Utskrift
Bygningsmassen i jordbrukslandskapet er omfattende og variert. Den gjenspeiler ulike tradisjoner og klimaforhold, og at gårdsbruk er blitt anlagt og nedlagt til ulike tider.
Kari Stensgaard
Senioringeniør
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 902 32 230 kari.stensgaard@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg R9
Gamle hus er en viktig del av kulturarven vår, og landbruket forvalter mye av denne arven. Også nyere bygningsmiljøer, som bureisingsbruket fra mellomkrigstida, fiskerbondens bruk ved kysten, 50-tallets allsidige bondegård, korntørkene og gjødselkummene fra opptrappingen på 70-tallet og de nye storfjøsene, har alle sin rettmessige plass i jordbrukets kulturhistorie.
Bygninger er godt synlige på flybilder og enkle å kartlegge i felt, og vi bruker dem som hovedindikator på utvikling av kulturminner. Vi følger også med på hva som skjer med arealene rundt bygningene.
På flybilder registrerer vi de samme områdene ca. hvert femte år, mens feltbesøkene skjer ca. hvert tiende år.
I perioden 2004-2008 foretok vi første omdrev med registrering av kulturminner i felt og kunne presentere et tidsbilde av situasjonen. Drøyt 3000 bygninger ble registrert på 131 3Q-flater.
Av bygningsmassen totalt vurderte vi 85 prosent til å være i god tilstand. Bolighus holdt seg best, selv om bare en fjerdedel av dem var bebodd. Sommerfjøset er den hustypen som var i dårligst forfatning.
Låven eller enhetsbygningen med høyloft og kjørebru var fortsatt dominerende framfor andre store driftsbygninger som maskinhaller og spesialiserte fjøsbygg.
Fargebruken var svært tradisjonell. Hvite våningshus og røde uthus var mest vanlig.
Vi fant relativt få av de førindustrielle hustypene bevart, så som smier, jordkjellere, sommerfjøs og eldhus. Unntaket er stabburet, som fortsatt var tunets pryd og tallrikt til stede.
På arealbruken nær gamle bygninger ser vi små, men entydige endringer. Det blir mer villeng og mer bebyggelse inntil kulturminnene, men mindre skog og mindre jordbruksareal. Villeng er tidligere kulturmark som er gått ut av bruk, og er i en tidlig fase av gjengroing.
Nå er vi i gang med omdrev to med feltkartlegging, og når dette blir ferdig, kan vi se etter eventuelle forskjeller fra tidsbildet vi presenterte fra 2008. Hvilke endringer har nye driftsmåter, utvidelser og modernisering, eller avvikling av jordbruksdrift, ført til i bygningsmiljøene?
Det er ikke registrert sammendrag
Bygningsmiljøene i landbruket er omfattende og varierte. De inneholder hus for ulik bruk, fra ulike tidsperioder og med ulik regional byggeskikk. Bortimot halvparten av landets fredete bygninger ligger på landbrukseiendommer og hvert fjerde til femte hus på gårdene er mer enn hundre år gammelt. Dette er en verdifull del av kulturarven vår. Bygningsmiljøer fra nyere tid, som bureisingsbruket fra mellomkrigstida, fiskerbondens bruk ved kysten, 50-tallets allsidige bondegård, stålsiloene og gjødselkummene fra opptrappingen på 70-tallet og de nye storfjøsene, er også viktige biter i det norske landbrukets kulturhistorie. Men hva skjer med bygningsarven når landbruket stadig effektiviseres?
Det er regjeringens målsetting å forvalte mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer i landbruket som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Overvåkingsprogrammet 3Q (Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap) ble startet i 1998. Målet er å gi en oversikt over tilstand og utviklingstendenser i jordbrukslandskapet. Kulturminner og kulturmiljøer er ett av fire hovedtemaer i 3Q. Hovedkilder i arbeidet med kulturminner og kulturmiljøer i 3Q er flybilder, kulturminneregistrene SEFRAK og Askeladden og datainnsamling i felt ....