Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Heleen A. de WitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole HofstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jyrki TomminenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Svar på leserbrev fra Olav Haugse i Skogeieren. Om plantemateriale av Harz-opprinnelse som nå er podet opp i Årøy arkiv/plantasje.
Forfattere
Odd Egil Stabbetorp Anders OftenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Two fungi, V. heterodoxa and P. vaccinii, are found to have impact on the leaf coverage of bilberry plants. When studying vegetation or forest ecosystems, assessors should, therefore, be aware of the biotic impact of pathogens on plants.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Ås kommune. Tilsammen 123 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 17 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene rik edelløvskog, dammer, store gamle trær og hagemark. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Tilsammen 43 lokaliteter er gitt verdien sværtviktig, 48 er rangert som viktige mens 35 kun har lokal verdi. En høy andel dammer ble rangert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt.
Forfattere
H.M. Storø Peder GjerdrumSammendrag
Hensikten med arbeidet har vært å kartlegge fibervinkelen (FV) og undersøke betydningen for egenskapene hos trelast. Det er gjennomført målinger på 1050 sagstokker fra Namdalen. Ialt vel 6.800 observasjoner er gjort av FV og tilhørende alder i varierende avstand fra margen. Både for enkelttrær og for gjennomsnittet endrer FV seg lineært fra et punkt 15 mm fra margen (første observasjon) utover mot mantelen. Den store spredningen i materialet er likevel det mest fremtredende trekk. Midlere FV (std.avv.) var 2.0 gr. venstre (1.7 gr.) ved 15 mm fra marg mot 2.4 gr. høyre (4.0 gr.) ved 150 mm. Midlere FV var null 70 mm fra margen. I forhold til alder var midlere FV 1.7 gr. venstre ved 10 år mot 2.9 gr. høyre ved 100 år. FV forblir litt mer venstrevridd under gode vekst-betingelser (dvs. høy bonitet, lav høyde over havet og i et syd-svensk sammenligningsmateriale). Stokker med stor årringbredde ut mot mantelen viser ca. 1 gr. mer mot venstre for hver 1 mm økende årringbredde. De systematiske effektene er likevel små. Innenfor det undersøkte materiale (inntil 5-10 gr. fibervinkel) er det ikke funnet negativ effekt av økende FV på E-modul. Bruddstyrke er ikke undersøkt. FV påvirker kvaliteten hos sentrumstrelast antagelig mest ved effekten på deformasjoner og vridning under tørking, og særlig da FV i området nærmest margen. I dette området er variasjonen i FV (og dermed sorteringsmulighetene) beskjedne.