Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Knut Rydgren Rune H. Økland Tonje ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune H. Økland Knut Rydgren Tonje ØklandSammendrag
Previous studies point at biogeographic (i.e. evolutionary and demographic) and ecological (i.e. habitat differentiation and disturbance) processes as the most important causes of spatial variation in species richness and species composition. We examined patterns of variation in similarity of vascular plant and bryophyte species composition among 150 1-m2 plots distributed semi-randomly over 11 Norwegian boreal swamp-forest localities that were species-rich islands in an otherwise species-poor forest landscape. For each plot, 53 environmental variables were recorded. By using CCA analyses, we found that c. 20% of the explainable variation in species composition was due to swamp-forest affiliation, in addition to the c. 35% that was due to environmental differences between swamp-forest localities. The unique component of the species composition of each swamp forest was also emphasised by analyses of floristic dissimilarity: plots were significantly more floristically dissimilar if situated in different than if situated in the same swamp forest, even after environmental differences had been corrected for. The lack of any significant relationship between floristic dissimilarity and geographical distance or swamp-forest area indicated that this pattern was not mainly due to demographic processes. We argue that the floristic distinctness of swamp forests, in particular those richer in species and soil nutrients, is due to a combination of factors among which randomness in establishment in infrequently occurring gaps ( ‘windows of opportunity’) are likely to be important. The unique combination of important determinants of the species composition found for boreal swamp forests supports the view that there exists a diversity of explanations for diversity and that these, to a large extent, are system- and/or area-specific.
Forfattere
Tonje Økland Knut Rydgren Rune H. Økland Ken Olaf Storaunet Jørund RolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Sandnes Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2002
Sammendrag
Allerede på 1960-tallet drev Skogforsk med genetikk og planteforedling. I 1988 begynte vi med celle- og vevskulturer, og i 1992 etablerte Skogforsk et molekylærbiologisk laboratorium. Arbeidet med DNA-markører og molekylær genetikk på skogstrær startet i 2001. Vi bygger opp kunnskap om viktige biologiske prosesser i skog som påvirker skogens helse, og som kan utnyttes i forvaltning og verdiskaping. Det fokuseres på trærnes forsvar overfor abiotisk og biotisk stress, hvordan de tilpasser seg klimaet, og beskrivelse og kvantifisering av vekst og kvalitet. Vi prøver å forstå hvorfor trærne varierer i viktige egenskaper, og søker å finne svar på hvordan variasjonen kan utnyttes og tas vare på. Arbeidet er i hovedsak av eksperimentell karakter hvor forsøk i laboratorier, klimakammer, veksthus og felt benyttes. Skog utgjør en viktig del av det naturlige landskapet, og spiller en nøkkelrolle i det globale karbonbudsjettet. Trær utgjør også grunnlaget for den betydelige Europeiske skogsindustrien, inkludert omforming av biomasse til energi. Til tross for dette har trær som gran blitt lite studert fra et molekylært perspektiv. Nylig er det gjort store fremskritt når det gjelder forståelsen av de mekanismer som kontrollerer vekst og overlevelse i ettårige planter, som vårskrinneblom (Arabidopsis). Det meste av denne nye forståelsen skyldes anvendelse av det vi kaller funksjonell genomforskning. Ved Skogforsk har mye av den molekylærbiologiske og bioteknologiske forskningen vært fokusert på prosesser i forbindelse med skogskader. Plantesykdommer som rotråte og barkbille-assosiert sopp fører til store tap for skognæringen. Det må her nevnes at de direkte årlige tap i forbindelse med rotråte i Norden er beregnet til 1 milliard NOK. I tillegg kommer et estimert tap på 70% som skyldes redusert vekst på grunn av kroniske rotinfeksjoner. For å kunne studere trærnes forsvarsresponser, er Skogforsk i ferd med å bygge opp en database av gensekvenser og lage den første mikromatrisen for gran. Mikromatrisen skal brukes til å studere genuttrykket i granplanter. Dette gjør det mulig å studere flere tusen gener på en gang. Med billedanalyse, roboter og laser-scanning er det mulig å studere hvordan samtlige gener i en plante oppfører seg i forbindelse med ulik behandling - f.eks. angrep av sopp eller barkbiller, lav temperatur eller tørke. Denne aktiviteten gjør oss til en attraktiv samarbeidspartner, både i og utenfor Norge. Databasen vil ha stor betydning for den molekylære og genetiske forskningen ved at man kan bruke den både i analyse av molekylære resultater og i valg av markører for ren genetisk forskning, og i forbindelse med identifiseringsoppdrag. Mikromatriseteknologien vil øke vår forståelse av grunnleggende prosesser i gran under ulike typer biotisk og abiotisk stress. For eksempel vil det kunne være mulig å si noe om hvilke gener som er involvert i forbindelse med soppangrep, hvilke gener som er involvert i forbindelse med tørke, og hvilke gener som ikke er involvert i disse prosessene. Som en følge av dette vil det også være mulig å si noe om hvilke genprodukter som bør studeres mer dyptgående. Skogforsk ønsker å bruke genekspresjonsmønsteret til å diagnostisere hvilken type stress trærne har vært utsatt for. En slik diagnose kan tenkes å brukes i forbindelse med utvalg, hogst og tynning av småplanter og trær. Forskningsgrupper som i dag for eksempel arbeider med insektangrep, vil kunne danne seg et bilde av hvilke gener som er involvert i de ulike fasene av et slikt angrep og påfølgende forsvar. De som arbeider med treteknologi vil kunne studere hvilke molekylære prosesser som er involvert i forbindelse med veddannelse, og de som arbeider med soppskader eller luftforurensing vil kunne danne seg et bedre bilde av prosessene som fører til skade.
