Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Markedsordningen for korn har gjennomgått betydelige endringer siden 1993/94. Til tross for endringene som i hovedsak har gått i retning av deregulering, er ordningen likevel omfattende og spesiell. På den ene siden er det en omfattende regulering av førstehåndsomsetningen av korn, mens man på den andre siden har en deregulert annenhåndsomsetning. Det er grunn til å tro at dette har skapt vanskeligheter for en videre kommersiell og effektiv utvikling av korn- og kraftfôrbransjen i Norge. I St. meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon blir det foreslått at det skal etableres en ny markedsordning for korn. Utgangspunktet er det alternativ som ble utredet i en arbeidsgruppe som ble nedsatt av avtalepartene i jordbruksoppgjøret, og som avga rapport i 1998. Dette forslaget innebærer en avvikling av dagens system med statlig kjøpeplikt for korn. [...]
Sammendrag
Forbruket av frukt og grønnsaker i Norge har hatt en positiv utvikling de siste 30 årene. Økt import som gir tilgang på et variert utvalg varer hele året, og relativt sett lavere priser kan forklare mye av denne utviklingen. Opplysningsvirksomhet om de helsemessig gunstige virkningene og bransjens reklame har sannsynligvis også medvirket til økt forbruk. Selv om frukt og grønt sett over en lengre periode viser en gunstig prisutvikling, så ser vi også at frukt og grønnsaker har øket relativt mer i pris enn andre matvarer sist på nittitallet. Debatten om matvarepriser har fokusert mye på prisutvikling og prisforskjeller på typiske grensehandelsvarer som kjøtt. Fra et ernæringspolitisk synspunkt er det viktig å fokusere også på hva som kan bidra til en gunstig prisutvikling på frukt og grønt. I denne rapporten har vi sett på hvordan prisendringer kan påvirke forbruket, og gjort en vurdering av aktuelle økonomiske virkemidler som redusert merverdiavgift og reduserte tollsatser. [...]
Forfattere
Gudbrand Lien Brian HardakerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gudbrand LienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gudbrand LienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en gjeldsundersøkelse på basis av driftsgranskingene for 1999. I 1999 omfattet statistikken i alt 970 bruk med jordbruksdrift. Av disse ble 850 bruk registrert med langsiktig gjeld. Landkreditts markedsandel for rentebærende utlån til landbruket i 1999 viser stor variasjon: regionalt, fra 33,8 % på Østlandets flatbygder til 3-4 % i Nord-Norge og på Vestlandet utenom Jæren etter bruksstørrelse, der Landkreditts markedsandel stort sett øker med økende bruksstørrelse etter driftsform, med lavest andel for bruk med sau og melk og sau i kombinasjon og høyest for bruk med korn og korn og svin i kombinasjon etter alder, der Landkreditt er overrepresentert i aldersgruppa 45-55 år og underrepresentert i gruppa 35-45 år. [...]
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
I dette notatet er det redegjort for noen av de strategiske valg som forskere står overfor når de skal utforme et case-studie design. I diskusjonen har jeg vært spesielt opptatt av forholdet mellom induksjon og deduksjon, forholdet mellom teoretisk og empirisk motivasjon, og ulike aspekter ved det å inkludere henholdsvis ett eller flere case i studien. Poenget har vært å få fram at det er mulig, og ofte nødvendig, å kombinere flere ulike strategier i case-studier. Problemet med mange case-studier er imidlertid at valg av og begrunnelser for slike strategier ikke gjøres eksplisitt. Ved å gjøre disse eksplisitt, kan det bli lettere å vurdere hva case-studien kan generalisere om. Jeg har ellers forsøkt å illustrere noe av den variasjonen i type studier som det er mulig å legge opp til. Samtidig har jeg argumentert for at case-studier kan være (og har vært) nyttige i forbindelse med studie av internasjonale regimer, der studie av enkeltsaker og prosesser ofte vil stå sentralt. En bevisst holdning til forskningsdesign kan bidra til å strukturere en ofte omfattende og kompleks empiri og kan gjøre det lettere å få oversikt over alternative måter å gå fram på for å belyse bestemte problemstillinger. I tillegg vil forskeren på en bedre måte kunne klargjøre hva det er mulig å generalisere om på bakgrunn av de funn som studien avdekker. Det å generalisere er et sentralt ideal i vitenskapelige studier. Jeg har her forsøkt å vise hvordan dette idealet kan følges opp gjennom ulike måter å utforme case-studier på.
