Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Øyvind HoveidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon Løyland Anton Haglerød Anne Moxnes Jervell Klaus Mittenzwei Eric Nævdal Sjur Spildo PrestegardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Olaf Godli Sigrid Berge Stein Erik Hanssen Berit KristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forskningsrapport – Landbruksareal til skytefelt
Tore Stalleland, Leif Jarle Asheim, Odd Mæland, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sjur Spildo Prestegard Erik Bøe Anders HuusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid Ann BergSammendrag
Etableringen av metanolfabrikken på Tjeldbergodden i Aure kommune, Møre og Romsdal, skjer i et område som hittil har vært lite påvirket av luftforurensninger. Dette gir en mulighet til å følge med i eventuelle endringer i naturmiljøet i området som følge av ny industrivirksomhet. Jordprøver ble tatt i september 1993 på et 25 x 30 m stort felt 2-3 km øst for industriområdet på Tjeldbergodden. Samtidig ble det satt ned lysimetre i samme område for å samle inn vann fra jorda. I juli 1994 ble det satt ned jordvannslysimetre ved Terningvann som ligger omlag 42 km i luftlinje nordøst for Tjeldbergodden. Jordvannet ble samlet inn hver fjortende dag. Resultatene fra undersøkelsene av jord og jordvann var som forventet for dette området med fuktig klima og harde næringsfattige bergarter. Innholdet av utbyttbare kationer som Ca, Mg, K og Na var størst i de organiske sjiktene og avtok nedover i jorda. Konsentrasjonen av Ca og K i jordvannet på Tjeldbergodden og Terningvann var i samme størrelsesorden som for overvåkingsflater i skog (OPS) andre steder i Norge. På grunn av nær beliggenhet til havet var konsentrasjonen av Mg og Na i jordvannet høyere enn for OPS-flatene. pH i jorda lå mellom 4,5 og 4,8. Innholdet av tot-N i jorda var lavere enn for områder i Norge med større konsentrasjoner av N i nedbøren. Konsentrasjonen av NH4-N og NO3-N i jordvannet var lav, til dels ubetydelig. Et nedfall av nitrogen fra metanolanlegget på Tjeldbergodden på det terrestriske økosystemet vil sannsynligvis bli utnyttet av plantene. Deposisjon og opptak av N, fører sannsynligvis til økt behov og opptak av andre næringsstoffer, f.eks. Ca, Mg og K. For Ca og Mg er tilgangen god i de undersøkte områdene, mens tilgangen av K kan synes noe begrenset. I jordvannet lå pH mellom 4,8 og 5,8. På Tjeldbergodden hadde jordvannet større konsentrasjoner av sjøsalter som Cl, Na, Mg og SO4-S enn jordvannet på Terningvann. De undersøkelsene som NISK har utført på kjemisk innhold i jord og jordvann danner bakgrunnsmateriale for senere undersøkelser og sammenlikninger etter at fabrikken har startet produksjonen av metanol.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn H. BrækkeSammendrag
Det inngår to feltforsøk i undersøkelsene, Ågardsmyr i Aust-Agder (250 m o.h.) og Rundmyr i Oppland (590 m o.h.). Feltvegetasjonen på Ågardsmyr domineres av blåtopp (Molinia coerulea) og pors (Myrica gale), mens Rundmyr domineres av blåtopp. Begge feltene er fattige tilsigsmyrer, men man har ansett at frigjøringen av organisk bundet nitrogen oftest er tilstrekkelig for skogens behov etter skogreising. PK-gjødsling, enten alene eller med bortilskudd i innlandet, har derfor vært anbefalt ved skogreising på disse myrtypene. Feltene ble tørrlagt og tilplantet mellom 1960 og 1965. Forsøket på Ågardsmyr er anlagt i 1982 og det tilsvarende på Rundmyr i 1984. Disse har samme eksperimentalopplegg med fire hovedledd (gjødslingstidspunkt: 10. mai, 20. juli, 1. august, 15. september) og fire underledd (gjødsling: kontroll, PK, PK+N (Skogan 34.5%N), PK+N (Urea 46%N). Feltene er regjødslet i 1992 etter den opprinnelige planen. Etter den første gjødslingen var det ikke signifikant utslag av nitrogen på høydeveksten, utover fosfor- og kaliumeffekten. Den andre gjødslingen derimot gav nitrogeneffekt, men det er usikkert hvor stor vekt dette resultatet skal gis før gjødslingseffekten er målt for ytterligere noen år. Gjødslingseffektene ved de fire tidspunktene var ikke signifikant forskjellige, men det var en tendens til at sommergjødsling var best og sen høstgjødsling dårligst på Rundmyr som har kort vekstsesong. Dette innebærer at gjødslingssesongen på disse myrtypene hvor PK-gjødsling har vært tilstrekkelig, kan utvides i forhold til den tradisjonelle anbefaling. Feltene hadde to alvorlige tørkeperioder mellom første og andre gjødsling. Den første kom i april 1987, mens trærne sannsynligvis hadde røttene i tele. Denne gav toppavdøing som var av størst omfang for ledd med nitrogen. Den andre tørkeperioden kom fra 14. mai til 14. juli 1992. Denne gav ikke synlige skader, men det er målt etter-effekter med gradvis reduserte toppskuddlengder på kontrollrutene i 1993 og 1994. Dessuten førte tørken til at trærnes reaksjon på gjødslingen i 1992 (høydevekst) ble forsinket med minst ett år. De nevnte tørkeperiodene har sannsynligvis både redusert lengden på effektperioden etter gjødsling og dessuten vekstøkningen innen perioden. Ekstreme klimaepisoder kan være forklaringen på en betydelig del av den variasjonen vi finner i tilvekstreaksjon etter gjødsling både på fastmark og torvmark.