Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av jordbrukets økonomiske stilling, først og fremst til bruk under de årlige jordbruksoppgjørene. I tillegg har nemnda enkelte oppgaver som ikke har sammenheng med jordbruksforhandlingene.
BFJ ble offisielt opprettet ved kongelig resolusjon av 18. juni 1948.
Nemnda er et utvalg sammensatt av partene i jordbruksoppgjøret: Det vil si Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, samt nøytrale representanter fra Statistisk sentralbyrå og lederen av BFJ.
Sekretariatsansvaret for BFJ er tillagt avdeling Landbruksøkonomisk analyse i NIBIO.
Materialet som BFJ utarbeider består av tre hoveddeler:
Totalkalkylen. Totalregnskap- og budsjett for jordbruket i Norge.
Referansebruk. Regnskapsresultater for et utvalg av bruk i ulike områder, med forskjellige driftsformer og størrelse.
Resultatkontrollen. Indikatorer for å måle gjennomføringen av landbrukspolitikken, vurdere oppnådde resultat.
Foreløpig utgave av Totalkalkylen 2020
Som følge av usikkerheten med korona-pandemien, utarbeidet ikke Budsjettnemnda for jordbruket et budsjett for 2020 i Totalkalkylen tidligere i år. Etter at situasjonen har blitt mer avklart, har Budsjettnemnda nå foretatt beregninger for budsjettåret 2020. Det understrekes likevel at budsjettanslaget fortsatt er usikkert.
En fullstendig publikasjon kommer etter planen i løpet av august.
For visse føremål er det av interesse å vite korleis prisar (og tilskot) har utvikla seg over tid, uavhengig av endringar i mengdene av produserte varer/tenester eller bruken av innsatsfaktorar.
Generelt Totalkalkylen for jordbruket, inkludert det normaliserte regnskapet, utarbeides årlig av Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsfaktorer. Seriene i Totalkalkylen går tilbake til 1959. På grunnlag av produksjonsinntekter, kostnader og budsjettoverføringer beregnes ulike resultatmål i jordbruket. Videre tallfestes antall jordbruksbedrifter, arbeidsforbruket, areal og avlinger, husdyrbestander og husdyrytelser. Fordi beregningene skal vise det økonomiske resultatet for jordbrukssektoren, holdes intern omsetning utenfor. Intern omsetning gjelder for eksempel fôr, dyr og maskin2 TOTALKALKYLEN FOR JORDBRUKET. JORDBRUKETS TOTALREGNSKAP 2014 OG 2015. BUDSJETT 2016 Budsjettnemnda for jordbruket 2016 tjenester som selges/kjøpes innen sektoren. Leie/bortleie av jord, regnes også som intern omsetning. Bruk av jordbrukets maskiner utenfor jordbruket, inntektsføres som kjøreinntekter. Arbeidsforbruket som registreres i Totalkalkylen er alt arbeid utført i jordbrukssektoren, uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Fra 1993 har totalkalkylens normaliserte regnskap blitt lagt til grunn i jordbruksforhandlingene ved vurdering av inntektsutviklingen. Dessuten danner den grunnlag for beregninger i nasjonalregnskap og nasjonalbudsjett. Også i matvareforbruksberegninger, i statistikk til internasjonale organisasjoner og gjennom forskning og utredninger gjøres det bruk av Totalkalkylen..........