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra Dyrebeskyttelsen i Norge har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en undersøkelse for å belyse peldyrnæringens distriktsmessige betydning. Undersøkelsen er i hovedsak basert på sysselsettingsdata fra SSBs Jordbrukstelling 1999. Det er foretatt geografisk inndeling etter fylker, de såkalte "virkeområdene for distriktspolitiske virkemidler", samt sett på utvalgte kommuner der pelsdyrnæringen er av relativt stor betydning. Beregningene viser at samlet arbeidsforbruk hos pelsdyroppdretterne tilsvarer i overkant av 650 årsverk. Tallene er beregnet for det økonomiske bunnåret 1999, og må sies å være minimumstall. I denne næringen er det store svingninger i lønnsomheten og en tilsvarende beregning for 1996 ville ha gitt rundt 1050 årsverk. I tillegg har man sysselsettingen i forbindelse med fôrkjøkken som utgjør 110-150 årsverk. Produksjonen av reveskinn er i stor grad lokalisert til utpregede distriktskommuner hvor jordbruket er den dominerende næringa. Mesteparten av minkskinnproduksjonen foregår imidlertid på Jæren. Generelt kan man likevel si at over 70 pst av sysselsettingen i pelsdyrholdet er knyttet til "distriktene". Pelsdyrhold drives som regel i kombinasjon med jordbruk, og rundt 80 prosent av arbeidsinnsatsen besørges av menn.
Sammendrag
I rapporten er studert effekten av forskjellige tilpasninger ved store avlingsvariasjoner på eng i Nord-Norge på grunn av overvintringsskader og andre årsaker. Bakgrunnen for undersøkelsen er det låge og ustabile avlingsnivået for grovfôr i Nord-Norge i forhold til områder med gunstigere vilkår for dyrking av gras og grønnfôr. De problemstillinger som fokuseres er: Hvilke økonomiske konsekvenser har utgang av en større eller mindre del av enga? Hvilken økonomisk betydning har det generelle avlingsnivået på eng i Nord-Norge? Til å analysere problemstillingen er det utarbeidet en LP-modell. I modellen beregnes familiens arbeidsfortjeneste som mål for lønnsomheten. Lønnsomheten i en basisløsning uten avlingsskade sammenlignes med lønnsomheten ved forskjellige forutsetninger for avlinger og overvintringsskade. I modellen er det lagt vekt på å utforme relativt detaljerte forutsetninger for avlinger ved dyrking av grovfôr, fôrkjøp og husdyrproduksjon med skranker for areal, arbeidskraft og fôring. Modellen bygger på NILFs regnskapsmateriale for 72 bruk med mjølkeproduksjon i Nord-Norge for årene 1997 og 1998, forsøksresultater og data fra forskjellige andre kilder. Den består av 30 prosesser og 28 skranker og er dokumentert i vedlegg A. Modellen er utarbeidet i prisnivået for år 2000 og familiens arbeidsfortjeneste i basisløsningen (kr 192 700) er sammenlignet med resultater for de aktuelle regnskapsbruk som er framskrevet. Resultatet var 1,1 % høyere i basisalternativet enn i regnskapa når avlingene av eng og beite er kalibrerte til om lag samme nivå (0,7 % høyere) som i regnskapene. Forbruket av kraftfôr er noenlunde på linje, det var 1,8 % lavere i modellen enn i regnskapene. Samlet fôrforbruk var 0,4 % lavere i modellen enn i regnskapene. Modellen synes alt i alt tilstrekkelig representativ for bruk med mjølkeproduksjon i landsdelen. [...]