Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kalvedødelighet rundt fødsel, kalvingsvansker og samla kjøttproduksjon hos kyr med enkling og tvillingfødsler ble undersøkt i en ammekubesetning i perioden 2005-2019. Dyra var Hereford og Limousin og krysninger mellom disse. Det var i alt 782 enklingfødsler og 40 tvillingfødsler, og tvillingfrekvensen var i middel 4,9 % for hele perioden. Det var ikke signifikant forskjell i kalvedødelighet ved enkling- og tvillingfødsler hos kviger (7,8 % og 21,4 %), men signifikant forskjell hos kyr (1,1 % og 13,6 %.). Det var ingen signifikant forskjell mellom enkling og tvilling hos kukalver, men signifikant forskjell hos oksekalver. Det var stor og signifikant forskjell i forekomsten av kalvingsvansker hos kyr og kviger (7,9 % og 35,0 %) og signifikant forskjell mellom enkling- og tvillingfødsler (12,5 % og 25,0 %). Hos kyr ble det funnet signifikant større andel tomme kyr etter tvillingfødsler enn enklingfødsler (26,9 % og 11,3 %) Studien av slaktevekter og slakteopplysninger er basert på info fra 362 enkelfødte kalver og 39 tvillingkalver. Det var ingen signifikant forskjell i middel slaktevekt for kviger og okser mellom enkeltfødte og tvillingfødte dyr. Tvillingokser var 14,2 kg tyngre enn enkeltfødte okser, mens tvillingkviger var 11,7 kg lettere enn enkeltfødte kviger, og det var signifikant samspill i slaktevekt mellom kjønn og enkling/tvilling. Det var ingen signifikante forskjeller mellom enklinger og tvillinger i slakteklasse eller fettklasse. Den relativt lange tida fra avvenning til slakting synes å gi tvillingkalver mulighet til å kompensere for lavere fødselsvekt og lavere forventa vekt ved avvenning. Tvillingmødre avvente 73,5 % flere kalver enn kyr med enklinger (1,70 mot 0,98 kalver), og dette resulterte i 74,7 % større samla slaktevekt og 75,7 % større slakteverdi hos disse kyrne. Muligheter for å øke tvillingfrekvensen hos kyr og noen dyreetiske, ressursmessige og miljømessige forhold omkring tvillingfødsler er diskutert.
Forfattere
Günter Blöschl Marc F.P. Bierkens Antonio Chambel Christophe Cudennec Georgia Destouni Aldo Fiori James W. Kirchner Jeffrey J. McDonnell Hubert H.G. Savenije Murugesu Sivapalan Christine Stumpp Elena Toth Elena Volpi Gemma Carr Claire Lupton Josè Salinas Borbála Széles Alberto Viglione Hafzullah Aksoy Scott T. Allen Anam Amin Vazken Andréassian Berit Arheimer Santosh Aryal Victor Baker Earl Bardsley Marlies H. Barendrecht Alena Bartosova Okke Batelaan Wouter R. Berghuijs Keith Beven Theresa Blume Thom Bogaard Pablo de Amorim Borges Michael E. Böttcher Gilles Boulet Korbinian Breinl Mitja Brilly Luca Brocca Wouter Buytaert Attilio Castellarin Andrea Castelletti Xiaohong Chen Yangbo Chen Yuanfang Chen Peter Chifflard Annette Dathe Holger Lange Jacob Sebastian Haugaard Mernild Thomas Skaugen Ingelin SteinslandSammendrag
This paper is the outcome of a community initiative to identify major unsolved scientific problems in hydrology motivated by a need for stronger harmonisation of research efforts. The procedure involved a public consultation through online media, followed by two workshops through which a large number of potential science questions were collated, prioritised, and synthesised. In spite of the diversity of the participants (230 scientists in total), the process revealed much about community priorities and the state of our science: a preference for continuity in research questions rather than radical departures or redirections from past and current work. Questions remain focused on the process-based understanding of hydrological variability and causality at all space and time scales. Increased attention to environmental change drives a new emphasis on understanding how change propagates across interfaces within the hydrological system and across disciplinary boundaries. In particular, the expansion of the human footprint raises a new set of questions related to human interactions with nature and water cycle feedbacks in the context of complex water management problems. We hope that this reflection and synthesis of the 23 unsolved problems in hydrology will help guide research efforts for some years to come.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jakob GeipelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jakob GeipelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag