in accordance with EFSA guidance on risk assessment of genetically modified plants for use in food or feed. The VKM GMO panel does not consider the introduced modifications in soybean MON 94637 to imply potential specific health or environmental risks in Norway, compared to EU-countries