Husdyrgenetiske ressurser i Norge omfatter alle husdyr som brukes i avl - enten det er
rasehunden som insemineres med sæd fra genbanken, dølahesthoppa som tilbringer sommeren i Sikkilsdalen, søya som pares med ringens prøvevær eller kua som insemineres med elitesæd. Produksjonsrasene til Geno, Norsvin og Norsk Sau og Geit er viktige genetiske ressurser i internasjonal sammenheng, mens det innad i Norge er de truede nasjonale rasene som får størst oppmerksomhet i bevaringsarbeidet.
Arv og miljø avgjør hvilke egenskaper planter og dyr har. Hva som arves er bestemt av genene som ligger i DNAet.
- Genetisk variasjon er forskjeller i DNA/gener mellom individer og/eller populasjoner og er en forutsetning både for evolusjon og for foredling og utvikling av nye sorter og raser. Genetisk variasjon er en viktig del av det biologiske mangfoldet.
- Genetiske ressurser kan defineres som biologisk materiale med genetisk variasjon eller genetiske egenskaper som kan ha betydning for utvikling og målrettet bruk. Frø, planter, sperm og dyr er eksempler på genetiske ressurser.
Tap av husdyrgenetiske ressurser er en nasjonal og global trussel mot matsikkerheten. Matproduksjon som er basert på noen få høytytende raser medfører risiko for tap av mangfoldet av raser og den genetiske sikkerheten rasemangfoldet representerer. Alle de nasjonale husdyrrasene i Norge utgjør en viktig del i den globale bevaringen av mangfoldet av husdyrraser.
Gammelnorsk sau. Foto Anna Rehnberg / Norsk genressurssenter / NIBIO
Forvaltning av nasjonale husdyrgenetiske ressurser
Norge har gjennom Konvensjonen for biologisk mangold forpliktet seg til en bærekraftig forvaltning av sitt biologiske mangfold, dette inkluderer husdyrgenetiske ressurser. Norsk genressurssenter har et overordnet ansvar for genressursarbeidet for de nasjonale husdyrrasene og et særskilt ansvar for å følge opp og støtte rasene som er truet eller kritisk truet. De kommersielle avlsorganisasjonene Geno, Norsvin og Norsk Sau og Geit har ansvaret for avlsarbeidet for sine respektive ikke-truede nasjonale raser og disse rasene omfattes ikke av det nasjonale bevaringsarbeidet. Norsk hestesenter og avlsorganisasjonene for de nasjonale hesterasene har ansvaret for bevaringsarbeidet for sine respektive nasjonale raser.
Norsk genressurssenter utarbeider og har ansvaret for oppfølging av nasjonal handlingsplan for husdyrgenetiske ressurser.
Norsk genressurssenter publiserer hvert år en rapport som gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart. For de bevaringsverdige husdyrrasene viser rapporten utviklingen av størrelsen på populasjonene og utviklingen knyttet til produksjonstilskuddsordningen for storfe, sau, kystgeit og hest .
Lenke til nettsiden man finner de publiserte nøkkeltallsrapportene finner du i en lenke opp til venstre på denne siden.
Norsk avlsarbeid
Norsk avlsarbeid er i hovedsak organisert i samvirkeforetak og kjennetegnes ved brede avlsmål på kombinasjonsraser og høy tilslutningsprosent av aktive bøndene.
Ved alt avlsarbeid som styres av menneskene er det viktig med kunnskap, planlegging og gjennomføring som sikrer bærekraftig avl. Det betyr at dyra blir bedre i de egenskapene vi ønsker (produksjon og eksteriør) samtidig som en unngår innavl.
Melking på Fannremgården. Foto: Nina Sæther /Norsk genressurssenter / NIBIO
This report presents all livestock production systems in Norway that significantly contribute to the country’s food and agricultural production. It describes the regulatory framework for Norwegian agriculture and aquaculture, as well as characteristics of the country’s production conditions and breeding work. The report discusses national expertise in the field of farm animal genetic resources and future developments regarding the country’s use of these resources. Furthermore, the report presents the conservation of Norway’s historical breeds with small populations. It concludes by making recommendations on which areas both Norway and the Nordic countries should emphasize regarding R&D activities and capacity building..... Genetic resource centre.
