Praktiske råd ved etablering av blomstereng / naturgraseng

Plassering og valg av jord

Mange av markblomstene som inngår i NIBIOs blomsterfrøblandinger er lave og konkurransesvake. Slike arter gjør mest av seg på tørr og mager, sandholdig jord, dvs. på steder der høyvokste grasarter eller høymole, tistler, bringebær eller brennesle ikke trives. Se deg gjerne ut en grunnlendt forhøyning i plenen eller en solrik og grusholdig veikant om du vil ha de plantene som trives best under tørre forhold: blåklokke, engnellik, engtjæreblom, tiriltunge, rødknapp, smørbukk, sølvmure m.fl. På leirjord, tørkesterk moldrik jord eller oppgjødsla arealer kan du isteden anlegge blomstereng med rødkløver, fuglevikke, gjerdevikke, rød jonsokblom, karve og ryllik, dvs. friskengblandinga.  

Tradisjonelle slåtteenger ligger lysåpent til. Velg derfor et opplendt og gjerne sørvendt/vestvendt areal med minst mulig skygge fra trær og bygninger. Lavtliggende areal med mye vannsig, næringstilsig eller deponering av saltholdig snø om vinteren bør unngås. 

Såing av blomstereng i åpen jord eller eksisterende grasmark? 

Det er mye lettere å etablere blomsterenga på åpen jord enn ved innsåing i eksisterende plen eller grasmark. Ved innsåing i åpen jord finnes ingen etablerte konkurrenter, og plantene som sås inn får mer ro rundt etableringen. Ved såing i eksisterende grasmark er det ofte ikke selve spirefasen, men heller den etterfølgende frøplantefasen som er mest kritisk: Her har de nyspirte blomsterplantene lett for å bukke under i konkurranse med det etablert gras.

Ved såing i eksisterende grasmark eller plen, er det en god ide å ta noen kvadratmeter av gangen. Hvis graset er tett, er det best å spa opp / snu plenen og gjerne blande inn noe ugrasfri, skrinn og sandholdig jord, eventuelt rein sand, der det skal såes. Siden kan du utvide feltet ved å la urtene få spre seg utover når de er godt etablert. Dette kan gjøres ved at du på nærliggende areal lager sår i grastorva og løsner opp jorda i overflata med ei greip, jernrive eller lignende redskap. Hvis det er et tett mosedekke i plenen, bør dette rakes bort slik at du kommer ned på bar jord. Innsåing av blomsterengfrø på overflaten av en tett plen uten først å blottlegge jorda eller tynne ut graset er bortkasta penger. Husk at frø alltid må ha jordkontakt for å spire! 

Ved såing av blomsterengfrø i eksisterende plen/grasmark, må rotugras bekjempes og graset tynnes ut så mye som mulig i forkant.  Det beste er snu torva med plog eller spade  jorda og blande inn sand i toppsjiktet.  Frø må alltid ha jordkontakt for å spire og etablere nye planter.

Hva er beste såtid?

Blomstereng og fjellfrø / naturgras kan sås gjennom hele vekstsesongen, men du bør unngå den varmeste og tørreste perioden på sommeren dersom du ikke har mulighet for daglig vanning. Den beste såtida er ofte i august, da det er god jordtemperatur og rikelig tilgang på fuktighet. I naturen sår artene seg sjøl når frøet er ferdig modnet på ettersommeren. Noen blomsterarter krever en kuldeperiode om vinteren for å spire neste vår. 

I områder med stabilt snødekke og liten fare for erosjon kan du så like før frost og tele kommer seint om høsten. Dette er særlig aktuelt for fjellfrø, som da vi overvintre som frø i jorda og begynne å vokse takket være god jordfuktighet etter snøsmeltinga neste vår.

Såmengder og praktiske råd for såing

Om du skal anlegge blomstereng på svart jord, kan du gjerne blande grasfrø og blomsterfrø for såing.  Før såing deler du det blanda blomsterengfrøet i to porsjoner. Først sår du den ene halvdelen ved å gå fram og tilbake over hele arealet i den ene retningen, og deretter sår du den andre halvdelen ved å gå fram og tilbake på tvers av retningen ved første såing. Denne framgangsmåten er viktig for å være sikker på at frøet rekker til hele arealet, og den vil dessuten gi en jevnere fordeling av frøet. For lettere å handtere små såmengder, kan det være praktisk å blande frøet med tørr sand, sagflis eller lignende.

Etter såing er det viktig å sørge for god kontakt mellom frø og jord. Det er nødvendig å rake / molde frøet forsiktig ned i den øverste centimeteren av jorda, etterfulgt av tråkking eller tromling av arealet. Særlig på sandjord er daglig vanning nødvendig for å sikre god etablering i perioder uten naturlig nedbør.

