Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Samarbeid NISK, NIVA, NINA, NILU Kalking av skog og utmark for å bedre vannkvalitet i vassdrag. Meldinga beskriver skoglige forhold i to nedslagsfelt i Suldal kommune.
Sammendrag
Understanding sulfate transport and retention dynamics in forest soils is a prerequisite in predicting SO4 concentration in the soil solution and in lake and stream waters. In this study forest soil samples from the Grdsjn catchment, Sweden, were used to study SO4 transport in soil columns from the upper three soil horizons (E, Bs and BC).The columns were leached using a sequential leaching technique. The input solutions were CaSO4 equilibrated with forest floor material. Leaching behavior of SO4 and concentration in the effluent were measured from columns from individual horizons.SO4 was always retained in the Bs and BC horizons, while the pattern for the E horizon varied. Attempts were also made to model SO4 breakthrough results based on miscible displacement approaches and solute convection-dispersion equation (CDE) in porous media. Several retention mechanisms were incorporated into the CDE in order to account for possible reversible and irreversible SO4 reactions in individual soil layers.The model was not successful in describing the mobility of SO4 in the top (E) horizon. Moreover, a linear equilibrium approach was generally inadequate for describing sulfate mobility in the Bs and BC horizons whereas improved model descriptions were obtained when non-linear equilibrium and kinetic approaches were utilized.We conclude that sulfate retention during transport in this forest soil is most likely controlled by kinetic reactivity of SO4 by reversible and irreversible mechanisms.
Forfattere
David Wei Zheng Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. Sæbø Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Morten Ingerslev E. Mälkönen Petter Nilsen H.Ö. Nohrstedt H. Óskarsson Karsten Raulund-RasmussenSammendrag
Previous research has documented that nitrogen fertilization can lead to a significant tree growth increase in large parts of Scandinavia. Nutrient management of Nordic forests is currently under debate, mainly because environmental values are believed to be unnecessarily endangered by these actions. Nutrient management including fertilization, liming, recycling of wood ash or application of alternative nutrient sources can counteract nutrient deficiencies and imbalances, and be used for compensating the nutrients removed through harvesting. For successful implementation of nutritional management measures, several questions should still be studied. These questions mainly concern diagnosis of the need for applications, nutritional sustainability and treatment effects on the forest ecosystem and the surrounding environment.
Forfattere
Lars Sandved Dalen M. GriffithSammendrag
Adaptation to cold and freezing temperatures is crucial for survival in temperate and boreal areas. Compared with angiosperms, little is known about the mechanisms of freezing tolerance in gymnosperms. Coniferous species such as Norway spruce (Picea abies L. Karst.) have a wide distribution in boreal areas, indicating a strong ability to adapt to lasting periods of cold and freezing temperatures.Freezing-tolerant perennial plants survive subzero temperatures by forming ice in intercellular spaces and the xylem. Certain proteins associated with pathogen attack have been found to exhibit antifreeze activity, i.e. the ability to bind and modify the growth of ice.In order to study the possible role of pathogenesis-related proteins in development of freezing tolerance in Norway spruce, we looked at the accumulation of chitinases during hardening under both artificial and natural conditions.Our findings show that chitinases and other pathogenesis-related proteins, as well as antifreeze activity, are present in needles of Norway spruce, and that they increase in response to shorter daylengths and cold temperature. It is possible that pathogenesis-related proteins accumulated in conifers during cold acclimation could also exhibit antifreeze activity, and thus play an important role during development of freezing tolerance in perennial plants such as the gymnosperm Norway spruce.
Forfattere
Halvor Torgersen Torstein LislandSammendrag
Selvgående steinknuser STF 504. Det er gjennomført en litteraturgjenomgang og to studiereiser til Østerrike for å studere maskinen i praktisk arbeide. Maskinen ble først studert ved knusing av kalkstein, og deretter studert ved knusing av grunnfjellsbergarter. Prosjektets formål var å undersøke muligheten for å ta i bruk ny teknologi for å vedlikeholde skogsbilveger på en rimeligere og mer miljøvennlig måte. Resultatet etter vedlikeholdet med denne typen utstyr så lovende ut. Prisene for denne typen arbeid er svært gunstig i forhold til eksisterende metoder med stasjonære og mobile knuseverk. Metoden kan også beskrives som fleksibel og miljøvennlig. Maskinen resirkulerer det som ellers ville blitt deponert, og en slipper store massetak langs vegen. Maskinen er fleksibel siden det finnes en mengde andre anvendelsesområder. Den kan for eksempel brukes til resirkulering av bygningsavfall og innarbeiding av dette i vegkroppen. Den kan frese opp asfalt, slaghull eller gamle veger og parkeringsplasser som skal tilbakeføres til naturlig tilstand. Den kan også brukes til rekultivering av gamle jordruksarealer eller knuse stein på jorder.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Den vestamerikanske hemlokk Tsuga heterophylla Raf. Sarg. ble mot slutten av 1800-tallet innført til Norge og plantet i parker og hager. Hemlokk ble relativt sent introdusert i kystskogbruket, rundt 1920. Den er lite plantet, plantningene dekker samlet i underkant av 150 ha. Treslaget har gode produksjonsegenskaper, produksjonsevnen ligger i hovedsak mellom 12 og 18 m3/ha/år i vestnorske plantninger. Sjølsåingsevnen er meget god, og ved alle plantninger er det funnet gjenvekst. Hemlokk er meget skyggetålende og konkurransesterk. Artiklen sammenstiller forstlige erfaringer og resultater med hemlokk vestafjells.
Forfattere
Arne Grønlund Inge BjørdalSammendrag
Rapporten presenterer resultata frå eit prosjekt utført på oppdrag frå Jordskifteretten for å utvikle metodar for verdsetjing av innmark på grunnlag av avlingsdata om bygg og jordsmonnkart. Dette arbeidet er ei vidareføring av prosjektet med same namn frå 2000, men er basert på eit større geografisk område og avlingsresultat frå fleire år (1990-99). Ein har også skilt mellom bruk med og utan vatningsanlegg. Avlingsdata er knytte til jordseriar, bakkeplanering, klasser for plantetilgjengeleg vatn og naturleg dreneringsgrad. Metoden gir generelt for få observasjonar til at ein kan fastsetje statistisk signifikante skilnader mellom klassene. Likevel har vi vist at det er skilnader mellom bakkeplanert og ikkje bakkeplanert jord. Dersom metodikken skal førast vidare, må ein aggregere klasser av jord som kan dekkje så store samanhengande område at ein får representert større gardsbruk, og samstundes ikkje ha for stor variasjon i avlingspotensial.