Sammendrag
Trær dekker over en tredjedel av jordas landareal og står for over to tredjedeler av den globale fotosyntesen. Barskogen i Alaska, Canada, Russland og Norden spenner over 1,2 milliarder hektar og utgjør en fjerdedel av det samlede landarealet til boreal og temperert skog. Mer enn 50% av landarealet i Norden er dekket av skog, for det meste barskog. Det er derfor svært viktig å skaffe kunnskap om bartrærnes responser til biotiske og abiotiske faktorer - både vitenskaplig men også fra et praktisk ståsted. Å samle såkalte Expressed sequence tags (ESTs) utgjør en viktig del av funksjonell genomforskning. Tilfeldig utvalgte cDNA-kloner blir delvis sekvensert, og EST-ene gjenspeiler sammensetningen og nivået på genuttrykket i det vevet som analyseres. I jakten etter interessante genprodukter og muligheter for å kunne studere genuttrykket i gran - den mest vanlige og økonomisk sett viktigste arten i de nordiske skoger - har vi startet et eget EST-prosjekt sammen med samarbeidspartnere i Finland og Sverige. Så langt har vi sekvensert ~3500 cDNA-kloner basert på mRNA isolert fra nåler og cellekulturer. Her presenterer vi frekvensen av de ulike EST-ene, deres sannsynlige funksjon og funksjonelle klassifisering. Målet vårt er å sekvensere ytterligere 20 000 - 30 000 cDNA-kloner fra veddannende vev, fra frøplanter utsatt for tørke, lave temperaturer, patogeninfeksjon etc. samt fra cellekulturer. Vårt langsiktige mål er å utvikle en velkurert og annotert samling av grankloner som kan brukes i forbindelse med mikromatrisestudier.
Sammendrag
Pasvik i Sør-Varanger har Norges tetteste bestand av bjørn, og dette er den eneste lokaliteten i landet hvor arten forplanter seg regelmessig. Bestanden er grundig undersøkt gjennom intensive undersøkelser i perioden 1978-1982 og gjennom senere oppfølginger. Denne rapporten er en oppsummering for 10-års perioden 1992-2001. Innsamlingen av materiale foregår gjennom meldinger fra publikum, skadedokumentasjon og vårregistreringer i regi av Fylkesmannen i Finnmark. I løpet av 10-års perioden er det mottatt 316 meldinger om synsobservasjoner og 451 meldinger om sporobservasjoner av bjørn. Bestanden er på minimum 12-16 individ og hvert år registreres 2-3 binner med unger. Det viktigste utbredelsesområdet lå tidligere i Øvre-Pasvik, men de siste årene er det gjort flest observasjoner lenger nord i Pasvikdalen. En spredning nordvestover mot Munkelvdalen, Neiden og Gallok er i gang, og til en viss grad også nordøstover til Jarfjord og Grense Jakobselv. 32 hi, higravinger og indisier på hi er registrert i perioden, og hitype er kjent for 25 av disse. De fleste var gravd i jordbakke, torv og store tuer. Forholdsvis mange lå under rotvelter. Steinhi i ur og under blokker er ikke kjent fra perioden, men fra tidligere undersøkelser vet en at dette er en vanlig hitype i området. En vet om avgang på fire bjørner i perioden. En voksen hannbjørn ble skutt i Neiden i forbindelse med et skadebjørnutbrudd, og tre forlatte unger er avlivet i Pasvik. I tillegg er en bjørn skadeskutt i Neiden. Den ble ikke funnet. Bjørnen jager og dreper elg. 35 tilfeller er kjent i perioden, og av disse er 24 elg dokumentert, eller betegnet som sannsynlig drept. Fem var nyfødte kalver, seks eldre kalver, ti voksne elgkyr og tre voksne okser. Reinen klarer seg bedre enn elgen. Bare en rein er funnet drept. Av husdyr er sauen mest utsatt. 163 kadavre er funnet, de fleste i Neiden. I tillegg er en nyfødt kalv av storfe drept, tre hester og to hunder skadet og en flokk griser jaget og skremt. Kadaver, slakteavfall og fiskeavfall utgjorde en viktig del av næringen til bjørnen i Pasvik. Et spesielt atferdstrekk har vært oppletingen av kadaver og slakteavfall i gamle deponi ved gårdsbrukene og i gamle deponi ved slakteanlegg for rein. Også dumpingplassser for fiskeavfall, søppeldynger, slakteplasser under elgjakt og hundegårder har vært flittig besøkt gjennom perioden. I enkelte tilfeller er også søppelsekker inne i bygninger blitt oppsøkt. Beiting på jorder og sundriving