NoBlight: Nye utfordringer med gamle potetsjukdommer: Integrert plantevern (IPV) for å bekjempe tørråte og tørrflekksjuke

Hovedmål:
Redusere bruk av plantevernmidler i norsk potetproduksjon for å gjøre den mer bærekraftig. Ambisjonen er å utvikle ny kunnskap om sjukdommene tørråte og tørrflekksjuke og IPV verktøy og strategier slik at pesticidforbruket kan reduserer med 20% innen 2030 og med 50 % innen 2035.

Delmål:

1. Kartlegge sjukdomsorganismer i potet i ulike regioner i Norge
2. Undersøke populasjonene av tørråteorganismen (P. infestans) og tørrflekksjukesoppen (A. solani) og velge ut isolater som er relevante for potetforedlingen
3. Undersøke effekten av lav-risiko plantevernmidler mot sjukdommene
4. Utvikle metoder og verktøy som kan brukes i anti-resistens strategier
5. Utvikle forbedrede varslingsmodeller til bruk i bestemmelse av tidspunkt for behandling med plantevernmidler
6. Utvikle forbedrede IPV strategier, inkludert resistente sorter, plantevernmidler og varslingsmodeller
7. Øke Nordisk samarbeid og samarbeid innen nettverket EuroBlight

I NoBlight vil vi undersøke variasjonen (genotyper og fenotyper) i den norske patogenpopulasjonen av tørråte og tørrflekksjuke med fokus på plantevernmiddelresistens, aggressivitet og virulens. Vi vil studere hvordan nye genotyper av tørråteorganismen kommer til Norge; er det via langdistanse transport av sporer fra våre naboland eller via avfall fra importerte matpoteter eller poteter til industrien?  Et sett med representative genotyper av patogenene vil bli valgt ut og brukt i testing av norske potetsorter og foredlingslinjer for å øke kunnskapen om robustheten mot sjukdommer. Plantevernmiddelresistens er et økende problem og prosjektet vil utvikle tester som effektivt kan bli brukt til å undersøke lokale tørråtepopulasjoner for resistens mot to ulike plantevernmidler. NoBlight vil også utforske nye miljøvennlige plantevernmidler som kitosan og dsRNAIi og forbedre varslingsmodeller for bedre timing av plantevernmiddelbruk mot sjukdommene. I siste del av prosjektet vil nye IPV strategier mot tørråte og tørrflekksjuke bli testet i feltforsøk.  

Resultater fra 2025-sesongen

I perioden mai til september i 2025, mottok vi bladprøver med tørråte innsamlet av Norsk Landbruksrådgiving. Vi fikk inn totalt 253 prøver fra 64 felt i ulike deler av landet.  Disse prøvene overførte vi til FTA-kort og de ble sendt til James Hutton instituttet i Skottland for å identifisere genotyper. Klonlinje EU_43, som er knyttet til resistens mot mandipropamid, ble påvist i to felt i Klepp (Rogaland), og et felt i Åsnes (Innlandet). Klonlinje EU_46 som er knyttet til resistens mot oksatiapiprolin ble funnet i to felt (Innlandet og Østfold). Klonlinje EU_41 var til stede i fem felt i Solør-området i Innlandet, og ble funnet i knollprøver fra Nordland. Dette svarer til en frekvens på 3,7% for EU_43 og 9,4 % for EU_41 i Norge 2025.

Resten av prøvene ble identifisert som «others», som ikke tilhører kjente klonlinjer. Alle prøvene som viste identiske genetiske «fingeravtrykk» ble gruppert. En av disse gruppene, MLG26, omfattet 15 prøver fra syv felt med spillpoteter i Søgne (Agder). Denne gruppen representerer ikke en etablert klonlinje, og den epidemiologiske betydningen er uviss. Likevel minner dette oss om at spillpoteter kan være en viktig smittekilde for tørråte.

I tillegg til genotype-analysen har vi generert rene isolat. Et utvalg av disse blir testet for sensitivitet overfor ulike fungicider for å kartlegge eventuell fungicidresistens. Isolatene blir testet mot syv ulike konsentrasjoner av mandipropamid, cyazofamid, amisulbrom og oksatiapiprolin. Sporesuspensjoner blir blandet med fungicidløsninger, og mycelvekst blir målt i en plateleser etter syv dager. Vekst ved alle konsentrasjoner indikerer redusert sensitivitet. Totalt 42 isolater har blitt testet så langt (pr. 1. juli 2026), hvorav 3 EU_43 og 2 EU_41, mens resten tilhører gruppen ‘others’. Foreløpige resultater indikerer at redusert sensitivitet er observert hos de tre EU_43 isolatene mot mandipropamid samt i et isolat av ‘other’. Noe redusert sensitivitet er også observert for oksatiapiprolin for samme isolater. Disse resultatene gir viktig informasjon for valg av strategi for bruk av ulike fungicider i norsk potetproduksjon.

Funnene fra 2025 understreker behovet for kontinuerlig kartlegging av både genotyper og fenotyper av tørråte-populasjonene.  Dette arbeidet fortsetter i NoBlight prosjektet i 2026.

NoBlight har prosjektpartnere fra norsk potetbransje som inkluderer planteforedlingsbedriften Graminor, Gartnerhallen og Bama med hovedfokus på matpoteter, industribedriftene Hoff, Findus og Maarud, veiledningstjenesten (NLR), og fire anerkjente forskningsinstitutt i Nord Europa. NoBlight vil bidra til ny viktig kunnskap for en mer bærekraftig potetproduksjon som er viktig både for dyrkerne, bedriftene, forskningsmiljøene og ikke minst forbrukerne og samfunnet.