Hopp til hovedinnholdet

Norges mest utsatte jordbruksareal

Norges mest utsatte jordbruksareal_Oskar_Puschmann

Foto: Oskar Puschmann/NIBIO

I 20-årsperioden 1985–2006 økte summen av jordbruksarealet i Norge med ca. 8 %, men gjennom omdisponering og nydyrking var arealet “på flyttefot” til områder med dårligere jordkvalitet og klimatiske forhold. Vi laget i 2011 en oversikt basert på tilgjengelige data om befolkning og arealressurser for å vise hvor jordbruksarealer kan være mest utsatt for nedbygging. Kanskje dette er like aktuelt i dag?

Datagrunnlaget for analysen var arealressurskart i målestokk 1:5000 (AR5) fra 2010 og et rutenett med 5 km x 5 km ruter med registrert antall innbyggere for hver rute. AR5 inneholder detaljert informasjon om landets arealressurser. De 11 arealkategoriene i AR5 ble delt inn i tre nye klasser: jordbruksareal (fulldyrka jord, overflatedyrka jord, innmarksbeite), potensielt beboelig areal (bebygd, skog, myr, åpen fastmark) og ubeboelig areal (vann, isbre, samferdsel, ikke kartlagt). Innenfor hver 5 km x 5 km rute (At= 25 km2) ble arealene for hver klasse summert (henholdsvis aj, abog au). Potensielt befolkningspress på jordbruksareal for hver rute ble beregnet som antall innbyggere (P) per beboelig areal utenom dyrket mark:

Potensielt befolkningspress = P/(At - (au+aj))

Norge er dekt av 15 373 ruter på 5 km x 5 km. For å presentere potensielt befolkningspress på jordbruksareal var det kun tatt med ruter som inneholdt minst 25 daa jordbruksareal. For å unngå ruter med (nesten) bare hav ble det satt en tilsvarende grense på minst 100 daa beboelig areal. Det var 8474 ruter som tilfredsstilte begge kravene. Kartet viser risiko i form av “nedbyggingspress” for alle aktuelle ruter.

Verdiene er inndelt i tre klasser med varierende grad av risiko for nedbygging:

  • lav (< 20 innbyggere per km2 beboelig areal utenom jordbruksareal)
  • middels (20–200)
  • høy (> 200).

Jordbruksarealene i ruter av sistnevnte kategori er det vi kaller for “Norges mest utsatte jordbruksareal”.

Publikasjoner

Abstract

AR5 er et nasjonalt kartdatasett som beskriver arealressursene, med vekt på egnethet for plantedyrking og naturlig planteproduksjon. Datasettet skal primært dekke behov innen arealplanlegging, landbruksforvaltning og landbruksnæringer. Datasettet bygger på AR5 klassifikasjonssystemet. Klassifikasjonen gir en inndeling av landarealet i polygoner som kan beskrives med samme verdier for egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hovedinndelinga er arealtype basert på kriterier for vegetasjon, naturlig drenering og kulturpåvirkning. Første versjon av datasettet er avledet fra digitalt markslagskart (DMK), og klassifiserte arealer finnes bare i de områdene som omfattes av Økonomisk kartverk. For marginale områder er det definert en enkel utgave av AR5 der kun egenskapen arealtype er påkrevd å registrere. AR5 erstatter DMK i Felles KartdataBase (FKB) og forvaltes innen de samme organisatoriske ordningene som andre detaljerte kartdata. Datasettet skal holdes løpende à jour basert på opplysninger fra saksbehandling, synfaring eller flybilder.

Abstract

Landskapskarakter er det som særpreger et område og gjør at det skiller seg fra andre områder. Den er avhengig av samspillet mellom mange ulike landskapselementer, både naturlige og menneskeskapte. Ved å måle og registrere så mange som mulige av de ulike elementene landskapet er bygget opp av, skaper vi en datamodell av landskapet. Landskapsmodellen i 5 x 5 km rutenettet for Norge beskriver landskapselementer som har betydning for landskapskarakter. Modellen gir grunnlag for både endringsstudier og andre kvantitative landskapsanalyser.

Abstract

Som følge av en årlig omdisponering av dyrket mark i betydelig større omfang enn regjeringens erklærte mål har Statens landbruksforvaltning foreslått en hjemmel i jordlova for vern av dyrket jord. Selv om summen av jordbruksarealet i Norge har økt med ca. 8 % over en 20-årsperiode (1985–2006), så er arealet gjennom omdisponering og nydyrking `på flyttefot` til områder med dårligere jordkvalitet og klimatiskeforhold. For eksempel var den totale avgangen avjordbruksareal fra 2002 til 2006 (127 000 daa) større enn hele jordbruksarealet i drift i Aust- Agder fylke (114 000 daa). Vi har laget en oversikt basert på tilgjengelige data for å vise hvor opprettelsen av jordvernområder kan være mest aktuell.