Utskrift
Stortinget har vedtatt at Norge skal ha levedyktige bestander av ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn, samtidig som det skal drives bærekraftig beitedrift i utmarka. Dette skal oppnås gjennom differensiert forvaltning, dvs. å skille rovvilt og beitedyr i tid og rom. Landet er derfor delt inn i «rovviltsoner» og «beitedyrsoner». Likevel opplever man i mange tilfeller at det oppstår konflikter mellom rovvilt og beitenæringene samt at enkelte føler frykt for rovvilt.
Paul Eric Aspholm
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 932 20 452 paul.eric.aspholm@nibio.no Kontorsted: Svanhovd
Systematiske undersøkelser av forekomsten av brunbjørn i et definert geografisk område kan utføres med luktstoff og hårfeller. I løpet av juni til august 2025 ble det samlet inn hår fra brunbjørn i 45 hårfeller med luktstoff i et 1100 km2 stort område i Karasjok kommune, 16 feller (400km2) sør for elva Karasjohka («Karasjok sør») og 29 feller (700 km2) nord for Karasjohka («Karasjok nord»). Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der fellene ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet innenfor samme rute. Hårrøttene ble analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse, i tillegg til en kjønnsspesifikk markør. Totalt ble det samlet inn 248 hårprøver og 3 ekskrementprøver i studieområdet i Karasjok i 2025, som påviste 16 ulike brunbjørner (7 hanner og 9 hunner) med tidsmessig informasjon innenfor et 1100 km2 stort område da med en bjørnetettheten på 1,5 bjørn/100 km2. I Karasjok sør ble det samlet inn 101 hårprøver som påviste 11 ulike individer (4 hanner, 7 hunner), og 2 av disse var nye hunnbjørner som ikke tidligere var registrerte. Bjørnetettheten var 2,8 bjørn/100 km2, og ved å kombinere resultatene fra de siste 6 årene ser vi at forekomsten av bjørn er størst i rutene i sørlige deler av Karasjok lengst borte fra elva og færrest nær Karasjok sentrum med unntak av den nordøstligste ruta.
Det er ikke registrert sammendrag
Hår fra brunbjørn ble samlet inn i hårfeller med luktstoff i et 1075 km2 stort område i Karasjok kommune og i et 525 km2 stort område i indre Troms (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2021. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører. I Karasjok var området utvidet med studieområdet i Valjohka til totalt 43 hårfeller i år mot 16 feller i tidligere år. Her ble det samlet inn 178 hårprøver (i tillegg til 5 ekskrementprøver), og 106 (60%) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 11 ulike bjørner (6 hannbjørn og 5 hunnbjørn) i det sammenhengende området Karasjok/Valjohka. Av disse 11 bjørnene var kun 2 bjørner (en hann og en hunn) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 12 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene. Sentralt i Karasjok (16 feller) ble prosjektet utført i samme område og tidsrom som i 2019 (9 ind.) og 2020 (8 ind.), og viser i år en liten nedgang i antallet bjørn (6 ind.) og bjørnetetthet (0,15 bjørn/10km2 mot hhv 0.23 og 0.20 bjørn/10km2). Tidsmessig informasjon viste at flest bjørner ble påvist i begynnelsen av august, mens kun én bjørn ble påvist i juni. For første gang ble det satt ut hårfeller for brunbjørn i indre Troms, med 21 hårfeller i 3 mindre områder. DNA- analysen viste at 2 av de 16 innsamlede hårprøvene (13 %) og 2 av de 4 ekrementprøvene var positive for brunbjørn, og det ble påvist 2 ulike bjørner (bjørnetetthet på 0,04 bjørn/10 km2). Begge var tidligere kjente bjørner som kun er påvist i dette området i indre Troms. Hårfellemetoden med DNA- analyse av hårrøtter gir unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn, og fremtidige prosjekter bør derfor utføres i større sammenhengende områder i flere påfølgende år slik som i Karasjok for å oppnå sikre resultater.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge har i 2016 samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for åttende år på rad. Totalt ble det samlet inn 928 prøver i 2016 (680 ekskrementprøver, 240 hårprøver og 8 vevsprøver). Av disse prøvene var 67 % po-sitive for brunbjørn, og det ble påvist 125 ulike bjørner, hvorav 51 hunnbjørner og 74 hannbjør-ner. Dette er en svak nedgang sammenlignet med forrige år da det ble påvist 53 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Hed-mark (46), Finnmark (35) og Nord-Trøndelag (29). Av det totale antallet i 2016 er 63 % (79 indi-vider) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en noe lavere gjenfunnsandel enn forrige år. NØKKELORD : DNA, brunbjørn, Ursus arctos, molekylær økologi, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, molecular ecology, DNA profiles, monitoring, Norway
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
-
© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse
I 2014 ble det for sjette år på rad samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge. Det ble samlet inn 962 prøver i 2014 (703 ekskrementprøver, 247 hårprøver, 11 vevsprøver og 1 blodprøve), noe som er betydelig lavere antall prøver enn forrige år (1246 prøver i 2013). Av disse prøvene var 60 % positive for brunbjørn, og det ble påvist 136 ulike bjørner, hvorav 54 hunnbjørner og 82 hannbjørner. Dette er en reduksjon sammenlignet med forrige år da det ble påvist 55 hunnbjørner og 93 hannbjørner. I løpet av de siste seks årene har andelen hunnbjørner økt, og i 2014 var andelen økt til 40 %. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Hedmark (43), Finnmark (34) og Nord-Trøndelag (29). Av de 136 individbestemte bjørnene i Norge i 2014 var 93 individer (68 %) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør omtrent samme gjenfunnsandel som forrige år. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, DNA profiles, monitoring, Norway
Det er ikke registrert sammendrag
I 2012 ble det for fjerde år på rad samla inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge. Av de 1395 prøvene som ble samla inn i 2012 var 748 (54 %) prøver positive for brunbjørn, noe som utgjør en nedgang i andelen positive prøver i forhold til tidligere innsamlinger (63-68 % positive prøver). DNA analyse av 1395 prøver (1048 ekskrement prøver, 333 hårprøver og 14 vevsprøver) påviste 137 ulike bjørner, der 51 var hunnbjørner. Antallet hunnbjørner er det samme som forrige år, og basert på DNA resultatene er det mulig å estimere ca. 6 ynglinger i 2012. Resultatet viser en nedgang i antallet hannbjørner fra 100 til 86. Av de 137 individene var 106 (77 %) tidligere påvist i Norge. Som tidligere ble flest bjørner påvist i fylkene Finnmark (49), Hedmark (37) og Nord-Trøndelag (30). For disse tre fylkene er resultatene i 2012 svært like i forhold til tidligere år, også når det gjelder antallet hunnbjørner med hhv. 26, 12 og 11 hunnbjørner. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, DNA profiles, monitoring, Norway
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapporten beskriver DNA-analysen av 1224 prøver (899 ekskrementprøver, 314 hårprøver og 10 vevsprøver og 1 blodprøve) fra brunbjørn (Ursus arctos) samla inn i Norge i 2010 gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt. Året 2010 er det andre året på rad hvor en landsdekkende innsamling blir gjennomført. Prøvene ble DNA-analysert med 8 ulike STR-markører og en kjønnsspesifikk test. Av de 1224 prøvene var 831 (68 %) prøver positive for brunbjørn, noe som er en økning i forhold til 2009 (63 %). Fra disse prøvene ble det identifisert 166 individer av brunbjørn (53 hunnbjørn og 113 hannbjørn), der 106 individer (64 %) var tidligere påvist i Norge. Resultatene våre viser at antallet bjørn (166) og kjønnsfordelingen (32 % hunner) er omtrent det samme som 2009 (164 individer og 30 % hunner). Det ble som tidligere påvist flest bjørn i fylkene Hedmark, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark. Prosentandelen gjenfunn varierte i de ulike fylkene og i forhold til 2009, med en høy andel gjenfunn i Nord-Trøndelag og Troms (ca. 70 %), mens Finnmark hadde en relativt lav andel gjenfunn i 2010 (53 %). Nytt av året 2010 er at det også er påvist en hunnbjørn i hvert av fylkene Nordland og Sør-Trøndelag, og at det ble påvist en hannbjørn i hvert av fylkene Akershus og Sogn og Fjordane. Basert på antallet hunnbjørn (n=53) har vi også estimert antallet ynglinger i Norge i 2010 til å ha vært 6,2. I tillegg viste utvida DNA-analyser at mitokondrie- DNA fra en annen art kunne påvises i ca. halvparten av de brunbjørn-negative ekskrement prøvene. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, STR, mtDNA, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, STR, mtDNA, monitoring, Norway
