Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Oppsummering av seminar om beiting og kulturlandskap, Natadal, september 2002.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Omhandler kulturlandskapets verdier og hvordan disse best kan skjøttes som en del av jordbruksproduksjonen.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Dagens miljøvernproblemer lar seg ofte bare løse gjennom internasjonalt samarbeid, som det ikke alltid er like lett å få til. Derfor utarbeides det konvensjoner eller liknende avtaleverk som gir regler for hvordan samarbeidet skal gjennomføres og derved underletter det. Konvensjoner består gjerne av to deler: en substansiell del, som beskriver hva som er formålet med avtalen, og en operasjonell del, som gir regler for hvordan samarbeidet skal skje. De to konvensjonene som foreløpig har hatt størst betydning for arbeidet med kulturlandskapet i Norge er Rio-konvensjonen om biologisk mangfold og Bern-konvensjonen om truete arter og deres leveområder. Det er imidlertid en omfattende oppgave å følge opp disse konvensjonene med hensyn til kulturlandskap. Dette krever kontinuitet og kunnskap om riktig skjøtsel, samt god koordinering av de økonomiske virkemidlene. Sist men ikke minst trengs det en levende landsbygd og entusiasme.
Sammendrag
Landskapet i Nord-Trøndelag forandrer seg. Blomsterenga gror igjen med krattskog, og plantearter er i ferd med å forsvinne. Forandringene skjer relativt fort, men vi ser ikke forskjell fra dag til dag og legger derfor ikke merke til det. Er vi klar over hvilke verdier som står på spill? Større enheter og lavere tilskudd er signalene fra landbruksmyndighetene. Mange bønder velger å selge melkekvoten fordi økonomien i det norske landbruket gjør framtida for usikker til satsing. Kulturlandskapet som særpreger Trøndelag er imidlertid et produkt av et levende landbruk. Forsvinner beitedyra fra landskapet blir det fritt fram for buskas og kratt. Vi tar tilgjengelighet i landskapet som en selvfølge, i tillegg til utsikt og variasjon. Et velholdt kulturlandskap gir mange verdier som vi ikke legger merke til før de har forsvunnet. Utviklinga i landbruket har hatt, og vil få, store konsekvenser for mangfoldet i kulturlandskapet. Når arealer gror igjen mister mange arter leveområdene sine. Forebygging er bedre, enklere og billigere enn reparasjon. En del av dagens småskala-landbruk bør opprettholdes for at vi skal kunne bevare et landskap med et rikt artsmangfold i framtida. Vi betaler store summer for ferie og fritid, der opplevelser står i sentrum. Vi som forbrukere bør også støtte opp om det norske landbruket, og betale det norske landbruksvarer koster. For inkludert i prisen er også kulturlandskapet med alle dets verdier.
Sammendrag
Prosjekt kystlam" har avdekka eit lågt innhald av kobolt i jord og planter både på inn- og utmark på utvalde bruk på kysten av Sogn og Fjordane. Blodprøver viser noko låge kobolt/vitamin B12 verdiar hos lam om våren, men høgare verdiar på utmarksbeite. Plante- og blodprøver viser at sink- og kopartilførselen på innmarka er marginal hos ein del brukarar, medan kopartilførselen på utmarka synes å vere tilstrekkeleg. Innlegging av koboltkuler i det eine lammet av 156 tvillingpar i dei 11 besetningane betra kobolttilførselen (vist ved høgare blodverdiar av vitamin B12), men auka ikkje lammevektene. I nokre besetningar er forklaringa at kobolttilførselen på utmarksbeite er tilstrekkeleg, hos andre kan det vere mangel på andre mikronæringsstoff som t.d. sink som er årsaka. Ein del av lamma var òg litt unge ved dosering slik at opptaket av kobolt ikkje har vore optimalt. Det er og å merke seg at koksidiose på vårbeite og rundorm (deriblant N. Battus) på utmarksbeite er eit problem i nokre av besetningane. Sjodogg er utbreidd i einskilde av områda og kan ha spela ei rolle for resultata der.
