Å leve med rovvilt

Stortinget har vedtatt at Norge skal ha levedyktige bestander av ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn, samtidig som det skal drives bærekraftig beitedrift i utmarka. Dette skal oppnås gjennom differensiert forvaltning, dvs. å skille rovvilt og beitedyr i tid og rom. Landet er derfor delt inn i «rovviltsoner» og «beitedyrsoner». Likevel opplever man i mange tilfeller at det oppstår konflikter mellom rovvilt og beitenæringene samt at enkelte føler frykt for rovvilt.

Les mer
Finsk brunbjørn
Foto: Alexander Kopatz
KONTAKTPERSON
Medarbeidere

Å leve med bjørn - birøkt i bjørneområder

4.8 MB pdf

Å leve med bjørn - for innbyggere i bjørneområder

4.374 MB pdf

Å leve med bjørn - friluftsliv i bjørneområder

5.982 MB pdf

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Ida Marie Luna Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Ann Maret Eira Mahtte Ailu Utsi Gaup Aslak Ole Eira Trond-Erik Markussen Geir-Arne Evanger Tor-Einar Bones Torfinn Strømseth Christina Martin Stig Ronald Sletten Gina Uthus Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie B. Hansen Oda Rustad Snorre Hagen Hans Geir Eiken

Sammendrag

Hår fra brunbjørn ble samlet inn i hårfeller med luktstoff i et 1075 km2 stort område i Karasjok kommune og i et 525 km2 stort område i indre Troms (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2021. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører. I Karasjok var området utvidet med studieområdet i Valjohka til totalt 43 hårfeller i år mot 16 feller i tidligere år. Her ble det samlet inn 178 hårprøver (i tillegg til 5 ekskrementprøver), og 106 (60%) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 11 ulike bjørner (6 hannbjørn og 5 hunnbjørn) i det sammenhengende området Karasjok/Valjohka. Av disse 11 bjørnene var kun 2 bjørner (en hann og en hunn) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 12 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene. Sentralt i Karasjok (16 feller) ble prosjektet utført i samme område og tidsrom som i 2019 (9 ind.) og 2020 (8 ind.), og viser i år en liten nedgang i antallet bjørn (6 ind.) og bjørnetetthet (0,15 bjørn/10km2 mot hhv 0.23 og 0.20 bjørn/10km2). Tidsmessig informasjon viste at flest bjørner ble påvist i begynnelsen av august, mens kun én bjørn ble påvist i juni. For første gang ble det satt ut hårfeller for brunbjørn i indre Troms, med 21 hårfeller i 3 mindre områder. DNA- analysen viste at 2 av de 16 innsamlede hårprøvene (13 %) og 2 av de 4 ekrementprøvene var positive for brunbjørn, og det ble påvist 2 ulike bjørner (bjørnetetthet på 0,04 bjørn/10 km2). Begge var tidligere kjente bjørner som kun er påvist i dette området i indre Troms. Hårfellemetoden med DNA- analyse av hårrøtter gir unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn, og fremtidige prosjekter bør derfor utføres i større sammenhengende områder i flere påfølgende år slik som i Karasjok for å oppnå sikre resultater.

Til dokument

Forfattere

Benedicte Lissner Beddari Sergey Ogurtsov Sari Magga Jaru Kangasniemi Ida Marie Luna Fløystad Inger Søvik Tom Sotkajærvi Rolf Randa Leif E. Ollila Vetle Lindgren Beate Banken Bakke Vilde Rushfeldt Beddari Natalia Polikarpova Tuomo Ollila Snorre Hagen Hans Geir Eiken

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Maren Rivrud Shane Frank Richard Bischof Atle Mysterud Sam Steyaert Anne Gabriela Hertel Snorre Hagen Hans Geir Eiken Jon Swenson Andreas Zedrosser

Sammendrag

This is an open access article under the terms of the Creative Commons Attribution License, which permits use, distribution and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited.

Til dokument

Forfattere

Julia Schregel Jaanus Remm Hans Geir Eiken Jon Swenson Urmas Saarma Snorre Hagen

Sammendrag

1. Large-scale pattern-oriented approaches are useful to understand the multi-level processes that shape the genetic structure of a population. Matching the scales of patterns and putative processes is both a key to success and a challenge. 2. We have developed a simple statistical approach, based on variogram analysis, that identifies multiple spatial scales where the population pattern, in this case genetic structure, have highest expression (i.e. the spatial scales at which the strength of patterning of isolation-by-distance (IBD) residual variance reached maximum) from empirical data and, thus, at which scales it should be studied relative to the underlying processes. The approach is applicable to any spatially explicit pairwise data, including genetic, morphological or ecological distance or similarity of individuals, populations and ecosystems. To exemplify possible applications of this approach, we analysed microsatellite genotypes of 1,530 brown bears from Sweden and Norway. 3. The variogram approach identified two scales at which population structure was strongest, thus indicating two different scale-dependent processes: home-rangerelated processes at scales <35 km, and subpopulation division at scales >98 km. On the basis of this, we performed a scale-explicit analysis of genetic structure using DResD analysis and compared the results with those obtained by the Bayesian clustering implemented in structure. 4. We found that the genetic cluster identified in central Scandinavia by Structure is caused by IBD, with distinct gene flow barriers to the south and north. We discuss possible applications and research perspectives to further develop the approach.

