Tilstandsovervåking og REsultatkontroll i jordbrukets KUlturlandskap - 3Q
Mange drivkrefter påvirker utformingen av jordbrukslandskapet. Når landskapsendringer skjer gradvis over lang tid, eller geografisk svært spredt, kan det være vanskelig å få oversikt over hva som skjer og i hvilket omfang. I 1998 ble det satt i gang et program for å systematisk dokumentere tilstand og endring i det norske jordbrukslandskapet. Programmet ble kalt Tilstandsovervåking og REsultatkontroll i jordbrukets KUlturlandskap – forkortet til 3Q.
Åpent dagsseminar
Hver høst legger vi frem nye resultater fra 3Q-overvåkingen og relatert forskning, og vi inviterer til innspill og diskusjon. Ta gjerne kontakt om du ønsker å motta invitasjon!
Utvalgskartlegging
3Q-programmet er basert på kartlegging av et utvalg flater på 1x1 km som er spredt over hele landet. Kartene analyseres og resultatene fra utvalget brukes til å beregne indikatorer for jordbrukslandskapet i hele Norge, gjerne inndelt i større enheter som fylker eller jordbruksregioner.
Arealstruktur
De fleste 3Q-indikatorene er knyttet til arealstruktur. Arealstruktur beskriver landskapets innhold i form av arealtyper, linjeelementer og punktobjekter, og den romlige fordelingen av disse landskapselementene. Eksempler på indikatorer er jordstykkestørrelse, arealtyper innenfor 10 meter fra vannkanter, trerekker og alléer, og antall åkerholmer.
Kulturminner og biologisk mangfold
Kulturminner og kulturmiljøer overvåkes først og fremst gjennom å se på tilstand og endring i arealstruktur på og rundt kjente forekomster. Biologisk mangfold overvåkes også gjennom kobling til arealstruktur, ved å se på mengde, fordeling og mangfold av ulike typer leveområder.
I og med at overvåking fra flybilder har sine begrensninger for disse temaene, gjøres det i tillegg feltarbeid på et utvalg av overvåkingsflatene. Det gjennomføres registreringer av bygninger og andre kulturminner, det registreres fugler i samarbeid med Norsk Ornitologisk Forening, det registreres karplanter i beiter og villenger, og både landskap og enkeltobjekter fotograferes for å dokumentere de visuelle aspektene ved jordbrukslandskapet. Hver eneste feltregistrering knyttes til geografiske koordinater slik at man kan komme tilbake til nøyaktig de samme punktene for å registrere endringer over tid.
Samfunnsrelevans
3Q-programmet gir et kunnskapsgrunnlag til bruk i de årvisse landbruksforhandlingene, og i utforming, iverksetting og oppfølging av nasjonal landbrukspolitikk, samt rapportering til internasjonale organisasjoner som OECD. Indikatorene har dessuten relevans for distriktspolitikk, arealforvaltning og fysisk planlegging. Indikatorene er godt egnet for videre forskning omkring utvikling av arealtilstand og arealbruk, biologisk mangfold, kulturminner og ferdsel.
Publikasjoner
Sammendrag
Rapporten tar for endring og status i jordbrukets kulturlandskap på Østlandet først og fremst etter 2005. Utviklingen i lavlandsbygdene på Østlandet og skogstraktene på Østlandet er sammenlignet. Områdene har hatt noe ulik utvikling over tid. Vi finner for eksempel at gjengroing først og fremst er årsak til netto avgang av jordbruksareal i skogstraktene, mens nedbygging er en større årsak til netto avgang av jordbruksareal i lavlandsbygdene.
Sammendrag
Jordbrukslandskapet er et resultat av jordbruksdrifta i dag og tidligere. Dette er også hverdagslandskapet for mange mennesker og er viktig for friluftsliv og rekreasjon. En rekke ulike arter har sine leveområder i jordbrukslandskap og det finnes også et stort antall kulturminner der. Samtidig er jordbrukslandskapet et landskap i stadig endring. For å sikre at man har informasjon om hvordan endringer påvirker disse kvalitetene er det en rekke land som overvåker status og endring i jordbrukslandskapet, så også Norge. Her beskriver vi hva som er gjeldende metode for utvalg av overvåkingsflater og hva vi registrerer på flatene.
Sammendrag
Tema for denne rapporten er tilstand og endringer i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Rapporten består av et kort sammendrag og en mer detaljert del hvor det i større grad dokumenteres hvordan vi kommer fram til konklusjonene i sammendraget, samt en del flere resultater. Grunnlaget for å kunne rapportere på data fra 3Q-flatene er tolking av flybilder hvor informasjon fra flybilder omsettes til kart. Fra disse kartdataene beregnes en rekke indikatorer. Dette er et arbeid som involverer en rekke personer ved Skog og landskap. I denne rapporten har vi i tillegg til 3Q også benyttet andre datakilder, først og fremst jordbrukstellingene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og søknad om produksjonstilskudd i jordbruket fra Statens Landbruksforvaltning (SLF). Disse dataene er til dels vist ved hjelp av kart. Svein Olav Krøgli ved Skog og landskap har laget kartene i rapporten. Oskar Puschmann har først og fremst skrevet alle bildetekstene og funnet fram egna bilder, mens Grete Stokstad har sett nærmere på dataene, laget tabeller og figurer og står bak den resterende teksten. I tillegg har også Wenche Dramstad og Wendy Fjellstad ved Skog og landskap bidratt med innspill og kommentarer. Innsamlingen av 3Q-data omfatter også tilstand til kulturminner, karplanter i beiter og villeng og fugleobservasjoner.
Sammendrag
Denne rapporten tar for seg status og utvikling i jordbrukets kulturlandskap i Nordland, Troms og Finnmark. Den er en del av rapporteringen fra det nasjonale programmet for Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (kalt 3Q). Som en innledning presenteres noen strukturelle endringer i jordbrukets kulturlandskap i Nord-Norge i perioden 1969 til 1999 basert på jordbrukstellingene fra SSB. Essensielt her er særlig den store nedgang i antall gårdsbruk som fant sted i denne perioden, og som fortsatt sterkt influerer dagens areal- og landskapsutvikling....
Forfattere
Wenche Dramstad Wendy Fjellstad Geir-Harald Strand Henrik Forsberg Mathiesen Gunnar Engan Jogeir N. StoklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag