Divisjon for miljø og naturressurser
Kjelle ruteforsøk
Slutt: des 2028
Start: nov 2013
Organisering og samarbeid
- NIBIO: planlegging, anlegg og drift, oppfølging og rapportering (Frederik Bøe, Franziska Fischer og Kristian Sandem)
- Kjelle videregående skole: anlegg og drift, en del av arbeidet gjennomføres som del av undervisningen (Stig Helge Basnes og Thomas Sandbækbråten)
- Halden vannområde (Lars Selbekk)
- Landbruksdirektoratet
- Norsk Landbruksrådgiving SA: Markvandringer og bidrag til høsting av ruter
- Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU)
- Referansegruppen inkluderer representanter fra Kjelle Vgs, Vannområde Haldenvassdraget, Landbruksdirektoratet, Landbruksrådgivingen, NIBIO, NMBU og Bondelaget.
Les mer
Informasjonsplakat 2019
Markvandring juni 2016
Kjelle poster 2024.pdf
Informasjonsplakat
| Start- og sluttdato | 01.11.2013 - 31.12.2028 |
| Prosjektleder | Frederik Bøe |
| Divisjon | Divisjon for miljø og naturressurser |
| Avdeling | Jord og arealbruk |
| Samarbeidspartnere | Kjelle videregående skole, Halden vannområde, Landbruksdirektoratet, Norsk Landbruksrådgiving SA og Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) |
Jordarbeidingsmetodene som sammenlignes omfatter:
- Høstpløying med vårkorn
- Høsthvete med høstpløying
- Vårpløying med vårkorn
- Vårpløying med vårkorn og høstsådd fangvekst (fra 2023)
Bakgrunn for etablering av Kjelle ruteforsøk
Det har lenge vært fokus på jordarbeiding som et av de viktigste tiltakene for å forbedre vannkvaliteten. Det er godt dokumentert at jordarbeiding, bl.a. høstpløying har effekt på erosjon og fosfortap på bratte arealer, men på arealer med lav erosjonsrisiko er det lite kunnskap om effektene av jordarbeiding på jord- og fosfortap (Bechmann et al., 2011) og hvordan disse fordeler seg på grøfte- og overflateavrenning (Kværnø og Bechmann, 2010). Samtidig ligger de største arealene i mange områder i de lave erosjonsklassene. For å få en mest mulig optimal tiltaksgjennomføring for redusert fosfortap fra jordbruksarealer, er det helt sentralt å få frem mer dokumentasjon på effekter av overvintring i stubb og høstharving på avrenning i grøfte- og overflatevann på disse arealene.
Publikasjoner i prosjektet
Sammendrag
Næringsstoffer fra jordbruket er en viktig årsak til eutrofiering i norske vannforekomster. Vi har oppsummert resultater fra 8 ruteforsøk, 6 småfelter og 7 nedbørfelt for å vurdere effekten av ulike vannmiljøtiltak på tap av nitrogen (N) og fosfor (P) samt på N/P-forholdet. Tiltakene omfatter gjødsling, jordarbeiding (inkludert direktesåing), fangvekster, dyrkingssystemer, grasdekte arealer og fangdammer. Resultatene viser at næringsstofftap fra jordbruksarealer varierer betydelig mellom lokaliteter, produksjonssystemer og driftspraksiser, og at hydrologi, jordegenskaper og agronomiske tiltak samlet bestemmer størrelsen på tapene. TP-tap styres i stor grad av erosjonsnivå og P-status i jorda, mens TN-tap hovedsakelig påvirkes av jordtype, avrenningsvolum og N-gjødsling/balanse. Grøfteavrenning dominerte TN-tap i alle systemer og TP-tap i felt med eng, samt felt med korn der det var lite helling og/eller lite erosjon. Samlet viser resultatene at effektiv reduksjon av næringsstofftap krever en integrert tilnærming som tar hensyn til samspillet mellom jordtype, klima, hydrologi og agronomisk praksis. Tiltak som over tid gir størst og mest konsistent reduksjon i næringsstofftap, er (i) å ikke jordarbeide om høsten (overvintring i stubb eller eng), (ii) presisjonsgjødsling og langsiktig balansert gjødsling, (iii) bruk av fangvekster der forholdene ligger til rette, og (iv) god erosjonskontroll, særlig på leirjord. Fremtidig forvaltning bør bygge på helhetlige vurderinger av både lokale og systemomfattende forhold, støttet av langtidsovervåking som kan fange opp trege responser i jord og vann.
Sammendrag
«Ingen jordarbeiding om høsten» har vært et sentralt tiltak mot erosjon siden 1990-tallet. Mens effekten er godt dokumentert for bratte arealer, er kunnskapen om flate arealer begrenset, til tross for at disse utgjør store deler av kornarealet. Avrenningsforsøket på Kjelle (etablert 2014) belyser derfor tap av næringsstoffer og partikler fra arealer med liten erosjonsrisiko. Forsøket omfatter behandlingene høstpløying med vårkorn, vårpløying med vårkorn og høstpløying med høstkorn, fordelt på tre gjentak. Fra sommeren 2023 ble forsøket utvidet med tre ruter med fangvekster sådd etter bygg. Denne rapporten dekker perioden 2014–2024, med vekt på siste år. Vekstsesongen 2023/2024 var preget av krevende vær og ugrasproblematikk. Grunnet metodiske utfordringer er fosfordata for siste år, samt data fra rute 6 (feil behandling) ekskludert fra analysene. Resultatene for fangvekster baseres på prøver fra januar 2024.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Bechmann Torsten Starkloff Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Ole Martin Eklo Geir TveitiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
-
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Redusert jordarbeiding er ett av de viktigste tiltakene som bonden har tilgjengelig for å redusere avrenningen av fosfor fra dyrket mark. Det er godt dokumentert at jordarbeiding har betydning for erosjon og fosfortap på bratte arealer, men det er lite kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding og fosfortap på arealer med lav erosjonsrisiko. Dette forsøket, anlagt på Kjelle videregående skole i Bjørkelangen, har som formål å dokumentere, kvantifisere og demonstrere effekten av ulike typer redusert og endret jordarbeiding på arealer med lav erosjonsrisiko. Anlegget ble etablert i 2012-2014. Forsøket ble startet høsten 2014 og er planlagt å vare i flere år.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
