Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Due to the limited resources of fossil fuels and the need to mitigate climate change, energy utilisation for all human activity has to be improved. The objective of this study was to analyse the correlation between energy intensity on dairy farms and production mode, to examine the influence of machinery and buildings on energy intensity, and to find production related solutions for conventional and organic dairy farms to reduce energy intensity. Data from ten conventional and ten organic commercial dairy farms in Norway from 2010 to 2012 were used to calculate the amount of embodied energy as the sum of primary energy used for production of inputs from cradle-to-farm gates using a life cycle assessment (LCA) approach. Energy intensities of dairy farms were used to show the amount of embodied energy needed to produce the inputs per metabolizable energy in the output. Energy intensities allow to easily point out the contribution of different inputs. The results showed that organic farms produced milk and meat with lower energy intensities on average than the conventional ones. On conventional farms, the energy intensity on all inputs was 2.6 ± 0.4 (MJMJ?1) and on organic farms it was significantly lower at 2.1 ± 0.3 (MJ MJ?1). On conventional farms, machinery and buildings contributed 18% ± 4%, on organic farms 29% ± 4% to the overall energy use. The high relative contribution of machinery and buildings to the overall energy consumption underlines the importance of considering them when developing solutions to reduce energy consumption in dairy production. For conventional and organic dairy farms, different strategies are recommend to reduce the energy intensity on all inputs. Conventional farms can reduce energy intensity by reducing the tractor weight and on most of them, it should be possible to reduce the use of nitrogen fertilisers without reducing yields. On organic dairy farms, energy intensity can be reduced by reducing embodied energy in barns and increasing yields. The embodied energy in existing barns can be reduced by a higher milk production per cow and by a longer use of the barns than the estimated lifetime. In the long run, new barns should be built with a lower amount of embodied energy. The high variation of energy intensity on all inputs from 1.6 to 3.3 (MJ MJ?1) (corresponding to the energy use of 4.5e9.3 MJ kg-1 milk) found on the 20 farms shows a potential for producing milk and meat with lower energy intensity on many farms. Based on the results, separate recommendations were provided for conventional and organic farms for reducing energy intensity.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrene 2015 og 2016 vegetasjonskartlegging av deler av Romedal- og Stange og almenninger i Stange kommune. Samla areal var 158 km². Hele området ligger i barskog med aktivt skogbruk. Kartlegginga er gjort etter instruks for vegetasjonskartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laga vegetasjonskart og to avleda temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og deres fordeling i området. Det er gitt en vurdering av beiteverdi og beitekapasitet. The vegetation types over a total of 158 km2 in Stange municipality have been mapped according to the methodology for vegetation mapping (scale 1:20 000 - 50 000). The whole area is in the coniferous forest, with active forestry. A vegetation map have been produced, from which two different thematic maps have been derived. This report describes the methodology and gives a detailed description of the registered vegetation types and their distribution in the area. Further, a description of other information which could be derived from the vegetation map is provided, with emphasis on grazing conditions for domestic animals.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har vegetasjonskartlagt 370 km² i Tolga østfjell i Tolga kommune. 66% av arealet er over skoggrensa opp til 1606 moh., resten i subalpin sone og barskogregionen.Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laga vegetasjonskart og to avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har vegetasjonskartlagt 78 km² i Øye i Vang kommune. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laga vegetasjonskart og to avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har vegetasjonskartlagt 96 km² på nordsida av Heidal i Sel kommune. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har vegetasjonskartlagt 152 km² på Øyerfjellet i Øyer kommune. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag