Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Tron Eid Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Models for predicting mortality in even-aged stands were developed. The models rely on data from the Norwegian National Forest Inventory, and were designed for use in large-scale forestry scenario models. A two-step modelling strategy was applied: i) logistic regression models predicting the probability of complete survival to occur, and ii) multiplicative regression models for stem number reduction and diameter calibration. A joint model for all species predicting the probability of survival to occur on a plot was developed. Separate models for spruce, pine and broadleaved-dominated forests were developed for stem number reduction, while no appropriate models for diameter calibration were found. The phenomenon mortality is a stochastic, rare and irregular event, and this was reflected as low R2 in the models. However, the model performance appeared logical and the results of validations based on independent data were reasonably good, i.e. the presented models may be applied for large-scale forestry scenario analyses. With new rotations of permanent sample plot measurements, the models should be evaluated and, if necessary, revised.
Forfattere
Helge Lundekvam Eirik Romstad Lillian ØygardenSammendrag
Norwegian agriculture depends heavily on governmental subsidies, due to small farming units and high costs. Due to a limited home market, many agricultural productions are also quantum regulated. Milk and grain production was regulated starting in the 1950 using region specific prices. At the level of three counties in south-eastern Norway, this policy resulted in an increase in the grain producing area from 30 to 80% of total agricultural area causing a similar reduction in grassland area over a'30 year period. The change in land use caused by this policy more than doubled the estimated soil losses by water erosion. During the late; seventies extensive land levelling in the same region stimulated by subsidies lead to an estimated two-three fold increase in soil erosion. The increase was especially high when former ravine landscapes used for pasture were levelled and turned into arable land that was ploughed in autumn. Very visible erosion and increasing negative offsite effects on water quality together with overproduction put an end to the subsidies for land levelling. Erosion research was started around 1980 and the results from this research lead to the introduction of several kinds of payments in the early 1990 to encourage more sustainable agricultural production. Since the policy changed there has been changes in cultivating systems and a reduction in soil erosion has been estimated. Thus, farmers' behaviour and soil erosion in Norway is strongly influenced by agricultural and environmental policy.
Forfattere
Marianne Bechmann Tore KrogstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Rydgren Rune H. Økland Tonje ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune H. Økland Knut Rydgren Tonje ØklandSammendrag
Previous studies point at biogeographic (i.e. evolutionary and demographic) and ecological (i.e. habitat differentiation and disturbance) processes as the most important causes of spatial variation in species richness and species composition. We examined patterns of variation in similarity of vascular plant and bryophyte species composition among 150 1-m2 plots distributed semi-randomly over 11 Norwegian boreal swamp-forest localities that were species-rich islands in an otherwise species-poor forest landscape. For each plot, 53 environmental variables were recorded. By using CCA analyses, we found that c. 20% of the explainable variation in species composition was due to swamp-forest affiliation, in addition to the c. 35% that was due to environmental differences between swamp-forest localities. The unique component of the species composition of each swamp forest was also emphasised by analyses of floristic dissimilarity: plots were significantly more floristically dissimilar if situated in different than if situated in the same swamp forest, even after environmental differences had been corrected for. The lack of any significant relationship between floristic dissimilarity and geographical distance or swamp-forest area indicated that this pattern was not mainly due to demographic processes. We argue that the floristic distinctness of swamp forests, in particular those richer in species and soil nutrients, is due to a combination of factors among which randomness in establishment in infrequently occurring gaps ( ‘windows of opportunity’) are likely to be important. The unique combination of important determinants of the species composition found for boreal swamp forests supports the view that there exists a diversity of explanations for diversity and that these, to a large extent, are system- and/or area-specific.
