Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Erik Lysøe Shiori Koga Katherine Ann Gredvig Nielsen Ulrike Böcker Guro Brodal Ruth Dill-Macky Anne Kjersti Uhlen Ingerd Skow HofgaardSammendrag
The bread-making quality of wheat depends on the viscoelastic properties of the dough in which gluten proteins play an important role. The quality of gluten proteins is influenced by the genetics of the different wheat varieties and environmental factors. Occasionally, a near complete loss of gluten strength, measured as the maximum resistance towards stretching (Rmax), is observed in grain lots of Norwegian wheat. It is hypothesized that the loss of gluten quality is caused by degradation of gluten proteins by fungal proteases. To identify fungi associated with loss of gluten strength, samples from a selection of wheat grain lots with weak gluten (n = 10, Rmax < 0.3 N) and strong gluten (n = 10, Rmax ≥ 0.6 N) was analyzed for the abundance of fungal operational taxonomic units (OTUs) using DNA metabarcoding of the nuclear ribosomal Internal Transcribed Spacer (ITS) region ITS1. The DNA quantities for a selection of fungal pathogens of wheat, and the total amount of fungal DNA, were analyzed by quantitative PCR (qPCR). The mean level of total fungal DNA was higher in grain samples with weak gluten compared to grain samples with strong gluten. Heightened quantities of DNA from fungi within the Fusarium Head Blight (FHB) complex, i.e. Fusarium avenaceum, Fusarium graminearum, Microdochium majus, and Microdochium nivale, were observed in grain samples with weak gluten compared to those with strong gluten. Microdochium majus was the dominant fungus in the samples with weak gluten. Stepwise regression modeling based on different wheat quality parameters, qPCR data, and the 35 most common OTUs revealed a significant negative association between gluten strength and three OTUs, of which the OTU identified as M. majus was the most abundant. The same analysis also revealed a significant negative relationship between gluten strength and F. avenaceum detected by qPCR, although the DNA levels of this fungus were low compared to those of M. majus. In vitro growth rate studies of a selection of FHB species showed that all the tested isolates were able to grow with gluten as a sole nitrogen source. In addition, proteins secreted by these fungi in liquid cultures were able to hydrolyze gluten substrate proteins in zymograms, confirming their capacity to secrete gluten-degrading proteases. The identification of fungi with potential to influence gluten quality can enable the development of strategies to minimize future problems with gluten strength in food-grade wheat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Belachew Asalf TadesseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette Folkedal SchjøllSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mikroplast hoper seg opp i matjord. Ingen vet hvor mye det er av den, og det finnes ikke teknologi som kan stoppe den helt. Forsker Claire Coutris på Nibio har sett på forskning på plast over hele verden. Plasten i havet har fått mye oppmerksomhet, men problemet er stort i matjord, også. Siden 1950-tallet er det produsert 8,3 milliarder tonn plast i verden. Mesteparten av den har havnet enten i naturen eller på fyllinga. Mikroplasten – partikler som er mindre enn fem millimeter store – kommer i jorda blant annet når bonden gjødsler. Når matavfall blir til biogass, så blir det igjen det som kalles «biorest». Den kan brukes som god og næringsrik gjødsel. Anleggene bruker separasjonsteknologi for å ta ut fremmedelementer i matavfallet, som glass, plast og metall. Likevel skjer det at mindre plastfragmenter fra matemballasje og annen feilsortert søppel følger med i bioresten.
Sammendrag
Biologiske kvalitetselementer er undersøkt i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i jordbruksområder på Jæren, Rogaland. Det ble funnet overraskende mange arter, og det er foreslått tiltak som kan benyttes for å oppnå godt økologisk potensiale. Det gis også råd om indikatorer og indekser som egner seg i SMVFer.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
I forbindelse med anleggsarbeider for anleggelse av nytt hovedgateløp i Bjørvika-byen, Oslo, er det igangsatt et miljøovervåkningsprogram for å dokumentere bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlag i området. Flere miljøbrønner var i drift ved oppstart, men pga. ferdigstillelse av trikketrase og vei ble flere avviklet våren 2014. Videre overvåking instrumentert med multiparametersensorer for overvåkning av temperatur, pH, ledningsevne og redokspotensialet i grunnvannet fortsatte i miljøbrønn MB4, sammen med en ny miljøbrønn (MB8) etablert i 2013. Sistnevnte hadde i tillegg oksygensensor. Logger i MB8 ble ødelagt av fuktighet slik at vi mangler data i en periode etter mai 2015 til 2016. De første 3 års overvåking i MB3, MB4, MB5 & MB7 er fremstilt i eget kapittel. De resterende år 2014 og ut måleperioden beskriver overvåkings data fra brønn MB4 og MB8. Det er kun MB4 som har dataserier i alle år. En viktig observasjon er at grunnvannet ble målt under 1 moh. i de første årene i alle aktive brønner, men steg over 1 meter fra 2014 i både MB4 og MB8. En slik økning betyr bedre bevaring av kulturlag i øvre del av boreprofilene analysert i 2010. Temperaturen til grunnvannet har ligget i underkant av 10°C. Lav jordtemperatur sammen med negative redoksverdier og lave oksygenkonsentrasjoner gir en gunstig situasjon for bevaring av kulturminner i Bjørvika. Disse resultatene og egenskapene til grunnvannet som berører resterende kulturminner over, under, eller nær brønnen indikerer gode bevaringsforhold av organisk og uorganisk materiale in Situ for regionen under og etter bygging av ny veitrase.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten oppsummerer alle årene av overvåking av kulturlag under og ved siden av et nytt bygg i kvartalet Schultz gate, Munkhaugveita, Presidentveita, Munkegata gnr/bnr 400/21, 102,129 i Trondheim. Data for overvåkingene er hentet fra jordtemperatur, jordfuktighet og redoksforhold i kulturlagene fra umettet sone. Reduserende forhold målt til -280 mV ble vist i nord profilen, mens redoksforholdene i sør profilen lå mellom +150 til +180 mV som tilsier at det ikke er tydelige oksiderende forhold. I profilen sør under nytt bygg er jordfuktigheten noe lavere sammenlignet med profilen nord. Den økte gjennom overvåkingsperioden pga. tilførsel av regnvann fra tak, Temperaturen er forholdvis lik i begge jordprofiler. Temperaturen i kulturlagene i nord profilen påvirkes litt mer av middel ute temperatur enn jordtemperaturen i kulturlagene under nytt bygg. Dette viser at nytt bygg ikke har gitt dramatisk økning i jordtemperaturen. Maksimum temperatur i perioder ute (nord profilen) er målt til 16 °C sammenlignet med kun 11 °C under nytt hus (Sør profilen). Vi kan ikke ut fra dette overvåkningsprosjektet si at nytt bygg har forverret bevaring av kulturlagene siden vi ser en økning i jordfuktigheten ved 9,3 moh. profil Sør 2014 til 2017. Overvåkingen i disse årene indikerer at nytt bygg virker stabiliserende for de underliggende kulturlagene i profil Sør
Sammendrag
Det ble påvist glykol i bare to vannprøver fra Rovebekken i 2019, i lave konsentrasjoner. En episode med stort forbruk av baneavisingsmidler i desember ga utvasking av formiat mot Rovebekken. Ved fiskeundersøkelsen ble det ikke påvist ørretunger på den øvre stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms flyplassen. Supplerende undersøkelser dokumenterte forekomst av årsyngel rett nedstrøms, og avdekket en kulvert som reduserer oppvandring av gytefisk. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2019 tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med god oksygenstatus og få påvisninger av glykol. Resultatene viser at kravene i utslippstillatelsen har blitt overholdt.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten gir oversikt over oppdaterte analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2019. Data for luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner i 2019 er vurdert sammen med tidligere data. Nye temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker viser fortsatt god prosess og sikker hygienisering gjennom 2019, også med ekstra vending. Ingen analyser av patogene mikroorganismer et utført i 2019 siden ingen kompostbatcher etter fase 2 er utført. Ingen total økning gjennom 2019 i registrering av lukt, selv om perioder i september til november med stabilt kaldt vær førte til flere hyppige registreringer. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 19 episoder i 2019, av disse 17 i sentrum av Skibotn. Antall registreringer av sterk lukt økte til 7 dager og 12 dager med svak lukt. En økning i konsentrasjoner fra ny rensedam av urenset deponisigevann analysert kvartalsvis i 2019 ble observert. Hvor god rensingen av både deponi- og kompostsigevann var i 2019 er vanskelig å vurdere. Nye analyser i 2020 vil gi oss et bedre svar på det. Vannanalyser gjennom 2019 av renset og infiltrert sigevann fra den nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller, med unntak av kobber og bor. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i elva.