Tilbake til ansatte
NO EN

Frederik Bøe

Forsker

Publikasjoner for NIBIO
Prosjekter for NIBIO

Divisjon for miljø og naturressurser

Jord og arealbruk

(+47) 958 71 316
frederik.boe@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)

Lenker

ResearchGate Kjelle ruteforsøk Precilience TerraSafe

Biografi

Utdanning:

PhD stipendiat på temaet jordhelse ved Wageningen University and Research (2020-2025).

Mastergrad i Miljø og Naturressurser med spesialisering i miljøgifter og økotoksikologi frå Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet i 2017. 

Kompetanseområder:

  • Jordhelse

  • Dokumentere miljøeffekter av jordbruksdrift med fokus på transport av jord, næringsstoffer og plantevernmidler i jord og vann.

  • Miljøtiltak i jordbruket (fangvekster, dyrkingspraksis, kantsoner m.m)

Utvalgte prosjekt:

  • Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA).

  • Kjelle ruteforsøk (2014-), Direktesåing og fangvekster for å bedre norsk jordhelse (JorNor) (2021-2023).

  • EU prosjekter: Precilience (2024-2028), TerraSafe (2024-2029), SoilCare (2016-2021).

Les mer

Forfattere

Elise Van Eynde Felipe Yunta Cristina Arias-Navarro Daniele De Rosa Iñigo Virto Panos Panagos Diana Vieira Calogero Schillaci; Alberto Orgiazzi Stefano Salata Philippe Hinsinger Dalila Serpa Frederik Bøe Gerard Ros Eduardo Moreno Jimenez Christopher Poeplau Gabriele Buttafuoco Arwyn Jones Cristiano Ballabio Emanuele Lugato Stefan Frank Tiphaine Chevallier Rosa M. Poch Pasquale Borrelli Francis Matthews Diana Vieira Matthias Vanmaercke Jean Poesen Günay Erpul Velibor Spalevic Snezana Dragovic Yuriy Dmytruk Anita Bernatek-Jakiel Philipp Saggau Leonidas Liakos Christine Alewell Mathieu Lamandé Diego Baragaño Olivier Evrard Tanja Reiff Vera Silva Ana De La Torre Chaosheng Zhang Piort Wojda Chiara Piccini Claudia Cagnarini Zoka Melpomeni Fuat Kaya Kitti Balog Noelia García Franco Simone Scarpa Timo Breure Maria J.I. Briones Julia Köninger Marcel Van Der Heijden Nikolaos Monokrousos Maëva Labouyrie Davorka K. Hackenberger Ottone Scammacca Michele Munafò Silvia Ronchi Andrea Arcidiacono

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Frederik Bøe Jannes Stolte Loes van Schaik Coen Ritsema

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Martin Hvarregaard Thorsøe Saskia Keesstra Maarten De Boever Kristina Buchová Frederik Bøe Nádia L. Castanheira Claire Chenu Sophie Cornu Axel Don Julia Fohrafellner Roberta Farina Dario Fornara Maria da Conceição Gonçalves Morten Graversgaard Olivier Heller Erich Inselsbacher Anna Jacobs Sara Mavsar Katharina H. E. Meurer Rok Mihelič Lilian O'Sullivan Mansonia Pulido-Moncada Greet Ruysschaert Michal Sviček Mika Tähtikarhu Silvia Vanino Wieke Vervuurt Sophie Zechmeister-Boltenstern Lars Juhl Munkholm

Sammendrag

Soils are the foundation of agricultural production, ecosystem functioning and human well-being. Bridging soil knowledge gaps and improving the knowledge system is crucial to meet the growing EU soil policy ambitions in the face of climate change and the ongoing trend in soil degradation. The objective of this article is to assess the current state of knowledge, knowledge use and knowledge gaps concerning sustainable soil management in Europe. This study is based on interviews with 791 stakeholders and 254 researchers and on a comprehensive review of >1800 documents carried out under the European Joint Programme on agricultural soils. Despite differences in stakeholder groups, the conclusions are rather consistent and complementary. We identified major knowledge gaps with respect to (1) soil carbon stocks, (2) soil degradation and fertility and (3) strategies for improved soil management. Transcending these three areas, particularly the loss of soil organic carbon, peatland degradation and soil compaction, are most critical, thus, we stress the urgency of developing more models and monitoring programmes on soils. Stakeholders further report that insufficient transfer of existing soil research findings to practitioners is a hindrance to the adoption of sustainable soil management practices. In addition to knowledge production, soil knowledge gaps may be addressed by considering seven recommendations from the stakeholders: (1) raising awareness, (2) strengthening knowledge brokers, (3) improving relevance of research activities and resource allocation for land users, (4) peer-to-peer communication, (5) targeting advice and information, (6) improving knowledge access, and (7) providing incentives. We argue that filling and bridging knowledge gaps should be a priority for policymakers and the insights provided in the article may help prioritise research and dissemination needs enabling a transition to more sustainable soil management in Europe.

