Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

Vinterskader i eng er en samling av 10 infoblad om vinterskader; årsaker, forebyggende og akuttiltak, bygging og bruk av tele- og snømåler, momentsamling og skjema for utarbeidelse av prognose om skaderisiko. I infobladene er resultater samlet som er framkommet gjennom det pågående forskingsprogrammet "Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge", og gjennom tidligere ervervet kunnskap på fagfeltet. Målet med samlingen er at gårdbrukere i større grad skal kunne forebygge og redusere overvintringsskader i framtida. Tittel på de enkelte infoblad: 1. Herding og vinterhardførhet, 2. Frost-, is- og vasskader, 3. Soppskader, 4. Drift og overvintring, 1-høstetid, stubbhøyde, gjødsling, 5. Drift og overvintring, 2-maskinbruk og kjøreskader, 6. Tiltak ved skade- reparasjon eller fornying?, 7. Grønnfôrvekster "viktige i skadeår, 8. Kulturtekniske tiltak, 9. Snø-, tele- og ismålinger, 10. Prognose for overvintring.

Sammendrag

Som ledd i prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" (1998-2000) ble det på Planteforsk Landvik i 1999 gjennomført to forsøk med ulike høstetider og tørkemetoder ved frøavl av den norske sorten "Aslaug". Samtidig ble det høsta frø i plasthus på Landvik og på friland hos frøavlere i Aust-Agder. I det første forsøket på Landvik ble ertene høsta til fire ulike tider fra 17.august (snaue 6 uker etter avsluttende blomstring på første nodium, 70% vann i frøa) til 10.september (23% vann i frøa). Ved hver høsting ble erteloa kjørt inn og lagt til tørking enten på kaldluftstørke eller varmluftstørke (30-35°C). I gjennomsnitt for de to tørketypene økte frøavling og tusenfrøvekt fram til 3.høstetid (3.september, 36% vann i frøa) for så å gå noe ned ved den siste høstetida. Mens spireevnen i varmluftstørka frø økte med utsatt høsting, ble den motsatte virkningen observert i frø tørka med kaldluft. Bare frø fra kombinasjonen første høstetid / kaldluft tilfredsstilte godkjenningskravet om minimum 80% spiring. Den viktigste årsaken til avtakende spireevne i kaldluftstørka frø var mer soppsmitte, og dermed flere abnorme spirer, jo seinere høstinga ble utført.  I det andre forsøket på Landvik ble erteloa enten kutta ved rota eller svidd med dikvat ved 65% vann i frøa. Nedsviing med dikvat viste ingen fordel sammenlikna med kontrollruter uten kutting eller nedsviing, men kutting ved rota økte andelen normale spirer fra 67 til 80%, samtidig som frøavlinga ble redusert fra 260 til 242 kg/daa.  Av samtlige ruter / frøpartier avla i 1999 ble den beste spireevnen, 88%, oppnådd i frø dyrka i plasthus. Dette skyldes først og fremst at ertene i plasthusa var skjerma for nedbør og dermed ble lite angrepet av soppsjukdommer. Ved prøvedyrking på friland var frøavlen mislykket for andre år på rad.  For å få til en sikker frøforsyning av "Aslaug" brytsukkerert synes det nå klart at frøavlen enten bør foregå i veksthus eller flyttes til varmere og tørrere himmelstrøk (Middelhavsklima). Med mindre nye og effektive fungicider kommer på markedet vil frøavl av brytsukkerert neppe kunne bli en årssikker produksjon på friland i Norge.