Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Jørn Høberg Dordi Kjersti Mogstad Eva Narten HøbergSammendrag
Denne rapporten sammenstiller den satsing som er gjort innen utvikling av birøkt i Nordland. I praksis omfatter dette alle tiltak som er iverksatt fra 1996 til 2002. I evalueringsrapporten er det i henhold til oppdragsbeskrivelse fra SND, lagt spesiellt vekt på de tiltak som er finansiert ved hjelp av midler tildelt over BU-ordningen. Nordland har ca. 130 medlemmer i Norges birøkterlag (NBL) og anslagsvis 140 bigårder totalt. Disse har i overkant av 800 bikuber og er i all hovedsak etablert i løpet av de siste åtte år som et resultat av en effektiv kursvirksomhet. Det er stor spredning i oppnådd resultat mellom birøktere, og honningutbyttet ligger så langt på et årlig gjennomsnitt per kube på ca. 13 kg. Erfaringene er basert på for få år til at resultatene kan oppfattes som representative for honningutbytte i Nordland. Enkelte birøktere har meget gode resultater, men det trengs flere år for å utvikle erfaring, kompetanse og driftstilpassinger slik at flere kan utvide virksomheten fra hobby til næring. Når dette er oppnådd, kan det være et realistisk anslag å regne med et årlig gjennomsnittlig honningutbytte på 25 kg per kube. Lønnsomhetskalkyler viser at det oppnås tilnærmet samme driftsoverskudd (ca. 100.000,-) ved et produksjonsomfang på 60 kuber ved småskala omsetning som ved 250 kuber ved levering til HC. Det er viktig å være klar over merarbeidet som kreves ved småskala omsetning.
Forfattere
Jørn Høberg Dordi Kjersti Mogstad Eva Narten HøbergSammendrag
Inntil midt på 1990-tallet var det kun en håndfull birøktere i Nordland. Siden har antallet birøktere i fylket økt til ca 140 stk. Birøkterne i fylket har i overkant av 800 bikuber og er i all hovedsak etablert i løpet av de siste åtte år som et resultat av en effektiv kursvirksomhet. Resultatene er basert på spørreskjema til samtlige birøktere samt intervju av 18 spesielt utvalgte birøktere som har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring. Kvinneandelen blant nordlandsbirøkterne er 50% og gjennomsnittsalderen er 41,5 år. 70% har tilknytning til landbrukseiendom, noe som befester næringa som ei landbruksnæring. 48 av 130 birøktere besvarte spørreskjemaet. De hadde til sammen produsert 4,6 tonn honning på totalt 243 kuber i 2002. Dette tilsier 5 kuber per birøkter med en produksjon på 19,2 kg per kube. Dersom vi multipliserer produksjonen per kube med 800 som er estimert antall kuber i fylket, ble det i 2003 produsert 15,3 tonn honning i Nordland. Det er stor spredning i oppnådd resultat mellom birøktere, og honningutbyttet ligger så langt på et årlig gjennomsnitt per kube på ca. 13 kg fordelt på alle birøktere og år, se figur 1. De 18 som ble har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring som ble intervjuet hadde 16 produksjonsbifolk i 2003 med et resultat på 24 kg per kube i gjennomsnitt. Erfaringene er basert på for få år til at resultatene kan oppfattes som representative for honningutbyttet i Nordland. Så å si samtlige birøktere i fylket var nybegynnere da de startet sin birøkt. Det trengs mange år for å utvikle erfaring, kompetanse og driftstilpassinger slik at flere vil utvide virksomheten fra hobby til næring. Etter hvert vil honningutbytte øke i takt med kompetanse og erfaring. Det er et realistisk anslag å regne med et årlig gjennomsnittlig honningutbytte på 25 kg per kube som et gjennomsnitt for birøkterne i fylket fremover.
Forfattere
Jørn Høberg Svein EilertsenSammendrag
Det er kun ett gårdsbruk som driver aktiv jordbruksdrift innenfor utredningsområdet - Bønå i Visten, Vevelstad. Her drives det med 60 vinterfôra sau, tilsvarende 0,6 årsverk i kombinasjon med skogbruk og turisme. Det er 11 sauebruk totalt som har sommerbeite i utredningsområdet, med i overkant av 2.500 beitedyr. I tillegg er det 12 sauebruk som har beiteområder utenfor utredningsområdet men som kan ha streifdyr inn i området. Det er to beiteområder for storfe - hvorav ett fellesbeite. Det foreligger få planer om utvidelse av eksisterende jordbruksdrift og oppstart av ny jordbruksvirksomhet. Konsekvenser av 0-alternativet: Det foregår en kontinuerlig nedgang i antall driftsenheter i jordbruket i Nord-Norge. Nedgangen i antall bruk for kommunene i utredningsområdet forventes å følge denne trenden. I storfebeiteområdene kan det imidlertid bli aktuelt med økning av dyretallet og nye områder kan bli tatt i bruk til storfebeiting. Det er lite sannsynlig at det vil bli aktuelt med nydyrking eller gjenopptakelse av innmarksarealer som er gått ut av bruk. Det foreligger konkrete planer om gjenopptakelse av drift i beskjedent omfang på tre gårder i utredningsområdet. Konsekvenser av milde vernebestemmelser: Milde vernebestemmelser har små konsekvenser for videre drift og beiting av både innmak og utmark. Unntaket er planene om forbedring av storfebeitene i Andalen gjennom kratt- og skogrydding som vil bli hindret av forbud mot krattrydding. Dersom gårdbrukerne i utredningsområdet oppnår økt salgsverdi av sine produkter på grunn av at de er produsert i en nasjonalpark, kan konsekvensene av vern være positive. Konsekvenser av Strenge vernebestemmelser: Strenge vernebestemmelser utelukker videre jordbruksdrift på Bønå på grunn av forbud mot høsting på innmark. Videre vil ikke planene om jordbruksdrift i Sildkoven, Granheim og Aursletta kunne realiseres på grunn av forbud mot høsting på innmark. Storfebeiting i Andalen, Stor- og Lislbørja kan bli pålagt restriksjoner som følge av tråkkskader på vegetasjonen. Strenge vernebestemmelser forventes ikke å hindre fortsatt høsting av naturressursene gjennom sauebeiting. Generelle konsekvenser av vern: Samlet sett har milde vernebestemmelser små konsekvenser for jordbruksaktiviteten i og rundt utredningsområdet. De strenge vernebestemmelsene får så store konsekvenser for jordbruksdriften på Bønå at den må avvikles. Videre vil ikke planene om jordbruksdrift i Sildkoven, Granheim og Aursletta kunne realiseres på grunn av forbud mot høsting på innmark. Forslag til avbøtende tiltak: Ved innføring av milde vernebestemmelser vil gjennomføring av verneplanen ikke ha store konsekvenser for jordbruksaktiviteten. Ved strengt vern kan vernegrensen justeres slik at beiteområdet i Andalen faller utenfor.
2003
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
For å sikre en god lammetilvekst om våren, kan det i flere tilfeller være aktuelt å gi lammene tilleggsfôring i form av kraftfôr samtidig som de får tilgang til morsmelk, grovfôr og beite (krypfôring). Tilgang på et godt og smakelig kraftfôr gir lammene en større næringstilgang samtidig som drøvtyggerfunksjonen utvikles raskere. Dette var bakgrunnen for at Planteforsk Tjøtta fagsenter, på oppdrag fra Felleskjøpet Fôrutvikling, gjennomførte prosjektet "Lammefôr" årene 2002 og 2003. Tilveksten til lam med og uten tilgang til kraftfôr ble undersøkt i perioden fra fødsel til og med vårbeiteperioden - med simulering av en sein vår.
Forfattere
Svein Eilertsen Lise Hatten Jørn HøbergSammendrag
Som en del av miljøplanen skal gårdbrukerne merke av områder med høyt biologisk mangfold på miljøplankartet. I denne artikkelen gis eksempler på hva høyt biologisk mangfold er, en oversikt over arealer og elementer som er spesielt viktige for biologisk mangfold og hvordan gårdbrukerne kan opprettholde dette.
Forfattere
Jørn HøbergSammendrag
If the industry is to have an economically viable future in the region, then honey from Northern Norway has to be marketed as an exclusive product to a price which covers the costs associated with lower production levels compared to other parts of the country, and the additional work which this entails. As each beekeeper gains more competance and experience, it is hoped that the full potential of the industry will materialise. There is both a national as well as international market for double the amount of Norwegian honey compared to that cuyrrently produced. But if honey from Northern Norway is to be sold at the same price as that in the rest of the country then beekeeping can hardly be profitable. The main challenge will be to secure sale of honey from the north at an acceptable higher price. If such a price level is high enough, then this should compensate for annual variations in production, such that variations in production will not be such an important factor for beekeepers in Northern Norway.
Forfattere
Lise Hatten Eva Narten HøbergSammendrag
Det er betydelig lavere tap av sau på øybeiting enn på skogs- og fjellbeiter i innlandet på Helgeland. De mest sannsynlige forklaringene på dette er mindre variert topografi og mindre rovdyr på øybeiter enn i innlandsbeitene. Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til tilgangen til beiteressursene i øygarden. Den viktigste av disse er grunneierforholdene. Etterspørselen etter beiteland i øygarden er per i dag større enn tilbudet. Flytting av beitedyr fra innlandet til øybeiter vil medføre en rekke kostnader. Særlig er kostnadene til transport av dyra viktig for hvorvidt en slik flytting vil lønne seg eller ikke.
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
From a point of near extinction about 50 years ago (1955) - the indigenous sheep of Norway is today spread along the coast from Rogaland in the south to Troms in the north and numbers approx. 30 000 wintering sheep, with some 3-400 owners. This breed of sheep is tough, and utilizes marginal grazing areas, can manage to graze during the winter season in the mild Atlantic climate along the Norwegian coast if the snow layer does not get to deep, and can also manage well without housing. The meat is special, and differs from ordinary sheep meat. This production is therefore low-cost, both concerning buildings and demand for silage or hay, not to mention additional feeding supplements. This - together with utilization of areas not suitable for other production - was the start of the popularity for this sheep, and the breed slowly increased in numbers from 1975 and up to 1990. Since then the number has increased rapidly. During the 1990"s, the producers organized themselves as a company having a high price for the meat as one of the main goals. The success of this marketing project is the main cause for the popularity of the sheep, and the rapid increase in number. This paper/presentation deals with the factors that made this a success, and also looks at the challenges ahead, especially concerning a more regional model for marketing and selling, how to guarantee the quality of the product, and the ethic aspects of this production
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fôring og stell av småfe er en av flere bøker innenfor fordypningsområdet husdyr. Boka tar for seg sentrale tema innenfor det norske saue- og geiteholdet - med utgangspunkt i utnyttelsen av dyrene som beitedyr. Boka fokuserer både på innefôringsperioden og beitesesongen - med de vurderinger som må gjøres for å oppnå en økonomisk og dyreetisk forsvarlig drift. Selv om boka er skrevet for TF-elevene, har forfatterne lagt vekt på å formidle kunnskap som småfenæringa i sin helhet kan dra nytte av. Boka egner seg derfor godt for praktikere - men også for andre som vil skaffe seg en generell oversikt over saue- og geiteholdet i Norge.