Husdyrgenetiske ressurser

Husdyrgenetiske ressurser i Norge omfatter alle husdyr som brukes i avl - enten det er løskattene som får kattunger i bakgården, rasehunden som insemineres med sæd importert fra utlandet, dølehesthoppa som tilbringer sommeren i Sikkilsdalen, søya som pares med ringens prøvevær eller kua som insemineres med elitesæd. Produksjonsrasene til Geno, Norsvin og Norsk Sau og Geit er viktige genetiske ressurser i internasjonal sammenheng, mens det innad i Norge er de truede rasene som får størst oppmerksomhet i det nasjonale bevaringsarbeidet.

_DSC4504_20120922-A Rehnberg - NProgram
KONTAKTPERSON
Genetisk variasjon og genetiske ressurser

Arv og miljø avgjør hvilke egenskaper planter og dyr har. Hva som arves er bestemt av genene som ligger i DNAet.
- Genetisk variasjon er forskjeller i DNA/gener mellom individer og/eller populasjoner og er en forutsetning både for evolusjon og for foredling og utvikling av nye sorter og raser. Genetisk variasjon er en viktig del av det biologiske mangfoldet.
- Genetiske ressurser kan defineres som biologisk materiale med genetisk variasjon eller genetiske egenskaper som kan ha betydning for utvikling og målrettet bruk. Frø, planter, sperm og dyr er eksempler på genetiske ressurser.

Brunbie. Foto: Norges birøkterlag

 
Avlsorganisasjoner:

  
Historiske husdyrrapporter:

Publikasjoner

Sammendrag

(Forord) Norsk genressurssenter har gleden av å presentere Den globale handlingsplanen for husdyrgenetiske ressurser og Interlaken-deklarasjonen om husdyrgenetiske ressurser. Disse er oversatt fra FAO-dokumentene Global Plan of Action for Animal Genetic Resources and the Interlaken Declaration on Animal Genetic Resources, som FAOs medlemsland vedtok i september 2007 i Interlaken, Sveits. Et viktig forarbeid til Den globale handlingsplanen for husdyrgenetiske ressurser er rapporten The State of the World’s Animal Genetic Resources for Food and Agriculture. Rapporten er den første globale oversikten over status for verdens husdyrgenetiske ressurser og er bl a basert på 169 landsrapporter fra hele verden. Norges bidrag «Husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge 2002» ble levert FAO i 2003....

Til dokument

Sammendrag

Strategiplanen oppsummerer Genbanken for verpehøns sitt samfunnsoppdrag de neste ti årene som vurderes å ha tre hovedkomponenter; 1) Sikre genetikken i den eneste norske hønserasen jærhøna og de fire verpehønslinjene som forsynte det norske hønseeggmarkedet fram til 1995. 2) Bidra til god helsestatus i norsk fjørfeproduksjon ved salg av smittefritt dyremateriale til hobbyfjørfemiljøet og mindre eggprodusenter. 3) Levere dyremateriale til forskning.

Sammendrag

Rapporten presenterer alle husdyrproduksjoner i Norge som bidrar betydelig til landets mat- og landbruksproduksjon. Den beskriver samfunnets rammevilkår for landbruk og akvakultur i Norge, og særtrekk ved både produksjonsforholdene og avlsarbeidet. Rapporten gjør rede for landets kompetanse innen husdyrgenetiske ressurser og hva som vil prege framtidig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge. Landets arbeid for bevaring av fåtallige, historiske, husdyrraser er omtalt, og til slutt kommer rapporten med anbefalinger for framtidige satsningsområder på aktivitet og kompetanseheving på husdyrgenetiske ressurser, både nasjonalt og nordisk....

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter. De bevaringsverdige storferasene kan vise til lange tidsserier som viser at populasjonene stort sett øker. For de andre husdyrrasene er tidsseriene kortere, men viser likevel at flere av rasene er så små at de er truet eller kritisk truet. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov. Flere av disse artene finnes i ulike bevaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv.

Sammendrag

Alle de bevaringsverdige storferasene har i 2016 en økning i populasjonen fra 2015. Økningen skjer i ammekubestninger, mens antall kyr i mjølkekubestning er stabilt. De to største rasene, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) og vestlandsk fjordfe, har størst andel mjølkekyr. Oppland har flest kyr av disse rasene, tett fulgt av trøndelagsfylkene og Hedmark. De bevaringsverdige storferasene står i små og mellomstore besetninger og andelen økologiske besetninger og besetninger som bruker utmarksbeite er høyere enn for andre besetninger.

