Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Ivar SamsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Goul Thomsen Christian Nellemann Tore Frogner A. Henriksen Stein Tomter Jan MulderSammendrag
Årringtilvekst, gitt ved gjennomsnittlig bredde av de siste fem årringene, for granskog i Sør-Norge ble undersøkt i forhold til overskridelse av modellerte tålegrenser for jord (MAGIC), bonitet, hogstklasse, apriltemperatur, nedbørsunderskudd, samt bestandstetthet (grunnflate) på over 2200 flater. Det ble undersøkt om forekomsten av skog med relativ lav tilvekst kunne relateres geografisk til områder med overskridelser av modellerte tålegrenser. Undersøkelsen viste at det var en geografsk gruppering av flater med overskridelse av modellerte tålegrenser i Sørøst-Norge. Innen dette området var frekvensen av flater med relativ lav tilvekst (nedre kvartil) signifikant høyere enn forventet ut fra apriltemperatur, hogstklasse og bonitetsfordeling. Denne fordelingen kunne ikke forklares utfra forskjeller i bestandstetthet, alder, vegetasjonstype eller nedbørsunderskudd, hverken mellom områder eller mellom bestand. Størsteparten av flatene med overskridelser av modellerte tålegrenser forekom i klimasonen med lengst vekstsesong, men med størst forurensningsbelastning. Innen denne sonen var frekvensen av flater med relativ lav tilvekst positivt korrelert til overskridelser av modellerte tålegrenser. Skog med lav tilvekst hadde også signifikant lavere observert kronetetthet sammenlignet med skogen ellers. Det var betydelig lavere næringsstatus i skogsjord for områder med overskridelse av modellerte tålegrenser, spesielt for Ca og Mg. Undersøkelsen konkluderer med at det er et geografisk sammenfall mellom overskridelser av modellerte tålegrenser, frekvensen av flater med relativ lav tilvekst og relativ lav kronetetthet i områder av Sør-Norge. Området med lavere tilvekst og kronetetthet enn forventet samsvarer geografisk med andre undersøkelser, som har påvist fiskedød, jord- og vannforsuring, samt relativ lav kronetetthet i disse områdene.
Forfattere
Anders LönneborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport/avhandling – Egenskaper hos trevirke av sitkagran. Et litteraturstudium
Knut Magnar Sandland
Forfattere
Knut Magnar SandlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Denne rapporten presenterer utviklingen av kronetetthet, kronefarge, konglemengde, skader og avdøing for 41000 trær fordelt på 747 flater, hovedsakelig med gran, spredt over hele Norge for perioden 1988-95. Dette arbeidet inngår i overvåkingsprogram for skogskader, som har til formål å avdekke eventuelle effekter av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Årets resultater viser klare endringer fra i fjor. Kronetettheten fortsetter sin jevne, svake nedgang, mens omfanget av gul misfarging har avtatt sterkt, og konglemengden har vært stor. Resultatene tyder på at trærne siden i fjor har kvittet seg med gule barnåler og framsto i år som mer utglisnet, men grønnere. Avdøingen har vært lav, men noe høyere enn i tidligere år. Disse forholdene er dekkende for så godt som hele landet, men har likevel vært mest tydelig i gammel granskog på Østlandet.
Forfattere
B. Långstrøm Claes Hellqvist Halvor Solheim Rolf Gref François LieutierSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine Aulstad Sogn Arne Olav Stuanes Gunnar AbrahamsenSammendrag
Akkumulering av nitrogen (N) er en kritisk parameter for beregning av tålegrenser for N i skog. I mangel av gode data for beregning av N-akkumulering foreslo Grennfelt & Thörnelöf (1992) å beregne en gjennomsnittlig N-akkumuleringshastighet siden siste istid ved å ta utgangspunkt i dagens N-innhold i jord og dividere med antall år etter siste istid. I denne utredningen ble den forslåtte metoden benyttet på et stort tallmateriale fra ulike jordsmonn i skog i Norge (NIJOS overvåkningsdata). De beregnede verdiene ble videre sammenlignet med mer kortsiktige akkumuleringsberegninger gjort på grunnlag av data fra SFTs overvåkningsprogram, skoggjødslingsforsøk, og annen N-forskning som f.eks. NITREX.Ved å ta utgangspunkt i dagens N-innhold i jord og dividere med antall år siden siste istid, ble en gjennomsnittlig N-akkumuleringshastighet for ulike jordsmonn i skog i Norge beregnet til å ligge i intervallet 0,03-0,17 g N/m2xår. Estimatet skilte ikke mellom eventuell forskjell i N-akkumuleringshastighet i ulike typer jordsmonn, eller i jord i ulike skogsøkosystem (barskog/bjørkeskog). Estimert N-akkumuleringshastighet var imidlertid signifikant høyere i jord med C:N<25 enn i jord med C:N(25. Ved vurdering av ulike typer data og ulike beregningsmetoder, ble N-akkumuleringshastigheter beregnet på grunnlag av data fra skoggjødslingsforsøkene, samt resultatene fra de detaljerte inn-ut budsjettene for forsøksfeltene Nordmoen og Birkenes, ansett som de mest pålitelige. På grunnlag av beregningene utført i denne utredningen anbefales verdier for gjennomsnittlig N-akkumuleringshastigheten i intervallet 0,2-1,7 g N/m2xår for nordlige skogsøkosystem i N-avsetningsregime tilsvarende det i de moderat til høyest belastede områdene i Sverige og Norge i dag.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag