Ievina Sturite
Forsker
(+47) 934 99 484
Ievina.Sturite@nibio.no
Sted
Steinkjer
Besøksadresse
Ogndalsveien 2, 7713 Steinkjer
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over klimarisiko for noen jordbruksproduksjoner i Trøndelag. Basert på forventede endringer i klima er det vurdert både muligheter og utfordringer for korn, grovfôr og grønnsaksproduksjon i Trøndelag. I klimatilpasning er det vektlagt kunnskap om lokalt jordsmonn for tilpasning av drenering, maskiner og jordarbeiding, tilpasning av vekster og agronomisk praksis. This report gives a short overview of climate risk for certain agricultural productions in Trøndelag. Based on expected changes in climate both opportunities and challenges are included for cereal, fodder and vegetable productions. Knowledge about soil and soil quality for adaptation of drainage, soil tillage, machinery and choice of crops and agronomic practice is emphasized.
Sammendrag
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.
Forfattere
James O’Malley John A. Finn Carsten S. Malisch Matthias Suter Sebastian T. Meyer Giovanni Peratoner Marie-Noëlle Thivierge Diego Abalos Paul R. Adler T. Martijn Bezemer Alistair D. Black Åshild Ergon Barbara Golińska Guylain Grange Josef Hakl Nyncke J. Hoekstra Olivier Huguenin-Elie Jingying Jing Jacob M. Jungers Julie Lajeunesse Ralf Loges Gaëtan Louarn Andreas Lüscher Thomas Moloney Christopher K. Reynolds Ievina Sturite Ali Sultan Khan Rishabh Vishwakarma Yingjun Zhang Feng Zhu Caroline BrophySammendrag
High-yielding forage grasslands frequently contain low species diversity and receive high inputs of nitrogen fertilizer. To investigate multispecies mixtures as an alternative strategy, the 26-site international LegacyNet experiment systematically varied the diversity of sown grasslands using up to six high-yielding forage species (grasses, legumes, and herbs) managed under moderate nitrogen inputs. Multispecies mixtures outyielded two widely used grassland practices: a grass monoculture with higher nitrogen fertilizer and a two-species grass-legume community. High yields in multispecies mixtures were driven by strong positive grass-legume and legume-herb interactions. In warmer sites, the yield advantage of legume-containing multispecies mixtures over grass monocultures with higher nitrogen fertilizer inputs increased. Improved design of grassland mixtures can inform more environmentally sustainable forage production and may enhance adaptation of productive grasslands to a warming climate.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Advancing adaption and adoption of new forages in Norway: An innovative farmer-led research approach via citizen science
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Raskere tilpasning og implementering av nye fôrvekster i Norge
Dyrking av fôr til drøvtyggere utgjør ryggraden i melk og kjøttproduksjon som er den økonomisk sett største landbruksproduksjonen i Norge. Grovfôrproduksjon foregår på rundt 65 % av det dyrkede arealet. De raske klimaendringene fører til nye muligheter, men gir også nye utfordringer. Nedbørsmønstre og temperatur endres samtidig som daglengden forblir uendret. Problem med vinterskader på flerårige engvekster ser ut til å øke i noen områder siden vinteren er blitt mer ustabil, og skader på grunn av overskudd av vann eller tørke i vekstsesongen gir usikkerhet i produksjonen. Det er derfor viktig å finne frøblandinger som er godt tilpasset lokale forhold. Dagens system for testing av nytt plantemateriale er kostbart og tidkrevende, og overføring av ny kunnskap til bøndene tar lang tid.