Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Sammendrag

Vassdrag i jordbruksdominerte nedbørfelt kan være sterkt påvirket av næringsstoffer fra jordbruksdrift, men også fra andre kilder som spredt avløp. For å redusere tilførslene er det nødvendig å vite hvilke kilder som bidrar og hvilke tiltak som gir effektiv reduksjon i tilførslene. I dette prosjektet har vi utarbeidet et kilderegnskap for fosfor og presentert tiltak og tiltakseffekter for to jordbruksdominerte nedbørfelt i Trøndelag (Hotranvassdraget i Levanger kommune og Langbekken-Brubakkbekken i Melhus kommune). Denne rapporten presenterer metoder og resultater for kilderegnskap og tiltakseffekter for nedbørfeltet til Langbekken-Brubakkbekken. Delrapport 1 presenterer tilsvarende arbeid gjort for Hotranvassdraget. Rapportene er delvis finansiert med regionale utviklingsmidler gjennom Trøndelag fylkeskommune.

Sammendrag

Vassdrag i jordbruksdominerte nedbørfelt kan være sterkt påvirket av næringsstoffer fra jordbruksdrift, men også fra andre kilder som spredt avløp. For å redusere tilførslene er det nødvendig å vite hvilke kilder som bidrar og hvilke tiltak som gir effektiv reduksjon i tilførslene. I dette prosjektet har vi utarbeidet et kilderegnskap for fosfor og presentert tiltak og tiltakseffekter for to jordbruksdominerte nedbørfelt i Trøndelag (Hotranvassdraget i Levanger kommune og Langbekken-Brubakkbekken i Melhus kommune). Denne rapporten presenterer metoder og resultater for kilderegnskap og tiltakseffekter for nedbørfeltet til Hotranvassdraget. Delrapport 2 presenterer tilsvarende arbeid gjort for Langbekken-Brubakkbekken. Rapportene er delvis finansiert med regionale utviklingsmidler gjennom Trøndelag fylkeskommune.

Sammendrag

Nedbørfeltet Hadeland består av flere mindre bekker og elver som renner ut i Randsfjorden. Det er preget av kalksjøer og stor andel jordbruksareal. Flertallet av kalksjøene på Hadeland har utfordringer med eutrofiering som følge av forhøyede næringsstofftilførsler. Formålet med denne rapporten er å gi en metodebeskrivelse med oppsummering av resultater for fem faktaark (vedlegg til denne rapporten), ett for hver av nedbørfeltene Askjumbekken, Vangselva, Grymyrbekken, Sløvikselva og Vigga. Tilførsler av totalfosfor til de fem elvene er dominert av arealavrenning fra jordbruksarealer og utslipp fra avløp. Tiltak som vil ha umiddelbar effekt på tilførslene omfatter blant annet oppgradering av private avløpsløsninger, overvintring i stubb på jordbruksarealer, grasdekte vannveier og kantsoner, og etablering av fangdammer. På lengre sikt er redusert gjødsling med fosfor også et viktig tiltak.

Til dokument

Sammendrag

Aims Root traits associated with resource foraging, including fine-root branching intensity, root hair, and mycorrhiza, may change in soils that vary in rock fragment content (RFC), while how these traits covary at the level of individual root branching order is largely unknown. Methods We subjected two xerophytic species, Artemisia vestita (subshrub) and Bauhinia brachycarpa (shrub), to increasing RFC gradients (0%, 25%, 50%, and 75%, v v− 1) in an arid environment and measured fine-root traits related to resource foraging. Results Root hair density and mycorrhizal colonization of both species decreased with increasing root order, but increased in third- or fourth-order roots at high RFCs (50% or 75%) compared to low RFCs. The two species tend to produce more root hairs than mycorrhizas under the high RFCs. For both species, root hair density and mycorrhizal colonization intensity were negatively correlated with root length and root diameter across root order and RFCs. Rockiness reduced root branching intensity in both species comparing with rock-free soil. At the same level of RFC, A. vestita had thicker roots and lower branching intensity than B. brachycarpa and tended to produce more root hairs. Conclusion Our results suggest the high RFC soil conditions stimulated greater foraging functions in higher root orders. We found evidence for a greater investment in root hairs and mycorrhizal symbioses as opposed to building an extensive root system in rocky soils. The two species studied, A. vestita and B. brachycarpa, took different approaches to foraging in the rocky soil through distinctive trait syndromes of fine-root components.

Til dokument

Sammendrag

Climate-smart sustainable management of agricultural soil is critical to improve soil health, enhance food and water security, contribute to climate change mitigation and adaptation, biodiversity preservation, and improve human health and wellbeing. The European Joint Programme for Soil (EJP SOIL) started in 2020 with the aim to significantly improve soil management knowledge and create a sustainable and integrated European soil research system. EJP SOIL involves more than 350 scientists across 24 Countries and has been addressing multiple aspects associated with soil management across different European agroecosystems. This study summarizes the key findings of stakeholder consultations conducted at the national level across 20 countries with the aim to identify important barriers and challenges currently affecting soil knowledge but also assess opportunities to overcome these obstacles. Our findings demonstrate that there is significant room for improvement in terms of knowledge production, dissemination and adoption. Among the most important barriers identified by consulted stakeholders are technical, political, social and economic obstacles, which strongly limit the development and full exploitation of the outcomes of soil research. The main soil challenge across consulted member states remains to improve soil organic matter and peat soil conservation while soil water storage capacity is a key challenge in Southern Europe. Findings from this study clearly suggest that going forward climate-smart sustainable soil management will benefit from (1) increases in research funding, (2) the maintenance and valorisation of long-term (field) experiments, (3) the creation of knowledge sharing networks and interlinked national and European infrastructures, and (4) the development of regionally-tailored soil management strategies. All the above-mentioned interventions can contribute to the creation of healthy, resilient and sustainable soil ecosystems across Europe.