Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Det foreslås at prosedyren for kapasitetsberegning av biologisk klosetter i henhold til Miljømerking av avløpsfrie klosetter forenkles. Kapasiteten til å fordampe vann (væskekapasiteten) måles ved å fylle klosettet med fuktig torv, belaste det med kunstig urin og måle endring i klosettets totalvekt eller volumendring av væske i klosettet. Faststoffkapasiteten vurderes ut fra målinger av lagringsvolumet av fast avfall (torv) og derav beregnet oppholdstid. Forslaget medfører en reduksjon i kostnadene med testing av klosettene på i størrelsesorden 40%. Dette vil antakelig gjøre testen mer attraktiv for produsentene og få flere biologiske klosetter kvalitetsmerket.

Sammendrag

Erosjon og næringsstofftap overvåkes i en rekke mindre nedbørfelter som representerer ulik jordbruksdrift, klima og jordsmonn i Norge. Overvåkingsprogammet ble satt i gang 1992, men en del av nedbørfeltene har målinger fra midten av 80-tallet. Programmet omfatter overvåking i jordbruksbekker og jordbrukspåvirkede innsjøer. Erosjon og næringsstofftap til jordbruksbekker er beregnet for agrohydrologiske år, 1. mai– 30. april. Året 2000/2001 var preget av store forskjeller mellom ulike deler av landet. Det var mye nedbør på sør- og østlandet med generelt høye tap av næringsstoffer og suspendert stoff til jordbruksbekkene. Høsten 2000 var det spesielt mye nedbør og stor avrenning. Det ble registrert årlige nitrogentap i Vasshaglona på ca 16 kg N/dekar og fra Grimestadbekkens nedbørfelt var tapet på 10 kg N/dekar. Fra Kolstad- og Skuterudbekkens nedbørfelter var det ca 7 kg/dekar i nitrogentap. Derimot var det i Trøndelag og Nord-Norge lite nedbør og nitrogentapene var lave fra både Hotrankanalen og Naurstadbekkens nedbørfelter (hhv. 1 og 2 kg N/dekar). Ekstreme fosfortap ble registrert fra Vasshaglonas nedbørfelt (3000 g/dekar). Grimestadbekkens nedbørfelt hadde samme store fosfortap som i året 1999/00 (1300 g/dekar). I kornfeltene i Akershus og på Hedmarken varierte fosfortapet 120-570 g/dekar, mens fosfortapene fra Hotrankanalen og Naurstadbekkens nedbørfelter var noe mindre enn tidligere (100-350 g/dekar). Jordtapene var også ekstremt store på sør- og østlandet i 2000/01. Det ble målt på 900 kg SS/dekar i Grimestadbekken og 700 kg/dekar i Vasshaglona. I Skuterud- og Mørdrebekken var jordtapet hhv. 300 og 260 kg/dekar, mens det i Naurstadbekken og Hotrankanalen var lave jordtap på hhv. 43 og 14 kg/dekar. Vannkvaliteten i jordbrukspåvirkede innsjøer ble i 2000 klassifisert i intervallet mindre god til meget dårlig.

2000

Sammendrag

A small number of measuring points may inflict a bias on the characterisation of flow and transport based on field experiments in the unsaturated zone. Simulation of pure advective transport of a Gaussian plume through a setup of 30 regularly placed measuring points revealed regular temporal fluctuations about the real spatial moments. An irregular setup predicted both irregular fluctuations and larger discrepancies from the real value. From these considerations, a regular setup is recommended. Spatial moments were sensitive to the plume size relative to the distance between individual measuring points. To reduce prediction errors of the variance, the distance between the measuring points should be less than twice the standard deviation of the examined plume. The total size of the setup should cover several standard deviations of the plume to avoid mass being lost from the monitored area. Numerical simulations of a dispersing plume (comparing calculations based on 9000 nodes with 30 measuring points) revealed that vertical and horizontal centres of mass were predicted well at all degrees of heterogeneity, and the same was the case for horizontal variances. Vertical variances were more susceptible to prediction errors, but estimates were of the same order of magnitude as the real values.