Forfattere
Tonje Økland Knut Rydgren Rune H. Økland Ken Olaf Storaunet Jørund RolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Sandnes Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2002
Sammendrag
Allerede på 1960-tallet drev Skogforsk med genetikk og planteforedling. I 1988 begynte vi med celle- og vevskulturer, og i 1992 etablerte Skogforsk et molekylærbiologisk laboratorium. Arbeidet med DNA-markører og molekylær genetikk på skogstrær startet i 2001. Vi bygger opp kunnskap om viktige biologiske prosesser i skog som påvirker skogens helse, og som kan utnyttes i forvaltning og verdiskaping. Det fokuseres på trærnes forsvar overfor abiotisk og biotisk stress, hvordan de tilpasser seg klimaet, og beskrivelse og kvantifisering av vekst og kvalitet. Vi prøver å forstå hvorfor trærne varierer i viktige egenskaper, og søker å finne svar på hvordan variasjonen kan utnyttes og tas vare på. Arbeidet er i hovedsak av eksperimentell karakter hvor forsøk i laboratorier, klimakammer, veksthus og felt benyttes. Skog utgjør en viktig del av det naturlige landskapet, og spiller en nøkkelrolle i det globale karbonbudsjettet. Trær utgjør også grunnlaget for den betydelige Europeiske skogsindustrien, inkludert omforming av biomasse til energi. Til tross for dette har trær som gran blitt lite studert fra et molekylært perspektiv. Nylig er det gjort store fremskritt når det gjelder forståelsen av de mekanismer som kontrollerer vekst og overlevelse i ettårige planter, som vårskrinneblom (Arabidopsis). Det meste av denne nye forståelsen skyldes anvendelse av det vi kaller funksjonell genomforskning. Ved Skogforsk har mye av den molekylærbiologiske og bioteknologiske forskningen vært fokusert på prosesser i forbindelse med skogskader. Plantesykdommer som rotråte og barkbille-assosiert sopp fører til store tap for skognæringen. Det må her nevnes at de direkte årlige tap i forbindelse med rotråte i Norden er beregnet til 1 milliard NOK. I tillegg kommer et estimert tap på 70% som skyldes redusert vekst på grunn av kroniske rotinfeksjoner. For å kunne studere trærnes forsvarsresponser, er Skogforsk i ferd med å bygge opp en database av gensekvenser og lage den første mikromatrisen for gran. Mikromatrisen skal brukes til å studere genuttrykket i granplanter. Dette gjør det mulig å studere flere tusen gener på en gang. Med billedanalyse, roboter og laser-scanning er det mulig å studere hvordan samtlige gener i en plante oppfører seg i forbindelse med ulik behandling - f.eks. angrep av sopp eller barkbiller, lav temperatur eller tørke. Denne aktiviteten gjør oss til en attraktiv samarbeidspartner, både i og utenfor Norge. Databasen vil ha stor betydning for den molekylære og genetiske forskningen ved at man kan bruke den både i analyse av molekylære resultater og i valg av markører for ren genetisk forskning, og i forbindelse med identifiseringsoppdrag. Mikromatriseteknologien vil øke vår forståelse av grunnleggende prosesser i gran under ulike typer biotisk og abiotisk stress. For eksempel vil det kunne være mulig å si noe om hvilke gener som er involvert i forbindelse med soppangrep, hvilke gener som er involvert i forbindelse med tørke, og hvilke gener som ikke er involvert i disse prosessene. Som en følge av dette vil det også være mulig å si noe om hvilke genprodukter som bør studeres mer dyptgående. Skogforsk ønsker å bruke genekspresjonsmønsteret til å diagnostisere hvilken type stress trærne har vært utsatt for. En slik diagnose kan tenkes å brukes i forbindelse med utvalg, hogst og tynning av småplanter og trær. Forskningsgrupper som i dag for eksempel arbeider med insektangrep, vil kunne danne seg et bilde av hvilke gener som er involvert i de ulike fasene av et slikt angrep og påfølgende forsvar. De som arbeider med treteknologi vil kunne studere hvilke molekylære prosesser som er involvert i forbindelse med veddannelse, og de som arbeider med soppskader eller luftforurensing vil kunne danne seg et bedre bilde av prosessene som fører til skade.
Sammendrag
Trær dekker over en tredjedel av jordas landareal og står for over to tredjedeler av den globale fotosyntesen. Barskogen i Alaska, Canada, Russland og Norden spenner over 1,2 milliarder hektar og utgjør en fjerdedel av det samlede landarealet til boreal og temperert skog. Mer enn 50% av landarealet i Norden er dekket av skog, for det meste barskog. Det er derfor svært viktig å skaffe kunnskap om bartrærnes responser til biotiske og abiotiske faktorer - både vitenskaplig men også fra et praktisk ståsted. Å samle såkalte Expressed sequence tags (ESTs) utgjør en viktig del av funksjonell genomforskning. Tilfeldig utvalgte cDNA-kloner blir delvis sekvensert, og EST-ene gjenspeiler sammensetningen og nivået på genuttrykket i det vevet som analyseres. I jakten etter interessante genprodukter og muligheter for å kunne studere genuttrykket i gran - den mest vanlige og økonomisk sett viktigste arten i de nordiske skoger - har vi startet et eget EST-prosjekt sammen med samarbeidspartnere i Finland og Sverige. Så langt har vi sekvensert ~3500 cDNA-kloner basert på mRNA isolert fra nåler og cellekulturer. Her presenterer vi frekvensen av de ulike EST-ene, deres sannsynlige funksjon og funksjonelle klassifisering. Målet vårt er å sekvensere ytterligere 20 000 - 30 000 cDNA-kloner fra veddannende vev, fra frøplanter utsatt for tørke, lave temperaturer, patogeninfeksjon etc. samt fra cellekulturer. Vårt langsiktige mål er å utvikle en velkurert og annotert samling av grankloner som kan brukes i forbindelse med mikromatrisestudier.