Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gjev resultat frå registreringar i eit avkomforsøk med 179 kontrollerte krysningsfamiliar av vanleg gran. Formålet med registreringane var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av halvsyskenfamiliar til produksjon av juletre. Feltet ligg på Råum gard i Søndre Land kommune i Oppland. Krysningane bestod av 179 utvalde mødreklonar kryssa med pollenmiks frå eit utval fedreklonar. Mødreklonane omfatta 174 avlstre frå Austlandet og 5 avlstre frå Vestlandet. Det vart brukt 15 kontrollsortar av austlandsproveniensar og handelsfrø frå frøplantasjar på Austlandet. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort 12 vekstsesongar etter såing. Overlevinga var i gjennomsnitt 57 % for halvsyskenfamiliane og 73 % for kontrollane. Juletreutbyttet av alle planta tre var i gjennomsnitt 16 % for familiane og 20 % for kontrollane. Når ein ser bort frå angrep av grangallelus, auka juletreutbyttet til 28 % for halvsyskenfamiliane og 38 % for kontrollane, medan kontrollane av proveniensar fekk eit høgare juletreutbytte enn frøplantasjekontrollane, høvesvis 43 og 34 %. Dei fem beste familiane gav eit juletreutbytte på 37–43%, eller 52–54% utan omsyn til luseangrepet. Lus, skeiv/krokete stamme og glisne/usymmetriske tre var dei vanlegaste årsakene til vraking av juletre. Dei tre beste mødreklonane i avkomgranskingane bør foredlast vidare i kontrollerte parkrysningar for å auke juletreutbyttet. Dei same halvsyskenfamiliane tilrådast brukt i delar av Oppland og Buskerud (sankeområde Bv).
Sammendrag
Denne rapporten gjev resultat frå to avkomforsøk med vanleg gran etter fri pollinering i frøplantasjar. Formålet med undersøkinga var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av eigna materiale til juletreproduksjon på Vestlandet. Eit felt ligg i Hogganvik i Vindafjord, det andre på Barstad i Ørsta. Fem frøparti med norske og austeuropeiske klonar frå Stange og eitt frøparti frå Eløy, utgjorde saman med proveniensane C1 frå Noreg og Harz 5 frå Tyskland forsøksmaterialet. I Hogganvik var det i tillegg med eit frøparti med ukjent opphav frå eit plantefelt i Stryn. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort ti vekstsesongar etter såing. Høgd vart registrert på alle levande tre. På alle tre med høgd ein meter eller større, vart det òg registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans, tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet og spisse greinvinklar, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Overlevinga var i gjennomsnitt 91 % i Hogganvik og 93 % på Barstad. Juletreutbyttet av alle overlevande tre var i gjennomsnitt 43 % i Hogganvik og 19 % på Barstad. Dei vanlegaste årsakene til vraking av juletre var glisne tre i Hogganvik, og skeiv stamme, gankvist og mekanisk skade etter hjortebeiting på Barstad. Avkom frå bestandet i Stryn hadde høgt juletreutbytte, men dårlegast overleving, noko som indikerer at frø frå god kulturgran på Vestlandet kan vera like aktuelt til juletre som frøplantasjefrø. Høgare juletreutbytte med materiale frå frøplantasjar, vil krevje kontrollerte parkryssingar av gode klonar.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Barlind (Taxus baccata) og kristtorn (Ilex aquifolium) har en lang og mangslungen felles historie med oss mennesker i nord. Nedtegnelser om artene finnes allerede i norrøn mytologi, og mannedrap, kreftbekjempelse og dekor er stikkord som vitner om variert bruk. Den store betydningen både før og nå, gjenspeiles ikke i utbredelsen som for begge artene er begrenset til små arealer langs deler av kysten i Sør-Norge. Artene er derfor fremmed for mange som ellers kjenner skogens trær.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Barkfunksjonene som benyttes i hogstmaskinene i dag, ble laget for fratrekk av barkvolum ved oppgjørsmåling på sagbrukene. De var ikke tiltenkt brukt til aptering av tømmerstokken ved kappeprosessen på hogstmaskiner. Likevel brukes funksjonene til å estimere diameter under bark ved aptering og kapping i hogstmaskiner. Denne rapporten evaluerer bruken av barkfunksjoner i hogstmaskiner og foreslår forbedringer av funksjonene til framtidig bruk. Datagrunnlaget for rapporten er samlet inn fra ca 5000 furustokker og 9500 granstokker. Målingene er foretatt på sagbrukstomt i forbindelse med tømmeroppgjør. Rapporten avdekker stor variasjon i dobbel barktykkelse hos både gran og furu på lik diameter. Diameter er altså ikke tilstrekkelig som forklaringsvariabel ved bruk av funksjoner til å estimere barktykkelse. Spesielt hos furu, der barktype betyr mye, vil det være rom for store systematiske feilestimeringer ved bruk av funksjoner som kun baserer seg på diameter. Men også hos gran er variasjonen svært stor, og andre forklaringsvariabler for å redusere funksjonenes middelfeil bør undersøkes. Dagens bruk av barkfunksjoner for furu i hogstmaskiner ser ut til å være en kilde til systematisk feilestimering. Rapporten foreslår nye funksjoner for beregning av furubark. Disse funksjonene bruker også informasjon om hvorvidt stokken er rotstokk eller ikke. Dette er basert på at sannsynligheten er større for at en rotstokk skal inneholde overgang- eller skorpebark enn en stokk lenger opp på stammen. Stokker lenger opp på stammen vil med større sannsynlighet inneholde glansbark som er betydelig tynnere.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet ”Etablering av lauvskog” har blitt gjennomført i perioden 01.01.2002 –31.12.2005. Prosjektansvarlig har vært Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2005. Plantenes utvikling på to demonstrasjonsfelt som ikke har inngått i forsøkene, blir også presentert. Detaljer omkring etablering av de ulike forsøkslokalitetene er tidligere beskrevet i årsrapporter fra prosjektet; 2002, 2003 (Grønn kunnskap e 8(101)) og 2004 (Grønn kunnskap e 8(128)).
Sammendrag
Adaptive traits in Picea abies (Norway spruce) progenies are influenced by the maternal temperatures during seed production. Here, we have extended these studies by testing the effects of maternal photoperiod and temperature on phenology and frost hardiness on progenies. Using eight phytotron rooms, seeds from three unrelated crosses were made in an environmental 2 x 2 factorial combination of long and short days and high and low temperatures. The progenies were then forced to cease growth rapidly at the end of the first growing season. An interactive memory effect was expressed the second growth season. Progenies from high temperature and short days, and from low temperatures and long days, started growth later in spring, ceased shoot growth later in summer, grew taller and were less frost hardy in the autumn than their full siblings from low temperatures and short days, and from high temperatures and long days. Norway spruce has developed a memory mechanism, regulating adaptive plasticity by photoperiod and temperature, which could counteract harmful effects of a rapidly changing climate.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag