Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
Øistein VetheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Opstad A Nes Bjørn Hageberg G Redalen J MelandSammendrag
Våren 1989 sendte Institutt for hagebruk ved Norges landbrukshøgskole ut materiale av to eplesorter og en seleksjon til sju fruktprodusenter i de viktigste fruktdistriktene i Sør-Norge. Sortene som ble testet var "Alkmene" og "Jonamac", og seleksjonen ARX49-18 fra NLH. Som referansesort ble det brukt "Gravenstein". Veksten ble registrert ved å måle stammeomkretsen 30 cm over bakken. "Alkmene" og "Jonamac" hadde den svakeste veksten, "Gravenstein" vokste mest. Blomstermengden varierte mye mellom årene, men samlet var det "Alkmene" som hadde mest blomster. De nye sortene ble høstet ca 2 uker etter "Gravenstein", og lagret i ca 3 måneder. Smaken ble bedømt ved høsting og tre måneder seinere på tre lokaliteter. "Alkmene" fikk høge poeng på alle lokaliteter, "Gravenstein" lave. ARX49-18 ga de høgeste avlingene på nesten alle lokaliteter. "Alkmene" og "Jonamac" ga små avlinger, og hadde de minste fruktene. Med hensyn på fruktfarge hadde ARX49-18 de mest røde fruktene. Fruktfastheten var lav for alle sortene og seleksjonen. "Gravenstein" hadde de mest faste fruktene, og det var lite forskjell mellom de andre. Innholdet av oppløst tørrstoff var høgest i "Alkmene" og "Jonamac", mens "Gravenstein" hadde høgest innhold av titrerbar syre. Sortene og seleksjonen reagerte ulikt på frost i de forskjellige områdene. ARX49-18 overvintret bra alle stedene med unntak av Kise. Resistens mot sjukdom varierte mellom årene. De nye sortene var noen år sterekere mot sjukdom enn "Gravenstein". Men "Alkmene" så ut til å være svak mot Gloeosporium, og de fleste årene var både "Alkmene" og "Jonamac" mer angrepet enn "Gravenstein". Treformen var best hos "Gravenstein". De andre sortene og seleksjonen hadde slengete vekst og tynne, spinkle greiner som var vanskelig å forme. Bare i Sogn hadde ARX49-18 bedre treform enn "Gravenstein". Kvaliteten etter lagring var bedre hos de nye sortene og seleksjonen. Bare i Ullensvang kom de nye sortene dårligere ut, og "Jonamac" var like bra. ARX49-18 viste tendenser til skåld og bløt kuldeskade, men det ble ikke registrert noen angrep av Gloeosporium. "Alkmene" var mottakelig for Gloeosporium. Helhetsinntrykket var de fleste stedene bedre enn for "Gravenstein", men ble satt mye ned for "Alkmene" og "Jonamac" pga liten fruktstørrelse. I Sogn ble ARX49-18 vurdert som bedre eller lik "Gravenstein" for de aller fleste egenskapene alle årene. På grunn av smak og lagringsevne kan de likevel ikke konkurrere med de beste sortene våre.
Forfattere
Knut Solbraa Robert AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. HovdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Sigbjørn ØenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag