Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
I denne rapporten er det vist og drøfta resultat frå ein serie proveniensforsøk med vanleg gran i Sør-Noreg. Formålet med undersøkinga var å prøve om granproveniensar frå Trøndelag og Nordland og høgt over havet på Austlandet og Sørlandet kan gje høgare juletreutbytte i låglandet i Sør-Noreg enn proveniensar som brukast i dag. Forsøksmaterialet omfattar 13 norske proveniensar, der seks var henta nordafjells og sju frå høgareliggjande strok sønnafjells, og dei to proveniensane Cv1 frå Noreg og Harz 7 frå Tyskland som kontrollar. Det var lagt ut eitt forsøksfelt i kommunane Steinkjer, Eid, Bergen, Stord, Hjelmeland, Lindesnes, Stokke og Nes i Akershus. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort ti til tolv vekstsesongar etter såing. På alle tre med høgd ein meter eller større, vart det registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans, tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet og spisse greinvinklar, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Feltet i Steinkjer fekk omfattande frostskadar dei siste åra og kunne derfor ikkje analyserast for anna enn overleving. Overlevinga var i gjennomsnitt 91 % for alle felt. Gjennomsnittleg juletreutbytte av alle overlevande tre var 55 %, med variasjon frå 33 % i Nes til 71 % i Stokke og Stord. Forskjellar i klima, markslag og topografi på vekseplassane er ein sannsynleg årsak til variasjon i juletreutbytte mellom felt. Feltet i Nes hadde flest tre med skeiv stamme, gankvist og dobbeltopp. Forskjellen i juletreutbytte mellom Stokke og Nes har ei sannsynleg forklaring i aukande frostfare innover i landet. Flyttinga av proveniensar frå nord mot sør og frå høgt over havet gav ikkje større juletreutbytte enn kontrollane. Ulik høgdevekst og ulikt greintal mellom proveniensane har ikkje gitt sikre forskjellar i juletreutbytte. Flytting frå stor høgd over havet til låglandet kan gje dårleg utbytte fordi trea får for dårleg vekst og utvikling. Ved bruk av granproveniensar til juletreplanting, bør dei same proveniensane som er tilrådd for skogproduksjon nyttast. Dette gir betre tryggleik for at trea toler klimaet på veksestaden.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Beitepress hemmer foryngelsen av barlind (Taxus baccata) i Norge Barlind forekommer i Skandinavia helt i ytterkanten av sin geografiske utbredelsen i Europa og danner i Norge sine mest nordlige populasjoner. Treslaget trenger varm sommer og mild vinter og vokser i spredte populasjoner i lavlandet langs kysten i det sørlige Norge. Det har lenge vært kjent at hjort og rådyr beiter sterkt på foryngelsen av barlind, og Genressursutvalget for skogtrær (http://www.genressurser.no/skogtrer/) initierte en kartlegging av beitetrykket. Undersøkelsen viser at beiting sterkt begrenser foryngelsen med frøplanter og at den har skadet bark og bar på trærne på et flertall av feltene som ble undersøkt. På kort sikt er ikke beitingen en trussel mot treslaget fordi trærne kan bli svært gamle. Men dersom den fortsetter på samme måte over lang tid, kan den påvirke den naturlige utbredelsen av barlind i denne nordlige utposten. En rapport fra første del av undersøkelsen er nå publisert og er tilgjengelig på http://skogforsk.pdc.no/pdf/2005/A-2005-6.pdf.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Based on field observations of leaf morphology and variation in chloroplast DNA (cpDNA) in Scandinavia, Norway has been suggested as a suture zone for elm (Ulmus glabra) from different glacial refugia. The aim of this paper was to study the geographical concordance between the maternally inherited cpDNA markers (16 populations) and the assumed polygenic and biparentally inherited leaf traits, studied in a field trial (five populations).Two cpDNA haplotypes were detected, but without geographical structure. Leaf traits showed a gradient from typical ssp. montana traits (relatively long, long tapering, absent acute lobes) in western populations to more ssp. glabra-like traits (relatively broad, short tapering, acute lobes present) in eastern and northern populations.The overall geographical concordance between haplotype distribution and leaf traits was limited, probably owing to different inheritance of cpDNA and leaf traits, but the spatial variation in leaf traits and cpDNA in a subset of common populations (n=5) was compatible with a dual migration of elm to Scandinavia. Both measures suggest a broad suture zone, covering the entire distribution of elm in Norway.The results are discussed in relation to the use of maternally inherited markers, such as cpDNA, in delimiting suture zones.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi registrerte plantenes utvikling og skader og målte høyder på 103 plantefelt med gran i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland, og på åtte kontrollfelt med flere plantepartier. Frøet kom enten fra Lyngdal frøplantasje eller lokale provenienser (bestandsfrø). Formålet var å beskrive effekter av krysningsmiljøet i frøplantasjen (ettereffekter), som er påvist i planteskoler og i forsøk, på utviklingen i plantefelt. Resultatene tyder på at tilstanden i plantefelt med planter fra lyngdalfrø og fra bestandsfrø gjennomsnittlig er noenlunde lik. Det er allikevel variasjon i resultatene både for regioner (kyst- og indre strøk) og for egenskapene som er studert. I kyststrøk er utviklingen omtrent den samme for planter fra de to gruppene, men med et litt høyere plantetall for feltene med bestandsfrø. I midtre og indre strøk er det noe bedre utvikling på feltene med planter fra bestandsfrø enn på de fra bestandsfrø. I Nordland og i høyereliggende strøk i Nord-Trøndelag har planter fra plantasjefrø klart seg like godt som lokal proveniens. Endelige konklusjoner om bruksområder for frø fra Lyngdal frøplantasje bør trekkes etter en total vurdering av alle resultater fra både tidlige tester, avkomforsøk og plantefelt.