Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
NILF legger med dette notatet fram sin første noe bredere analyse av driftsøkonomien i samdriftene i norsk melkeproduksjon. I notatet presenterer vi resultater fra en undersøkelse av samdrifter i 2005. Vi ser både på hvordan samdriftene er organisert og motivasjonen for melkeprodusentene til å gå inn i samdrift. Hovedvekten er likevel lagt på å presentere informasjon om innsats og utbytte i samdriftene. Spørsmålet er hvor godt resultat samdriftene oppnår sammenlignet med andre melkebruk. Samdrift i melkeproduksjon er definert som samarbeid om felles melkeproduksjon på helårsbasis. Før oppstart må det søkes om godkjenning hos Statens landbruksforvaltning som har ansvaret for kvoteordningen for melk. Det er tidligere gjort lite for å få oversikt over de økonomiske forhold på samdriftsbruk. Det som er gjort, er i hovedsak spørreundersøkelser hos samdriftsdeltakere hvor det ble spurt om forhold knytte til samdrift og melkeproduksjon, men hvor den økonomiske situasjonen ikke ble berørt. I den grad økonomien er belyst, er dette oftest basert på kalkyler.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Este informe explora como fueron aplicadas por la Unión Europea la equivalencia y el reconocimiento mutuo para facilitar el comercio. Por haber estado internacionalmente a la vanguardia en el empleo de estos instrumentos, tanto para su mercado interior como para sus relaciones comerciales externas, la experiencia de la UE es de particular interés. El informe incluye un mapeo empírico de la experiencia de la UE en la aplicación, como instrumentos de facilitación comercial de la equivalencia y del reconocimiento mutuo. El objetivo perseguido es una mayor comprensión de la importancia y relevancia de estas herramientas en un contexto global ampliado, particularmente para el comercio de los alimentos. Basado en estas experiencias se destacan, además, algunos de los desafíos que al emplearlas enfrentan los países permitiendo alguna evaluación tanto de las posibilidades como de las dificultades para alcanzar la facilitación del comercio con estos medios. En el capítulo 2 se incluyen algunos de los enfoques reglamentarios seguidos por la UE en sus intentos para alcanzar su mercado interior, desde la adopción de normativa común al reconocimiento mutuo y el programa de «Mejor Reglamentación» incluido en la estrategia de Lisboa. En el capítulo 3 se discuten las reglas de la UE para las relaciones con terceros países. Adicionalmente, se exploran algunos de los acuerdos de equivalencia y de reconocimiento mutuo de la UE. Se señalan, también, las determinaciones unidireccionales de equivalencia incluidas en las medidas de la UE para la importación de alimentos ecológicos y productos de la pesca. El capítulo 4 presenta los trabajos y posiciones sobre equivalencia y reconocimiento mutuo sostenidos por la UE en la OMC y en la Comisión del Codex Alimentarius. El capítulo 5 incluye una evaluación de la experiencia de la UE con el reconocimiento mutuo y la equivalencia. Finalmente, en el capítulo 6 se presentan algunas conclusiones y consideraciones finales. […]
Sammendrag
Ulike naturlige forutsetninger, tilgang på arbeidskraft og politiske rammebetingelser har bidratt til at Chile har en kostnads- og markedsmessig fordel, Norge et stort vekstpotensial og ledende teknologimiljø, og Skottland visse markedsprivilegier, men begrenset vekstpotensial. Den overveiende delen av disse forskjellene i akvakulturens konkurranseevne skyldes naturgitte og alminnelige markedsforhold. Det er likevel betydelige forskjeller i sektorpolitikken. Norsk fiskerisektor inklusive havbruk står utenfor det integrerte europeiske markedsområdet i EU og norsk politikk prioriterer regional fordeling og nasjonale strukturelle mål. Chile og Storbritannia satser på internasjonal markedsintegrasjon med lite rom for fordelingshensyn i sektorpolitikken. Norsk akvakulturpolitikk er rik på mål og virkemidler som må sees i sammenheng. Det er betydelig gjensidig avhengighet mellom ulike deler av politikken. En særnorsk markedspolitikk og regionalpolitiske prioriteringer står sentralt og medfører at norsk akvakulturpolitikk er relativt komplisert og dermed sannsynligvis noe mindre forutsigbar enn politikken i konkurrentlandene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette notatet har flere formål og mange problemstillinger er forsøkt besvart. Et hovedformål er å beskrive de metoder som nyttes for å definere og måle det som kalles tilleggsnæringer og annen næring på gardsbruk. Videre er det et ønske å kunne gi opplysninger om hvor utbredt slike aktiviteter er, hva de omfatter og sammenhenger mellom slike aktiviteter og andre aktiviteter på gardsbrukene. Dessuten antyder notatet også noen temaforslag for videre studier knyttet til slik næringsaktivitet. Tilleggsnæring er i notatet definert som næringsaktivitet på gardsbruk- /landbrukseiendom som drives i tillegg til eller ved siden av tradisjonelt jord- og skogbruk, hvor en eller flere av brukets landbruksressurser (areal, bygninger, maskiner og landbruksråvarer) inngår og er nødvendig som faktorinnsats i produksjonen. Annen næring er annen næringsvirksomhet enn jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, hvor det ikke benyttes og er behov for landbruksressurser som innsatsfaktor i produksjonen. Notatet tar utgangspunkt i NILFs driftsgranskinger, som dekker såkalte yrkesmessig drevne gardsbruk. Utvalget til granskingene gjøres blant de ca. 35 000 største av de ca. 50 000 brukene som mottar produksjonstilskudd i jordbruket. Fra og med regnskapsåret 2005 ble det utviklet et nytt registreringsopplegg for tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet i driftsgranskingene. […]