Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Til dokument

Sammendrag

Rapporten presenterer resultata frå eit prosjekt for å utvikle metodar for verdsetjing av innmark på grunnlag av avlingsdata om bygg, klimasoner og jordsmonnkart. Avlingsdata for eigedommar er kopla til klimasoner gjennom kommunenummer og til jordsmonnklassar ved overlay mellom jordsmonnkart til digitalt eigedomskart. Berre eigedommar der ein jordtype utgjer minst 75% av arealet, og der leigd areal utgjer maksimalt 50 % av eige areal er med i utvalet. For kvar eigedom har ein rekna ut gjennomsnitt og variasjonskoeffisient for byggavling per dekar for åra 1990-98. Gjennomsnittsavling vil truleg vere av størst interesse for verdsetjing. Variasjonskoeffisenten, som er eit mål for mellomårsvariasjonen eller kor årsikker avlinga er, har i denne analysen gitt små skilnader mellom klassane. Jordtype og klasse for plantenyttbart vatn synest å vere dei gruppene som sikrast kan koplast til avlingsnivå. Analysane har gitt få sikre resultat på grunn av at utvalet har for få jordtypar, og at det er liten variasjon mellom jordtypane. Metoden kan ha eit stort potensial for bruk innan verdsetjing med eit større og meir variert grunnlagsmateriale.

Til dokument

Sammendrag

Prosjektet har hatt som hovedmål å bygge et toppdekke som ut fra disponible materialer skulle gi et best mulig grunnlag for biologisk oksidasjon av metangassen som produseres i fyllinga. Toppdekket ble sammensatt av morenemasser og kompostert septikslam, med flishogd trevirke som strø. Septikslam og trevirke kan på denne måten utnyttes som råstoff istedet for å deponeres. Det ble målt opptil 7% metan i bunnen av toppdekket, men ubetydelige utslipp fra overflaten. I gunstige perioder kan toppdekket også virke som et sluk for atmosfærisk metan. De målinger og vurderinger som er gjennomført tyder på at metanutslippet bare utgjør en liten brøkdel av metanpotensialet i avfallet. Dagens praksis med daglig overdekking og tung komprimering gir svært tette avfallsmasser, som kombinert med høyt vanninnhold gir minimal luftinntrenging. Dette innebærer at anaerobe forhold kan opprettholdes i praktisk talt hele deponiet, hvilket betyr at temperaturen i deponiet ikke vil avvike vesentlig fra gjennomsnittlig omgivelsestemperatur. Nedbrytningen av avfallet foregår derfor antagelig ved en betydelig lavere temperatur og hastighet enn det som er forutsatt i SFT’s beregningsmodell. Dette gir svært gode muligheter for at mesteparten av all metan som produseres skal kunne oksideres ved hjelp av et biologisk metanoksidasjonssjikt. En kan ikke se bort fra muligheten for at en omlegging av driftspraksis for å optimalisere mhp gassoppsamling og avfakling kan gi høyere metanutslipp. En mulig ulempe ved dagens drift er at sigevannsutslipp av organisk materiale, næringsstoffer og eventuelle miljøgifter kan bli høyere, men dette er ikke nærmere vurdert.