Til dokument

Forfattere

Silvia Vanino Tiziana Pirelli Claudia Di Bene Frederik Bøe Nádia Castanheira Claire Chenu Sophie Cornu Virginijus Feiza Dario Fornara Olivier Heller Raimonds Kasparinskis Saskia Keesstra Maria Valentina Lasorella Sevinç Madenoglu Katharina H. E. Meurer Lilian O'Sullivan Noemi Peter Chiara Piccini Grzegorz Siebielec Bozena Smreczak Martin Hvarregaard Thorsøe Roberta Farina

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Marianne Bechmann Frederik Bøe

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Utvid mine utvalgte publikasjoner
Til dokument

Forfattere

Thiago Inagaki Frederik Bøe Ievina Sturite Meike S. Bärmann Franziska Bucka Alice Budai Anders Aas Daniel Rasse

Sammendrag

In high-latitude arable systems (63.9°N), short growing seasons and cold climates often constrain regenerative practices. This study investigates how cover crop (CC) diversity influences the synergy among root development, carbon (C) persistence, and nutrient (N and P) dynamics within a barley (Hordeum vulgare L.)-oat (Avena sativa) rotation. Over three years, we evaluated a gradient of CC intercropping complexity using a randomized complete block design. Treatments were: (1) Control (barley/oat without NPK), (2) Biochar-Fertilizer (barley/oat + NPK + 1.8 Mg ha-1 year-1 biochar), (3) Monocrop (barley/oat), (4) Ryegrass (barley + ryegrass), (5) Clover (barley + ryegrass + white/red clover), and (6) Chicory (barley + ryegrass + red clover + chicory + bird’s-foot trefoil). We quantified root biomass, soil organic matter (SOM) fractions, specifically Mineral-Associated Organic Matter (MAOM) and Particulate Organic Matter (POM), aggregate stability, nutrient stocks, and microbial abundance via qPCR. The CCs sown shortly after barley were successfully established, with an average biomass of 1525 kg/ha, without compromising cereal yields, thereby confirming their viability in Nordic climates. A central finding was that root development served as the primary driver of organo-mineral associations. Ryegrass- and Clover-based systems produced significantly higher root biomass, which correlated strongly (p < 0.01) with MAOM stocks and total P acquisition. These systems stored 12 Mg/ha more MAOM-C and 1.1 Mg/ha more MAOM-N than the control at 0-20 cm depth. The inclusion of diverse functional traits in the complex five-species mixture significantly improved soil physical structure, yielding higher aggregate stability and lower bulk density. While CCs accumulated approximately 7 kg P/ha, the diverse mix optimized nutrient availability, whereas simpler mixtures showed higher C:P ratios, suggesting potential microbial P immobilization. Microbial abundance was consistently higher in multi-species treatments, indicating a more active biological environment. Ongoing analysis integrates cereal physiological data, focusing on the photosynthetic efficiency of oats in response to cultivation? regimes. Our findings bridge the gap between root morphology, plant physiology, and long-term SOM persistence, providing a strategic framework for using functional crop traits to enhance soil resilience and nutrient efficiency in cold-climate regions.

Til dokument

Forfattere

Frederik Bøe Ivo Havranek Guldberg Franziska Fischer Kristian Sandem

Sammendrag

Avrenningsforsøket på Kjelle (2014–2025) undersøker tap av jord og næringsstoffer fra flate kornarealer med under 2 % helling. Forsøket måler overflate- og grøfteavrenning for behandlingene høstpløying, vårpløying, høstkorn og høstsådd fangvekst. Målingene viser at grøfteavrenningen utgjorde om lag 80 % av den totale avrenningen, og var hovedveien for tap av både jord (62 %), fosfor (72 %) og nitrogen (84 %). Vårpløying viste seg samlet sett å være det mest effektive tiltaket, med lavest gjennomsnittlig tap av jord (23 kg/daa), totalfosfor (148 g/daa) og nitrogen (1,5 kg/daa). Dersom de to første årene utelates på grunn av nygrøfting, reduseres det gjennomsnittlige jord- og fosfortapet med henholdsvis 40 % og 20 %. Resultatene for 2024/2025 viser at høstsådd fangvekst (havre, vikker og fôrreddik) ga god beskyttelse mot erosjon og fosfortap, med verdier på nivå med eller bedre enn vanlig vårpløying. Fangvekst medførte imidlertid det høyeste nitrogentapet av samtlige behandlinger (over 1,6 kg N/daa), hvor nesten hele tapet skjedde gjennom drensgrøftene. Vårpløying var dermed det mest effektive tiltaket for å begrense nitrogentapet.

Til dokument

Forfattere

Marianne Stenrød Marit Almvik Frederik Bøe Marit Hauken Kathinka Lang Jes Jessen Rasmussen Roger Roseth Knut Erik Tollefsen

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer resultater og vurderinger fra en kartlegging av plantevernmidler i vann og jord i to utvalgte norske fruktproduksjonsområder. Arbeidet ble finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016–2020) og gjennomført i perioden 2019–2022. Områder med frukt- og bærproduksjon har vært lite undersøkt når det gjelder utlekking av ulike plantevernmidler til vannmiljøet. Dette er produksjonsområder med særskilte problemstillinger både når det gjelder sprøytepraksis og typen plantevernmidler som brukes. I prosjektet gjennomførte vi en kartlegging av forekomsten av plantevernmidler i vann og jord på to lokaliteter henholdsvis på Østlandet og i Vestland i områder med høy andel frukt- og bærproduksjon. Risikovurderingen av funnene i kartleggingen i studieområdene viste generelt lav risiko for miljøeffekter på jordlevende organismer, men stor variasjon og enkelte episoder med potensiell risiko for vannlevende organismer. Videre ble det gjort en vurdering av nødvendigheten og nytteverdien av langsiktig overvåking i tråd med JOVA-modellen i frukt- og bærdyrkingsområder. Anbefalingene fra prosjektet bygger på og inkluderer følgende hovedpunkter: (i) kunnskapsgrunnlaget om miljøeffekter av norsk landbruksproduksjon, (ii) økt bruk av overvåkingsdata i godkjenningsprosessen for plantevernmidler, og (iii) særegne driftspraksiser i frukt- og bærproduksjon. Det pekes også på behovet for et pilotprosjekt for å teste egnede overvåkingsstrategier og -metoder. Arbeidet videreføres i et prosjekt finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021–2025) i perioden 2023–2026.

Utvid NIBIO-publikasjonene mine
Mine tidligere prosjekter