av rundballer er ingen sjeldenhet. I enkelte år har man sett tendens til flere nærgående bjørner i Pasvik. Det gjelder spesielt for årene 1992-1996. Etter den tid har forholdene vært mer normale. Ingen mennesker er skadet av bjørn i Sør-Varanger i perioden, men en person ble drept på russisk side av grensen etter at en bjørn ble kraftig provosert i hiet. Fire tilfeller av skinnangrep eller begynnende angrep er registrert i Pasvik. Årsakene til angrepene var kadaver, konfrontasjon med hund, forstyrrelse under graving av hi og nærhet til bjørnunger. Ytterligere tre farlige situasjoner er referert, men her gjorde bjørnen ikke antydning til angrep. En av disse gjaldt en binne som ble utilsiktet provosert i hiet, slik at den forlot ungene. Mange mennesker opplever redsel for å møte bjørn. Bjørnens forhold til gjerder og tiltrekning av oljelukt er studert, men materialet er foreløpig ikke bearbeidet
Forfattere
Morten GüntherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljomcssige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Trondheilll lufthavn, Værnes. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og loslllasscr salllt tilforsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av miljorisiko er det tatt utgangspunkt i en '\vorst case"-situasjon. Trondheim lufthavn, Værnes ligger ved tettstedet Stjordal 32 km ost for Trondheim sentrum. Flyplassen ligger på losavsetninger ved utlopet av og langs med Stjordalselva. Den ytre delen av rullebanen er lagt på fylling ut i Stjordalsfjorden via Langora. Grontområdcne langs rullebanen er i hovedsak anlagt på stedegen sandjord og er dekket av en tett grasvegetasjon som blir gjodslet og hostet til for. Forventet middelforbruk av glykol (I 00 %) er 115 tonn og antatt maksilllalt forbruk er 200 tonn (per sesong). Det brukes type li væske ved all flya vising, og produktet Kilfrost ABC li PLUS vil bli brukt i sesongen 2002/2003. Middelforbruket av baneavisingsmidlcr er satt til 80 tonn mens maksimalt forbruk (produktuavhengig) er angitt til 200 tonn. Flyavising utfores på en egen avisingsplattforlll der glykolholdig overvann samles OPI>, pumpes til kommunalt nett og ledes til dyputslipp i Stjordalsfjorden. Ved avrenningsintensitetcr over 1,5 lllm/tillle vil glykolholdig vann bli fort i overlop til Stjordalsclva. Preventiv anti-icing utfores på flyoppstillingsplasser utenfor tenninal A. Glykolholdig overvann fanges opp i et overvannssystem og ledes via kulvert til utslipp i nordlig del av det galllle elveleiet. Langs rullebanen vil baneavisingslllidlene og diffust spredde flyavisingskjelllikalicr infiltrere i grontområdcr eller drenere til overvannssystemene som dekker ca. 60 % av banekanten. Overvann som dannes langs rullebanen antas å fordele seg slik på ulike resipienter: 40 % til Stjordalselva, 40 % til nordlig del av det gamle elveleiet, 15 % til Stjordalsfjordcn og 5 % sorlig del av det gamle elveleiet. Den nordlige delen av det gamle elveleiet er den resipienten som har lavest "tålegrense" for tilforte fly- og baneavisingskjemikalier. For å unngå oksygenfrie forhold, gitt verst tenkelige avrenningssituasjon, bor forbruket av urea ikke overstige 80 tonn per sesong eller 20 tonn per måned. Et sesongforbruk på 80 tonn urea vil, selv ved gunstige forhold, medfore et restutslipp til resipientene. Dette restutlippet vurderes å ligge innenfor resipientenes "tålegrenser". Det anbefales månedlig oppfolging av glykolforbruket på avisingsplattfom1en. Ut fra et "fore var" prinsipp bor forbruket per måned ikke overstige 50 tonn ren glykol. Preventiv anti-icing kan utfores uten å endre dagens dreneringslosning, men ved et sesongforbruk over 15 tonn ren glykol bor det iverksettes overvåking av vannkvaliteten ved utlopet av kulverten. Gjodsling av grontområdene langs rullebanen bor opprettholdes for å optimalisere jordas nedbrytningskapasitet. Gjodsling er særlig viktig i områder med stor belastning med flyavisingsvæsker, dvs. reservedeponi for glykolholdig sno og grontarealer langs taksebane nær avisingsplattfonn.