Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Del av bok/rapport – Dyrkingsverdien av kløver og andre engbelgvekstar i ulike landsdelar
Tor Lunnan
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Forsøksserien "Engbelgvekstar, artar og blandingar", med 22 felt over heile landet, viser at raudkløver framleis gir sikrast tilslag og avling av engbelgvekstane. Etter avling og bestand kan vi i store trekk rangere engbelgvekstane slik: Raudkløver - kvitkløver - alsikekløver - luserne - strekbelg (galega) - tiriltunge. Gras/raudkløver gav i middel 48 kg tørrstoff pr. dekar meir enn den nest beste blandinga som var gras/kvitkløver. Raudkløver heldt bestanden godt oppe i tre engår, men avlingane gjekk i middel ned frå 1082 kg tørrstoff pr. dekar i første engår til 773 kg i tredje engår. Etableringa av kløver var jamnare og sikrare enn av dei andre belgvekstane. I Finnmark var det berre raudkløver som greidde seg bra, mens det frå Trøndelag og sørover også var innslag av kvitkløver, alsike, luserne og strekbelg. Tiriltunge etablerte seg dårleg og gjekk fort ut. Ei frøblanding med gras og alle tre kløverartane gav lågare avling enn det ein skulle vente ut frå dei enkle blandingane. Innblanding av 200 g kløverfrø pr. dekar i blandingar med luserne, strekbelg og tiriltunge gav større avling, men også dårlegare bestand av desse artane. Luserne og strekbelg vart også prøvde i reinbestand, her var det mykje ugras på dei fleste felta og låg avling i starten av engperioden.
Forfattere
K Kvaløy Sonja Klemsdal Ole Martin Eklo Jan Netland T Schanke B TømmeråsSammendrag
Mulige konsekvenser ved bruk av herbicidresistente genmodifiserte jordbruksplanter drøftes. Økologiske, økotoksikologiske og helsemessige vurderinger legges til grunn for drøftingen
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Boka gir en grundig innføring i fagområdet bærdyrking, og det er lagt vekt på at boka også kan tjene som håndbok for bærdyrkere, rettledere og andre interesserte. Boka har som tidligere utgaver en generell del med en gjennomgang av emnene som er felles for bærartene: Bærdyrking i Norge, grunnlaget for bærdyrking, planlegging av bærproduksjonen, plantematerialet, gjødsling, vanning, jordkultur og plantevern. De viktigste bærartene i Norge er jordbær, bringebær og solbær. Den nyeste bærarten som blir dyrket er hageblåbær, og det arbeides også for å utvikle en økonomisk produksjon av molte. I boka er det først og fremst de økonomisk viktigste bærartene som er omtalt, men mindre kjente bærarter har også fått en kort omtale
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Norske forbrukarar er interesserte i friske bær. Importen av friske bringebær aukar for kvart år, og sjølv om det berre er nokre få tonn vi importerar kvart år, er det på tide at vi sjølv utnyttar denne marknaden. ved å dyrka i plasthus utan tilleggsvarme får vi mogne bringebær omlag 3 veker før enn på friland. Ved Planteforsk Njøs har vi oppnådd 2-3 kg pr m2 i plasthus. Artikkelen omhandlar kort korleis ein kan dyrka i plasthus
Forfattere
S BøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Utprøving av dyrkingsteknikker for dyrking av jordbær og bringebær på friland, med og uten regntak. Beskyttelse mot frostskade i jordbær og dyrking av bringebær i plastveksthus
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Minus 12 °C i to timer gav sterk skade på "Bounty", "Korona" og "Senga Sengana". Gjentatt frysing og tining der temperaturen vekslet mellom -12 °C og +6 °C og langtidsfrysing ved -12 °C, økte skaden ytterligere. Dekke med fiberduk og halm gav god beskyttelse mot frost, men halm kunne gi noen ulemper.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Sletten R.H DaintySammendrag
Results of carbon source assimilation tests (17 carbon compounds) led to 88 % of pseudomonadas from cold-stored chicken carcasses being assigned to one of 17 groups.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
Description of network of stations, seasons and site. Definition of quality of data. Goals for quality.