Sammendrag

Nøkkeltall fra 2015 om de bevaringsverdige storferasene viser at alle, så nær som en, har en økning i antall avlskyr det siste året. Vestlandsk raudkolle har en nedgang på 5 % som er alvorlig for en kritisk truet rase. Tall fra søknad om produksjonstilskudd viser at av de som får tilskudd til bevaringsverdige storferaser er det ca 30 % som får tilskudd til økologisk husdyrproduksjon og 80 % som får tilskudd til bruk av utmarksbeite. Tilsvarende tall for landsgjennomsnittet er hhv 4 % og 50 %.

Til dokument

Sammendrag

Videoen fra sommeren 1990 forteller med varme og lun humor hvordan vi tar vare på og bruker de gamle norske husdyra i dag. Vi får se vestlandsk fjordfe i frodig og bratt fjordlandskap og er med på sanking av villsau på øya Selbjørn i Austervoll. Jærhøna er etterkommere av den gamle norske landhøna og finnes i dag både som trivelig tunhøns og som levende genbank på Hvam i Akershus. Storfe lagres i genbank som nedfrossen sæd eller befrukta egg - såkalte embryo. Vi følger tapping av oksesæd og frysing av storfe-embryo. Et felles motiv for bevaring av de gamle husdyrrasene er at de er en viktig og levende del av vår kulturhistorie og at de representerer arvestoff - gener - som aldri kan gjenskapes dersom de går tapt ved at de gamle husdyra dør ut. I programmet blir dette motivet rikt illustrert ved at alle dyra er vist i sitt naturlige miljø samtidig som vi får se hvordan moderne reproduksjonsteknologi brukes på dyra for å ta vare på dem for våre etterkommere. I videoen besøker vi en gard i Jølster i Sunnfjord som alltid har hatt vestlandsk fjordfe. Her ser vi at fjordfeet og den gamle havnehagen kler hverandre svært godt. Havnehagen er bratt og ulendt, men liten og nett som fjordfeet er, så mestrer de utfordringene i terrenget uten vanskeligheter. I Kvammen i Førdefjorden har en familie hatt vestlandsk fjordfe i et par år nå, og familien regner med at det skal bli en lønnsom bedrift etterhvert som de får bygd opp en bra stamme. Ei fjord-ku melker ikke så mye som ei NRF-ku, men så eter hu heller ikke så mye. I Kvammen er det dessuten mye utmarksbeite som fjordfeet kan gjøre seg god nytte av. På Langvin Jordbruksskule i Innvik i Nordfjord har de også vestlandsk fjordfe. De har fått opprettet en bevaringsbesetning i samarbeid med Norsk Landbruksmuseum og Genressursutvalget for husdyr. Ved siden av å lære om den vanlige NRF-kua får skolens elever og bygdas framtidige bønder kjennskap til det storfeet som hørte til i distriktet fra gammelt av. I tillegg til å se kyr i vanlige fjøs, får vi se hvordan moderne reproduksjonteknikk brukes i arbeidet for å ta vare på det gamle norske storfeet. Dette består i tapping av okse-sæd på NRF sin oksestasjon Store Ree på Stange i Hedmark, og uttak og frysing av befrukta egg -såkalte embryo -i NRF sitt forsøksfjøs på Vevla Gård, også på Stange. Jærhøna, som er etterkommer av den gamle norske landhøna, får vi se som levende genbank på Hvam landbruksskole i Akershus, og som tunhøns på museet Gamle Hvam. Den levende genbanken har et par hundre jærhøns og -haner, og vi får se tapping og inseminering av jærhane-sæd. Til slutt går turen til øya Selbjørn i Austervoll hvor vi er med på sanking av villsau. Vi får se hvordan landskapet på øya og villsauen er preget av hverandre gjennom sameksistens i flere hundre år. Villsauen er ikke tam nok til å tappe sæd eller ta ut embryo av, så den tas vare på ved å være en lønnsom hobby for brukerne på Selbjørn. Videoprogrammet egner seg godt for miljøer som er interessert i husdyr, kulturlandskap eller bevaring av naturens biologiske mangfold. Produsert av SKAGERAKFILM på oppdrag av Norsk landbruksmuseum Filmen er laget med støtte fra: NKKMs FILM-OG VIDEOUTVALG NORSK KUL TUR RÅD LANDBRUKSSAMVIRKETS FELLESKONTOR AKERSHUS LANDBRUKSSELSKAP HEDMARK LANDBRUKSSELSKAP