Videoen fra sommeren 1990 forteller med varme og lun humor hvordan vi tar vare på og bruker de gamle norske husdyra i dag. Vi får se vestlandsk fjordfe i frodig og bratt fjordlandskap og er med på sanking av villsau på øya Selbjørn i Austervoll. Jærhøna er etterkommere av den gamle norske landhøna og finnes i dag både som trivelig tunhøns og som levende genbank på Hvam i Akershus. Storfe lagres i genbank som nedfrossen sæd eller befrukta egg - såkalte embryo. Vi følger tapping av oksesæd og frysing av storfe-embryo. Et felles motiv for bevaring av de gamle husdyrrasene er at de er en viktig og levende del av vår kulturhistorie og at de representerer arvestoff - gener - som aldri kan gjenskapes dersom de går tapt ved at de gamle husdyra dør ut. I programmet blir dette motivet rikt illustrert ved at alle dyra er vist i sitt naturlige miljø samtidig som vi får se hvordan moderne reproduksjonsteknologi brukes på dyra for å ta vare på dem for våre etterkommere. I videoen besøker vi en gard i Jølster i Sunnfjord som alltid har hatt vestlandsk fjordfe. Her ser vi at fjordfeet og den gamle havnehagen kler hverandre svært godt. Havnehagen er bratt og ulendt, men liten og nett som fjordfeet er, så mestrer de utfordringene i terrenget uten vanskeligheter. I Kvammen i Førdefjorden har en familie hatt vestlandsk fjordfe i et par år nå, og familien regner med at det skal bli en lønnsom bedrift etterhvert som de får bygd opp en bra stamme. Ei fjord-ku melker ikke så mye som ei NRF-ku, men så eter hu heller ikke så mye. I Kvammen er det dessuten mye utmarksbeite som fjordfeet kan gjøre seg god nytte av. På Langvin Jordbruksskule i Innvik i Nordfjord har de også vestlandsk fjordfe. De har fått opprettet en bevaringsbesetning i samarbeid med Norsk Landbruksmuseum og Genressursutvalget for husdyr. Ved siden av å lære om den vanlige NRF-kua får skolens elever og bygdas framtidige bønder kjennskap til det storfeet som hørte til i distriktet fra gammelt av. I tillegg til å se kyr i vanlige fjøs, får vi se hvordan moderne reproduksjonteknikk brukes i arbeidet for å ta vare på det gamle norske storfeet. Dette består i tapping av okse-sæd på NRF sin oksestasjon Store Ree på Stange i Hedmark, og uttak og frysing av befrukta egg -såkalte embryo -i NRF sitt forsøksfjøs på Vevla Gård, også på Stange. Jærhøna, som er etterkommer av den gamle norske landhøna, får vi se som levende genbank på Hvam landbruksskole i Akershus, og som tunhøns på museet Gamle Hvam. Den levende genbanken har et par hundre jærhøns og -haner, og vi får se tapping og inseminering av jærhane-sæd. Til slutt går turen til øya Selbjørn i Austervoll hvor vi er med på sanking av villsau. Vi får se hvordan landskapet på øya og villsauen er preget av hverandre gjennom sameksistens i flere hundre år. Villsauen er ikke tam nok til å tappe sæd eller ta ut embryo av, så den tas vare på ved å være en lønnsom hobby for brukerne på Selbjørn. Videoprogrammet egner seg godt for miljøer som er interessert i husdyr, kulturlandskap eller bevaring av naturens biologiske mangfold. Produsert av SKAGERAKFILM på oppdrag av Norsk landbruksmuseum Filmen er laget med støtte fra: NKKMs FILM-OG VIDEOUTVALG NORSK KUL TUR RÅD LANDBRUKSSAMVIRKETS FELLESKONTOR AKERSHUS LANDBRUKSSELSKAP HEDMARK LANDBRUKSSELSKAP