Hårfeller ble brukt til å kartlegge aktivitet av brunbjørn(Ursus arctos) i Pasvikdalen, Finnmark i august/september 2008 i to ulike områder: 1) i et område I nærheten av sparsom bebyggelse med hus, hytter og flere aktive gårdsbruk; og 2) i et område som var ubebodd. Studien hadde som målsetting å videreutvikle hårfeller som en ikke-forstyrende overvåkningsmetode. Rutenettet av hårfeller var i forsøket delt i to områder, hver med 10 ruter á 2,5 km x 2,5 km (totalt 125 km2). Hver felle ble besøkt en gang per uke med kontroll for hår og fornying av luktestoff. Fra 13. august til 10. september samlet vi inn 85 hårprøver på 12 av de 20 hårfellene. Denne nye og mer intensive hårfellermetoden som ble brukt her (små ruter og ukentlig besøk og luktstoff påfyll) var mer effektiv enn andre tidligere rapporterte hårfelle prosjekter. I denne studien ble det samlet 4,25 hårprøver per felle per måned sammenlignet med 1,75 hårprøver/felle/måned fra samme område under i vårt mindre intensive forsøk i 2007, og med 0,3-1,0 prøver/felle/måned rapportert i et stort prosjekt i Glacier National Park, Montana in 1998/2000. Genetiske analyser av våre prøver påviste bjørne-DNA i 74 prøver (87 %), og fullstendige DNA-profiler ble etablert for 67 av disse prøvene (79 % av prøvene, og 90 % av de DNA positiv prøvene). DNA profilene identifiserte 13 ulike individer, der 7 var hunndyr, 6 var hanndyr, og dette gav en bjørnetetthet på 1.04 bjørner / 10 km2. Tidligere ikke-forstyrende innsamlings prosjekter fra same område har vist en mulig overvekt av hanndyr med mer tilfeldig innsamling av ekskrementer. Hårfellemetoden ser ut til å være bedre til å fange opp prøver fra begge kjønn. Det ble påvist mer aktivitet fra bjørn i det ubebodde område (Område 2: 63 prøver fra minst 10 ulike bjørn på 8 av 10 feller) enn nær det spredt bebodde område (Område 1: 22 prøver fra 5 ulike bjørn på 4 av 10 feller). Bare 1 bjørn var lokalisert i begge områder. Brunbjørn aktiviteten i området nær bebyggelse var høyere i de to første to innsamlingsperiodene (4 bjørn observert i august) enn i de to siste innsamlingsperiodene (1 bjørn observert i september). Bjørnaktiviteten var konsekvent høyere og økende fra august til september i det ubebodde området (6 ulike bjørn i august og 8 ulike bjørn i september).
Hårfeller ble brukt til å kartlegge aktivitet av brunbjørn(Ursus arctos) i Pasvikdalen, Finnmark i august/september 2008 i to ulike områder: 1) i et område I nærheten av sparsom bebyggelse med hus, hytter og flere aktive gårdsbruk; og 2) i et område som var ubebodd. Studien hadde som målsetting å videreutvikle hårfeller som en ikke-forstyrende overvåkningsmetode. Rutenettet av hårfeller var i forsøket delt i to områder, hver med 10 ruter á 2,5 km x 2,5 km (totalt 125 km2). Hver felle ble besøkt en gang per uke med kontroll for hår og fornying av luktestoff. Fra 13. august til 10. september samlet vi inn 85 hårprøver på 12 av de 20 hårfellene. Denne nye og mer intensive hårfellermetoden som ble brukt her (små ruter og ukentlig besøk og luktstoff påfyll) var mer effektiv enn andre tidligere rapporterte hårfelle prosjekter. I denne studien ble det samlet 4,25 hårprøver per felle per måned sammenlignet med 1,75 hårprøver/felle/måned fra samme område under i vårt mindre intensive forsøk i 2007, og med 0,3-1,0 prøver/felle/måned rapportert i et stort prosjekt i Glacier National Park, Montana in 1998/2000. Genetiske analyser av våre prøver påviste bjørne-DNA i 74 prøver (87 %), og fullstendige DNA-profiler ble etablert for 67 av disse prøvene (79 % av prøvene, og 90 % av de DNA positiv prøvene). DNA profilene identifiserte 13 ulike individer, der 7 var hunndyr, 6 var hanndyr, og dette gav en bjørnetetthet på 1.04 bjørner / 10 km2. Tidligere ikke-forstyrende innsamlings prosjekter fra same område har vist en mulig overvekt av hanndyr med mer tilfeldig innsamling av ekskrementer. Hårfellemetoden ser ut til å være bedre til å fange opp prøver fra begge kjønn. Det ble påvist mer aktivitet fra bjørn i det ubebodde område (Område 2: 63 prøver fra minst 10 ulike bjørn på 8 av 10 feller) enn nær det spredt bebodde område (Område 1: 22 prøver fra 5 ulike bjørn på 4 av 10 feller). Bare 1 bjørn var lokalisert i begge områder. Brunbjørn aktiviteten i området nær bebyggelse var høyere i de to første to innsamlingsperiodene (4 bjørn observert i august) enn i de to siste innsamlingsperiodene (1 bjørn observert i september). Bjørnaktiviteten var konsekvent høyere og økende fra august til september i det ubebodde området (6 ulike bjørn i august og 8 ulike bjørn i september).
Det er ikke registrert sammendrag