Forfattere

Siv Grethe Aarnes Henrik Brøseth Beate Banken Bakke Ida Marie Luna Fløystad Hans Geir Eiken Snorre Hagen

Sammendrag

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge har i 2016 samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for åttende år på rad. Totalt ble det samlet inn 928 prøver i 2016 (680 ekskrementprøver, 240 hårprøver og 8 vevsprøver). Av disse prøvene var 67 % po-sitive for brunbjørn, og det ble påvist 125 ulike bjørner, hvorav 51 hunnbjørner og 74 hannbjør-ner. Dette er en svak nedgang sammenlignet med forrige år da det ble påvist 53 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Hed-mark (46), Finnmark (35) og Nord-Trøndelag (29). Av det totale antallet i 2016 er 63 % (79 indi-vider) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en noe lavere gjenfunnsandel enn forrige år. NØKKELORD : DNA, brunbjørn, Ursus arctos, molekylær økologi, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, molecular ecology, DNA profiles, monitoring, Norway

Forfattere

Jon Swenson Ole-Gunnar Støen Inger Hansen Henrik Andren Jens Persson Håkan Sand Camilla Wikenros Barbara Zimmermann John Odden Audun Stien Bjørnar Ytrehus Oddmund Kleven Henrik Brøseth Jonas Kindberg Jenny Mattisson Erling Johan Solberg Erlend Birkeland Nilsen Torgeir Nygård Karl-Otto Jacobsen

Redaktører

John Durrus Linnell Torkild Tveraa

Sammendrag

© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Forfattere

Siv Aarnes Ida Fløystad Henrik Brøseth Camilla Tobiassen Hans Geir Eiken Snorre Hagen

Sammendrag

I 2014 ble det for sjette år på rad samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge. Det ble samlet inn 962 prøver i 2014 (703 ekskrementprøver, 247 hårprøver, 11 vevsprøver og 1 blodprøve), noe som er betydelig lavere antall prøver enn forrige år (1246 prøver i 2013). Av disse prøvene var 60 % positive for brunbjørn, og det ble påvist 136 ulike bjørner, hvorav 54 hunnbjørner og 82 hannbjørner. Dette er en reduksjon sammenlignet med forrige år da det ble påvist 55 hunnbjørner og 93 hannbjørner. I løpet av de siste seks årene har andelen hunnbjørner økt, og i 2014 var andelen økt til 40 %. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Hedmark (43), Finnmark (34) og Nord-Trøndelag (29). Av de 136 individbestemte bjørnene i Norge i 2014 var 93 individer (68 %) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør omtrent samme gjenfunnsandel som forrige år. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, DNA profiles, monitoring, Norway

Forfattere

Siv Aarnes Camilla Tobiassen Henrik Brøseth Bård Spachmo Beate Banken Bakke Snorre Hagen Hans Geir Eiken

Sammendrag

I 2012 ble det for fjerde år på rad samla inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge. Av de 1395 prøvene som ble samla inn i 2012 var 748 (54 %) prøver positive for brunbjørn, noe som utgjør en nedgang i andelen positive prøver i forhold til tidligere innsamlinger (63-68 % positive prøver). DNA analyse av 1395 prøver (1048 ekskrement prøver, 333 hårprøver og 14 vevsprøver) påviste 137 ulike bjørner, der 51 var hunnbjørner. Antallet hunnbjørner er det samme som forrige år, og basert på DNA resultatene er det mulig å estimere ca. 6 ynglinger i 2012. Resultatet viser en nedgang i antallet hannbjørner fra 100 til 86. Av de 137 individene var 106 (77 %) tidligere påvist i Norge. Som tidligere ble flest bjørner påvist i fylkene Finnmark (49), Hedmark (37) og Nord-Trøndelag (30). For disse tre fylkene er resultatene i 2012 svært like i forhold til tidligere år, også når det gjelder antallet hunnbjørner med hhv. 26, 12 og 11 hunnbjørner. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, DNA profiles, monitoring, Norway

Vis flere publikasjoner