Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Inn på tunet er tilrettelagte tilbud på gårdsbruk, rettet mot enkeltmennesker og/eller grupper. Målsettingen med Inn på tunet er primært å bidra positivt til helse, utvikling og trivsel for den enkelte bruker. Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst-, utdannings-, helse- eller sosialsektoren, og omfatter aktiviteter som bygger på både gårdens og bondens ressurser. Gårdbrukeren er direkte involvert i tilbudet, enten som leder eller i en assisterende rolle. Gårdsmiljøet åpner for mange muligheter for aktiviteter, der stell av dyr og planter, drift av skogen og pleie av kulturlandskapet, vedlikehold av maskiner og bygningsmasse utgjør aktivitetsgrunnlaget. Men det er også en rekke muligheter som ikke nødvendigvis har noe direkte med gårdsdriften å gjøre. Det kan være aktiviteter som snekring, husflid, baking og produksjon av ulike produkter - for eksempel ved. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har undersøkt Inn på tunet (IPT) gjennom en telefonundersøkelse og økonomiundersøkelse blant tjenesteytere. Telefonundersøkelsen hentet erfaringer fra alle fylker, hvor vi tok for oss omfang og daglig drift av IPT fra Fylkesmannens Landbruksavdeling (FMLA) sin side. Økonomiundersøkelsen av IPT-aktiviteten omfattet åtte gårdsbruk for regnskapsåret 2005. Her kartla vi inntekter, kostnader, investeringer og arbeidsforbruk i forbindelse med IPT. Gårdene ble plukket ut i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Seks av gårdsbrukene ble i tillegg intervjuet om IPT-aktiviteten. Intervjuene omfattet motiver for oppstart, erfaringer fra etablering og drift, og gårdbrukerens egen vurdering av aktiviteten. Gårdene vi har undersøkt har tilbud rettet både mot skole/utdanning og mot psykisk helse. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Urbanization and an increasingly globalized food system cause growing physical and psychological distances between producers and customers. Alternative distribution initiatives with direct sale to local customers are emerging. This paper reports results of two surveys, one from producers and one from customers, in the newly introduced Norwegian farmers market system. The main aim of the research was to examine attitudes toward local foods and evaluate the potential of this new marketing channel to reduce the distances between farmers and consumers. Results show that producers were more concerned than customers regarding knowledge on how food was produced, and locally marketed, although customers were also interested in these issues. Both groups regarded as to how food was produced to be more important than where it was produced. Producers were more interested in giving customers information on agriculture than customers were in receiving this information. The attitudes toward food differed between respondents of larger urban cities and smaller cities in Norway. Producers traveled a longer distance (average 79 km) than customers (average 14 km) to come to the markets, but traveling distance differed substantially among the sites owing to market location, number of local farmers and small-scale local processors, and product diversity. Results suggest that the farmers markets have potential to reduce both physical and social distances between producers and consumers, and thereby contribute to the sustainability of local food production. Understanding farmer and consumer attitudes can contribute to organization and promotion of farmers markets in Norway and elsewhere. doi:10.1300/J064v30n04_06.
Sammendrag
Systemet med etterkontroll og etterregning er basert på Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk av 12.12.03 som ble endret 13.06.06 med ikrafttredelse 01.07.06 og det er forskriften slik den lød fra denne datoen som er grunnlaget for denne etterkontrollen. Beregningene i etterkontrollen er gjennomført i henhold til Retningslinjer for beregning av råvareverdier i prisutjevningsordningen for melk fra SLF fastsatt 12.12.03 og på de prinsipper for etterkontroll som er utviklet gjennom NILFs foregående etterkontroller. Kontrollen av prisutjevningen har som formål å undersøke om markedsregulators faktiske (gjennomsnittlige) råvareverdiuttak er i samsvar med de forutsetninger som er satt i Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk. For å ivareta dette formålet er det nødvendig å gjøre beregninger for hele varespekteret inndelt etter de respektive grupper i utjevningen. For å kunne få informasjon om utviklingen i råvareverdi på enkelte sentrale produkter, har SLF bedt om at NILF utarbeider en detaljert kontroll som omfatter i alt 31 enkeltprodukter. Vi har nå et system med én målpris på all melk. Målprisen kombinert med avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen skal være utgangspunktet for markedsregulators prissetting i markedet og industriens faktiske råvarekostnader. For å kunne gjennomføre en etterkontroll for halvåret som forskriften foreskriver, har vi lagt sammen veid noteringspris og satsene for avgifter og tilskudd i de ulike gruppene. Med bakgrunn i disse råvarekostnadene er NILF bedt om å regne gjennomsnittlige faktiske råvareverdier for andre halvår 2006. Markedsregulator registrerer noteringsprisen ukentlig, og for andre halvår 2006 var den veide noteringsprisen 3, 838 kroner. […]
Forfattere
Heidi KnutsenSammendrag
Kulturlandskapet i fjordbygdene på Vestlandet er formet av det jordbruket som drives langs fjordene. Flyfoto viser tydelige endringer i landskapet, marginale arealer gror til med busker og trær, men også bakkeplanering, spesialisering og nye dyrkingsteknikker setter tydelige spor i landskapet.
Forfattere
Torbjørn HaukåsSammendrag
Mange gardbrukarar har lagt ned eller er i ferd med å leggje ned gardsdrifta i kystbygdene på Vestlandet, og dermed aukar tilgangen på ledig innmarksareal. Utfordringa er korleis desse areala kan haldast i drift, og dessutan korleis eventuelle areal som har vore ute av produksjon, kan takast i bruk att. I eit samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk Vest Fureneset og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har ein sett nærmare på korleis slike areal kan nyttast i eit arealekstensivt driftsopplegg. For å ta vare på jordbruksareal og kulturlandskap i landsdelen er det nødvendig å oppretthalde tal beitedyr. Satsing på ekstensiv drift med kjøtproduksjon på sau og storfe, kan vere eit viktig middel for å oppnå desse målsetjingane.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette notatet har flere formål og mange problemstillinger er forsøkt besvart. Et hovedformål er å beskrive de metoder som nyttes for å definere og måle det som kalles tilleggsnæringer og annen næring på gardsbruk. Videre er det et ønske å kunne gi opplysninger om hvor utbredt slike aktiviteter er, hva de omfatter og sammenhenger mellom slike aktiviteter og andre aktiviteter på gardsbrukene. Dessuten antyder notatet også noen temaforslag for videre studier knyttet til slik næringsaktivitet. Tilleggsnæring er i notatet definert som næringsaktivitet på gardsbruk- /landbrukseiendom som drives i tillegg til eller ved siden av tradisjonelt jord- og skogbruk, hvor en eller flere av brukets landbruksressurser (areal, bygninger, maskiner og landbruksråvarer) inngår og er nødvendig som faktorinnsats i produksjonen. Annen næring er annen næringsvirksomhet enn jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, hvor det ikke benyttes og er behov for landbruksressurser som innsatsfaktor i produksjonen. Notatet tar utgangspunkt i NILFs driftsgranskinger, som dekker såkalte yrkesmessig drevne gardsbruk. Utvalget til granskingene gjøres blant de ca. 35 000 største av de ca. 50 000 brukene som mottar produksjonstilskudd i jordbruket. Fra og med regnskapsåret 2005 ble det utviklet et nytt registreringsopplegg for tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet i driftsgranskingene. […]
Sammendrag
Bondens marked er en markedsplass hvor produsenter fra et geografisk avgrenset område selger sine egne produkter, hovedsakelig matvarer, direkte til forbruker. Tilbyderne trenger ikke være gardsbruk, men det må være småskalavirksomheter som produserer eller bearbeider lokale råvarer. Disse får gjennom Bondens marked direkte kontakt med kundene, mens forbrukerne kan handle fersk, lokal mat eller andre spesialprodukter rett fra produsentene. Bondens marked ble lansert som et pilotprosjekt i Norge i august 2003 og bygger på erfaringer fra land med lange tradisjoner for konseptet Bondens marked. Allerede i første sesong fant man Bondens marked i ni byer og som raskt økte til 21 lokale markeder i 2006. Formålet med produsentundersøkelsen har vært todelt. Det første formålet var å evaluere markedene for å kunne avdekke forbedringspotensial for markedsstedene og for organisasjonen i sin helhet. Dette skal bidra til videre utvikling av Bondens marked til en robust og bærekraftig markedskanal og tilby etablerte og nye produsenter en attraktiv markedsmulighet. Det andre formålet var å undersøke ringvirkninger av å delta på Bondens marked. Vi ønsket å finne ut av hvorvidt en ny markedskanal som Bondens marked har bidratt til næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap blant deltakerne og i lokalmiljøet. […]
2006
Sammendrag
På oppdrag frå Landbruksavdelinga i Hordaland, har NILF utført verdikjedevurdering for to av satsingsområda omtalt i rundskriv av 15. juli 2004 frå Landbruks- og matdepartementet, «Utarbeiding av regionale strategier for landbruksbasert næringsutvikling, og desentralisering av fylkesvise BU-midler». I dette notatet er satsingsområda «Mat, produksjon og foredling» og «Landbruksbasert reiseliv» i Hordaland kartlagt. Dei ulike marknadskanalane for sentrale jordbruksvarer er vurderte med tanke på fleire ulike forhold, som kva omfang dei har, trong for investeringar, omsetnadskanalar, arbeidsinnsats med meir. Det er også vurdert potensiale og flaskehalsar. I dette arbeidet er det nytta offentleg statistikk og telefonintervju med ei rekkje informantar av produsentar, omsetnadsledd, forvalting og andre. På mange av områda er det liten tilgang på gode data, så mykje informasjon er sydd saman av deler frå ulike kjelder. Ramma for prosjektet har avgrensa kor djupt ein kunne gå inn på dei ulike områda. […]