Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Finn H. BrækkeSammendrag
Det inngår to feltforsøk i undersøkelsene, Ågardsmyr i Aust-Agder (250 m o.h.) og Rundmyr i Oppland (590 m o.h.). Feltvegetasjonen på Ågardsmyr domineres av blåtopp (Molinia coerulea) og pors (Myrica gale), mens Rundmyr domineres av blåtopp. Begge feltene er fattige tilsigsmyrer, men man har ansett at frigjøringen av organisk bundet nitrogen oftest er tilstrekkelig for skogens behov etter skogreising. PK-gjødsling, enten alene eller med bortilskudd i innlandet, har derfor vært anbefalt ved skogreising på disse myrtypene. Feltene ble tørrlagt og tilplantet mellom 1960 og 1965. Forsøket på Ågardsmyr er anlagt i 1982 og det tilsvarende på Rundmyr i 1984. Disse har samme eksperimentalopplegg med fire hovedledd (gjødslingstidspunkt: 10. mai, 20. juli, 1. august, 15. september) og fire underledd (gjødsling: kontroll, PK, PK+N (Skogan 34.5%N), PK+N (Urea 46%N). Feltene er regjødslet i 1992 etter den opprinnelige planen. Etter den første gjødslingen var det ikke signifikant utslag av nitrogen på høydeveksten, utover fosfor- og kaliumeffekten. Den andre gjødslingen derimot gav nitrogeneffekt, men det er usikkert hvor stor vekt dette resultatet skal gis før gjødslingseffekten er målt for ytterligere noen år. Gjødslingseffektene ved de fire tidspunktene var ikke signifikant forskjellige, men det var en tendens til at sommergjødsling var best og sen høstgjødsling dårligst på Rundmyr som har kort vekstsesong. Dette innebærer at gjødslingssesongen på disse myrtypene hvor PK-gjødsling har vært tilstrekkelig, kan utvides i forhold til den tradisjonelle anbefaling. Feltene hadde to alvorlige tørkeperioder mellom første og andre gjødsling. Den første kom i april 1987, mens trærne sannsynligvis hadde røttene i tele. Denne gav toppavdøing som var av størst omfang for ledd med nitrogen. Den andre tørkeperioden kom fra 14. mai til 14. juli 1992. Denne gav ikke synlige skader, men det er målt etter-effekter med gradvis reduserte toppskuddlengder på kontrollrutene i 1993 og 1994. Dessuten førte tørken til at trærnes reaksjon på gjødslingen i 1992 (høydevekst) ble forsinket med minst ett år. De nevnte tørkeperiodene har sannsynligvis både redusert lengden på effektperioden etter gjødsling og dessuten vekstøkningen innen perioden. Ekstreme klimaepisoder kan være forklaringen på en betydelig del av den variasjonen vi finner i tilvekstreaksjon etter gjødsling både på fastmark og torvmark.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan Aamlid Hans Tømmervik Michael L. Gytarsky Rodion Karaban Kåre Olav Venn Tord K. Rindal Natalya Vassilieva Galina N. Koptsik E.M. LøbersliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E.M. Løbersli Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. Mankovska K. Vrana Eiliv Steinnes Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid Ann BergSammendrag
Ved Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) er det samlet inn jordvann fra seks overvåkingsflater i 1994. Geografisk plassering av flatene er Børgefjell i Nord-Trøndelag, Lund i Rogaland, Solhomfjell i Aust-Agder, Åmotsdalen i Sør-Trøndelag, Møsvatn i Telemark og Gutulia i Hedmark. Flatene er hovedsakelig anlagt i områder med vegetasjonstype blåbærbjørkeskog. Jordvannsdata fra 1994 er sammenliknet med resultatene fra tidligere års innsamlinger, og det er ikke store endringer å spore. pH er som før på alle flatene, mens konsentrasjonen av Ca i jordvannet i Lund, Åmotsdalen og Gutulia har avtatt noe. I Gutulia kan dette forklares kun som en etableringseffekt, dvs. at Ca-lekkasje fra lysimetrene fører til feilaktig høge verdier for Ca i jordvannet. Denne effekten vil avta etter hvert som tiden fra etablering av lysimetrene øker. Dersom utvaskingen av Ca fra jorda er større enn mengden Ca som frigis gjennom forvitring, vil Ca-konsentrasjonen i jordvannet avta. For flatene i Lund og Åmotsdalen er det likevell mest sannsynlig at redusert Ca-lekkasje fra lysimetrene er den største årsaken til lavere Ca-konsentrasjon i jordvannet. Kjemisk innhold i jordvannet varierer mellom flatene, men for alle flatene har jordvann fra o-sjiktet den høyeste konsentrasjonen av næringskationer.