Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tomas Persson Mats Höglind Sigridur Dalmannsdottir Marit Jørgensen Odd Arne Rognli Liv ØstremSammendrag
KORT OM KLIMAFRAMSKRIVNINGER I NORGE. Klimaet i Norge er i endring og klimaframskrivinger fram mot 2100 viser økende middeltemperatur og nedbør stort sett over hele Norge. Temperaturøkningen er forventet størst nord i landet og større om vinteren enn om sommeren. Årsnedbøren vil også øke mest i nord. I tillegg vil variasjonen i både temperatur og nedbør øke framover, og dette gir økt risiko for ekstremvær. Nedbørsendringen mellom årstider varierer mye mellom de ulike klimaframskrivningene...
Sammendrag
I Norge er det betydelige variasjoner i vær og klima mellom og innen ulike landsdeler. Temperaturene er høyere sammenliknet med andre områder på samme breddegrader på grunn av gunstige luft- og havstrømmer. Forholdene for kornproduksjon er likevel marginale, siden vekstsesongen er kort og relativt våt, noe som fører til et relativt lavt avlingsnivå. I følge klimamodellene er Norge blant de få områdene i Europa der en forventer en positiv effekt av klimaendringer på planteproduksjonen, men økt nedbør og mer ekstremvær er utfordringer som må håndteres.
Forfattere
Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Bladfaks er et varig og tørkesterkt fôrgras med kraftig utløperdanning. Viktige artskjennetegn er blad som er rullet i knoppleie, bladslire som er tynt behåret og lukket nesten helt opp til kragen, og et karakteristisk W-merke i bladplatene. Bladfaks er naturlig tilpasset kontinentale områder med kalde vintre og varme somre, så som Russland, Ukraina og prærie-områdene i USA og Canada. I Norge dyrkes bladfaks først og fremst i fjell- og dalbygdene på Østlandet, ikke minst i de tørre områdene i øvre Gudbrandsdalen / Ottadalen. Men på sandjord er bladfaks populær også i andre landsdeler, for eksempel i Nordland og indre fjordstrøk på Vestlandet.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Engrapp (Poa pratensis L.) er et flerårig, vintersterkt bladgras med god gjenvekstevne. Arten har underjordiske stengelutløpere (rhizomer) og danner dermed en tett og slitesterk grasbunn. Av denne grunn er engrapp en viktig komponent i frøblandinger til beite, ferdigplen, fotballbaner og andre grasarealer med mye slitasje. Engrapp er treg i etableringsfasen og tåler dårlig klipping under 2 cm, men den er hardfør og varig. Ved avbeiting på et tidlig stadium er den en ypperlig fôrplante.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Er et tuedannende gras med god gjenvekstevne. Etter timotei er engsvingel den viktigste arten i norsk eng- og beitedyrking. Årlig frøbehov er ca. 400 tonn. Det avles i dag frø av fem ulike sorter. Disse er ’Fure’, ‘SW Minto’,’Norild’, Vinjar’ og ‘Vestar’. 'Norild' er en vinterherdig sort (godkjent i 2001) som er hovedsort for fjellregionen og de sentrale og nordlige deler av landet. På sikt er det tenkt at ‘Vinjar’, som ble godkjent i 2012 og frøhøstet for første gang i 2015, skal erstatte ‘Norild’. På Vestlandet og i lavlandet i Sør-Norge har ’Fure’ (godkjent i 1989) vært hovedsort de siste 25 åra, men nå har den svenske sorten SW Minto (godkjent 2008) overtatt «denne tronen». SW Minto er mye lik Fure, men med tendens til noe bedre overvintring og varighet. Den nyeste sørlige sorten, ‘Vestar’, som ble godkjent i 2013 og frøhøstet for første gang i 2016, vil trolig med tida overta for ‘Fure’ og ‘SW Minto’.