Pluggplanter

Ved etablering av blomstereng er oppal og utplanting av pluggplanter et godt alternativ til direkte såing. På denne måten blir frøkostnaden mye mindre, og etableringa er raskere og sikrere. Bruk av pluggplanter gir også mulighet for å plante ulike arter der de har størst mulighet for å trives, f.eks. avhengig av fuktighetsgradienter og konkurranse fra andre arter.

Pluggplanter basert på NIBIOs blomsterfrøblandinger kan kjøpes på Reiersøl planteskole i Froland ved Arendal (https://reiersol.no). Plantene kommer i pluggbrett a 60 planter og er greie å plante ut med plantespett på samme måte som ved planting av granplanter i skogen.

Du kan også lage planter sjøl basert på frø du har samla (se Frøboka) eller på frø av enkeltarter/ populasjoner som du kjøper fra NIBIO. Frøet breisås i brett og de små frøplantene prikles over i pluggbrett etter spiring (enten av skogplantetypen eller vefibrett som brukes ved oppal av grønnsaker).

Oppalstida varierer med temperatur og art. Frø av noen arter (for eksempel Maria nøkleblom, rødknapp, blåknapp) krever kuldebehandling (stratifisering) for å spire, og da bør bretta fylles med passe fuktig jord på vinteren (januar-februar) og settes ut eller på et kjølerom ved 2-8°C) de første 2-3 månedene. Men de fleste artene spirer greit uten slik behandling og kan da sås i mars/april om du har tilgang på veksthus eller utendørs i mai. Plantene vil da vært klar til prikling en gang i tidlig i mai/juni og en kan regne med å plante ut pluggplantene i løpet av sommeren, kanskje aller helst i august.

Ved utplanting av pluggplanter vil en plantetetthet på rundt 10 plugger pr m² være tilstrekkelig til å gi et godt grunnlag for blomstring og videre frøspredning. Ved utplanting er det viktig å at hele jordklumpen dekkes med jord, og behovet for vanning er minst like stort som ved direkte såing.

Etablering av blomstereng med ‘høymetoden’

Dersom du har ei artsrik slåttemark eller usådd veikant i nærheten av stedet der du skal etablere blomstereng, er den aller beste etableringsmetoden å spørre grunneier om å få eller kjøpe noe av høyet like etter at enga er slått. Dette forutsetter at enga slås til riktig tid, dvs. når de viktigste artene nærmer seg frømodning, men før frøet drysser.  Det nyslåtte, ferske graset kan i så fall overføres til området der du ønsker at markblomstene skal etablere seg. Når høyet tørker, vil de modne frøa drysse av, samtidig som blad og strå beskytter mot hardt regn, erosjon og uttørking av såbedet. Er området vindutsatt, kan du legge over netting for å holde høyet på plass.

Veikanten eller slåttemarka som du henter graset fra må ikke inneholde fremmede arter eller konkurransesterke rotugras som høymole eller åkertistel, og arealet som slås bør være minst like stort som arealet der ny blomstereng skal etableres, helst det dobbelte. Aller best er det om ulike deler av den artsrike enga eller veikanten slås til ulike tider i sesongen slik du kan overføre høy med frø av både tidligere, middels tidlige og seine arter. På denne måten bevarer du det lokale særpreget og er med på å ivareta den genetiske variasjonen innen artene.

Vær tålmodig!

Harekløver, småengkall og storengkall er ettårige, og ormehode er toårig, men ellers er de aller fleste artene i NIBIOs blomsterengblandinger flerårige.  Noen av dem, blant annet engsmelle og tiriltunge, blomstrer villig i såingsåret, men de fleste danner bare en bladrosett og kommer ikke i blomst før året etter såing. Knoppurtartene, engtjæreblom, rødknapp og blåknapp har behov for å bygge opp store rosetter/planter før de blomstrer.

Under skrinne forhold kommer blomstringa til disse artene som regel ikke i gang før andre året etter såing. Noen arter krever som nevnt vinterpåvirkning for å spire og får dermed en ekstra sein start. Alt dette tilsier at etablering av blomstereng er et langtidsprosjekt der den potensielle artsrikdommen bruker mange år på å utvikle seg. Så eller plant gjerne inn flere arter etter hvert som frø blir tilgengelig slik at artsmangfoldet øker.  

Nedenfor finner du lenker til regionale veiledere for etablering av blomstereng. Disse veilederne inneholder artslister over aktuelle arter som er egna for regionen du bor i.