Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1999

Sammendrag

Angrep av rotsnutebillelarver kan være et problem særlig der jordbær dyrkes på plast på lettere jordarter. Bare angrep av få larver kan gi økonomisk skade. Tradisjonelt er bekjempelse gjort med kjemiske midler, men effektiviteten har vært for dårlig slik at angrep av rotsnutebiller i feltene har vært katastrofalt. Nå er en ny og oppsiktsvekkende biologisk bekjempingsmetode under utprøving som et samarbeid mellom Planteforsk Plantevernet og prosjektet "Miljøvennlig kvalitetsproduksjon av jordbær" i Midt-Agder Forsøksring. I utprøvingen blir det brukt nyttenematoder som selv søker etter rotsnutebillelarvene og dreper dem. Resultatene hittil er meget lovende.

Sammendrag

Skadedyr, nyttedyr, soppsjukdommer og ugras ble registrert på Frydenhaugjordet på Ås (157 daa) de første seks årene av en omlegging til økologisk landbruk. Utviklingstendenser blir presentert og diskutert

Sammendrag

Fire bladfakssortar, Løfar, Leif, Manchar og Charlton, vart samanlikna med timoteisortane Grindstad og Bodin på 20 forsøksstadier i Sør-Noreg.Bladfaks gav i middel høgare fôreiningsavling enn timotei i høgareliggjande strøk, mens Grindstad timotei kav like høg avling som bladfaks på flatbygdene. Bladfaks hadde større tilvekst enn timotei i tida etter begynnande skyting, men også større nedgang i proteininnhaldet. Leif og Manchar gav mest avling av bladfakssortane, mens Løfar og Leif hadde best fôrkvalitet. Bladfaks hadde mindre ugras og gav høgare avling enn timotei tredje- og fjerde engåret. Bladfaks hadde lågare fordøyelegheit og energiinnhald enn timotei i førsteslåtten, men artane hadde lik nedgang i energiverdi med utsett haustetidspunkt. Bladfaks hadde høgare mineralopptak enn timotei, spesielt for nitrogen og kalium. Resultata stadfester at bladfaks har stor dyrkingsverdi i innlandsstrøk i Sør-Noreg.