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Rapporten er en del av et "områdetiltaksprosjekt" og skal synliggjøre kulturlandskapsverdier i seterlandskapet på Innfjordsfjellet, Rauma kommune, og motivere til en bruk som bygger på og ivaretar disse verdiene. Området omfatter tre stølslag, Berildstølen, Bøstølen og Svartrøsta, med aktiv seterdrift med melkekyr på et bruk på Berildstølen og tre bruk på Bøstølen i 2001. Arkeologiske funn fra jernalderen i seterområdene i Vermadalen og en skriftlig kilde om setrer i Valldalen fra 1000-tallet viser at menneskets aktivitet i fjellområdene i regionen går langt tilbake i tiden. Seterbruk er driftsformen som optimaliserer bruken av fjellbeitene. Dette skjer ved at en flytter beitedyrene i samsvar med beiteutviklingen stegvis oppover på fjellet. Driftsformen er basert på kunnskap om beitedyrene og et nært samspill mellom menneske, husdyr og landskap. Fjell- og utmarksbeitene har på Vestlandet en sentral rolle som produksjonsgrunnlag for det tradisjonelle jordbruket. Kunnskaper om utnyttelsen av disse lokale ressursene er viktige å bevare ved aktiv jordbruksdrift. I Innfjorden har det blitt utviklet et omfattende setersystem med spesielle tradisjoner for å utnytte fjellbeitene. Dette tradisjonelle driftssystemet har skapt ulike verdier i seterlandskapet og er i dag synlig i form av: · fleire seterområder (fleirseterbruk) til bruk i ulike perioder under beitesesongen · funksjonelt tilpassete og gamle bygningsstrukturer (beskrevet i Gulatingsloven) · ulike kulturmarkstyper med stort biologisk mangfold og sjeldne arter (fjellmarinøkkel og fiolett greinkøllesopp) som viser lang driftskontinuitet · rike setertradisjoner Seterhistorien har mange elementer både fra et fullseterbruk, melkeseterbruk og slåtteseterbruk, og forteller om flytting av bygninger og setrer, et setermeieri og en innviklet slåtteteigblanding. Setertradisjonene er mangfoldige og omfatter bl.a. mange historiske ferdselsveier, kulokking, buføring (seterferd) og laging av "kjysillostar" som kjærlighetsgave. Området er interessant for arkeologiske, kulturhistoriske og vegetasjonsøkologiske studier. Bruken av området til jordbruksformål har minket og endret seg sterkt i etterkrigstiden. Endringer i seterdrift og endret beitemønster grunnet nedlegging av setrer har ført til gjengroing av seterlandskapet. Interessen for bruken av området til fritidsformål og reiseliv er økende og har ført til at særlig bygningsmiljøet er godt bevart. Bevaring av kulturlandskapsverdier i seterlandskapet og knyttet til den tradisjonelle bruken på Innfjordsfjellet krever aktiv setring og beitebruk av området samt restaureringstiltak. I rapporten omtales muligheter for forbedring av seterdriftens lønnsomhet og sterkere kombinasjon av gardsdrift med grønn omsorg, foredling og reiseliv, inklusive en sterkere utnytting av jakt- og fiskemulighetene. For å vekke forståelse for jordbruket generelt og forebygge konflikter i området foreslåes informasjonstiltak.
Sammendrag
Gjengroing er et landsdekkende problem i kulturlandskapet. Den har mangfoldige negative konsekvenser. Bl.a. fører den til dårligere beiteforhold, tap av biologiske mangfold og andre kulturelle og estetiske verdier. Interessen for beitekultivering i utmarka er derfor økende, og i mange beitebruksplaner landet over er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak. Det foreligger imidlertid lite systematisert kunnskap om krattknusing i utmark, og derfor ble det tirsdag den 21. november arrangert et diskusjonsmøte om krattknusing i regi av Selskapet for Norges Vel og Planteforsk. Seminaret ble holdt på Planteforsk Løken forskingsstasjon i Valdres. Formålet var å få oversikt over dagens kunnskap samt å få i gang en dialog mellom dem som har behov for bedret beitetilgang i utmarka, dem som utfører krattknusingen, forvaltning og forskere.
Sammendrag
Rydding av fjellbjørkeskogen kan være en god "starthjelp" hvis en ønsker å forbedre utmarksbeitet. Siden dette er et tidkrevende og tungt arbeid er det viktig med god planlegging slik at en får mest mulig ut av innsatsen. En må velge områder med et godt potensial for restaurering og en passende ryddingsmetode. Restaureringen må også følges opp umiddelbart med et tilpasset beiteopplegg for at resultatet skal bli godt.
Sammendrag
Krattknusing med hjelp av beitepusser eller krattknuser kan være et bra tiltak både med tanke på beite og kulturlandskap. Forutsetningen er imidlertid at krattknusingen gjennomføres på riktig tidspunkt og at det tas hensyn både til naturforhold, dyrenes beitevaner og kulturminner i området.
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Kronikk om kulturlandskapets og landbrukets utvikling i Norge og Tyskland