Fosforbehov – korreksjon etter jordanalyser

Planters behov for fosforgjødsel korrigeres ut fra hvor mye jorda kan forsyne plantene med fosfor. I Norge vurderes det ved en P-AL-analyse. P-AL-verdien er et mål på innholdet av plantetilgjengelig fosfor i jorda. P-AL oppgis som mg P/100 g jord. Korrigeringen av fosforgjødsel-mengde etter P-AL er ulik for ulike vekstgrupper. Ulike vekster har ulikt opptaksmønster, rotmorfologi, vekstrytme og lengde, og dermed forskjellig evne til å utnytte jordas fosforreserver.

Publikasjoner

Sammendrag

I perioden 2015-2017 er det gjennomført fosforgjødslingsforsøk i grønnsakskulturene purre, stilkselleri og stangselleri. Resultatene har gitt grunnlag for en nedjustering av fosfornormene til disse vekstene. Med bakgrunn i resultatene, er normene i gjennomsnitt justert ned med 1,5 kg P/daa ved optimalt P-AL-nivå i jorda. Ved høyere P-AL-nivå andbefales en ytterligere nedjustering av Pgjødselmengden. Dette er den tredje gjennomgangen av fosfornormene til grønnsaker. I 2012 ble fosfornormene til hodekål, gulrot og løk nedjustert. I 2015 ble arbeidet videreført, med nedjustering av fosfornormene til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat. De tidligere normendringene er publisert i to Bioforsk-rapporter (Riley, mfl. 2012, Stubhaug, mfl. 2015), og de nye gjødslingsnivåene er publisert i Gjødslingshåndboka.

Til dokument

Sammendrag

Trender og utfordringer ved P-gjødsling til grønnsaker er drøftet og resultater av eldre og nyere norske forsøk med P-gjødsling til grønnsaksarter er presentert. Grønnsaker er en vekstgruppe med varierende rotvekstmønster, noe som gir ulik evne til å utnytte tilført fosfor. Fordi grønnsaker er høyverdivekster, betyr verdien av små avlingstap ofte langt mer enn marginale P-gjødselkostnader. Dette gjør at norske gjødslingsanbefalinger hittil har vært formulert for å være ’på den sikre siden’. En sammenlikning med anbefalingene i en rekke europeiske land, viser at de norske P-normene til grønnsaker er omtrent dobbelt så høye som i flere av disse landene. God tilgang på fosfor er viktig for rask etablering av et godt rotsystem. I Norge er det gjerne seinere og kjøligere vår, og somrene er som regel kortere. Dette er en sannsynlig årsak til at det ofte kan være større effekt av å gi mye fosfor til grønnsaker i Norge. Høy P-gjødsling kan derfor forsvares i noen tilfeller på bakgrunn av kort vekstsesong og lav jordtemperatur, som reduserer mulighetene for effektivt P-opptak og utnyttelsen av fosforreservene i jorda. Dette gjelder først og fremst ved dyrking av tidligkulturer. Sterk P-gjødsling kombinert med den lave høsteindeksen hos mange grønnsaker, fører imidlertid til opphoping av lett-tilgjengelig fosfor i jorda. Dette er funnet å være tilfellet i mange distrikt med intensiv grønnsaksdyrking, og det utgjør en stor risiko for tap av fosfor ved avrenning til vassdrag. Det er derfor et prioritert miljømål å redusere jordas P-status til et mer akseptabelt nivå. På bakgrunn av disse vurderingene, sammen med resultatene fra forsøkene, er det foreslått nye anbefalte P-gjødselmengder til ulike hodekål, løk og gulrot, både ved et middels (optimalt) innhold av plantetilgjengelig fosfor i jorda (PAL 5-7), og ved høyere P-innhold i jorda. I forhold til tidligere, er det innført to nye klasser av P-status til å dekke situasjonene med svært høyt innhold (PAL 20-24) og ekstremt høyt innhold (PAL >24), som nå er vanlige i grønnsaksdistrikt. For disse klassene anbefales det bruk av P-gjødselmengder som er i nærheten av P-mengdene som fjernes med produktene. Det blir ikke anbefalt å sløyfe P-gjødsling fullstendig. De nye P-gjødselnormene ved middels P-innhold i jorda, er nå ca. 40 % lavere enn tidligere.