Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Stadig større mjøldoggproblemer i de siste årene har økt interessen for tolerante sorter. Høsten 2002 ble fem nye tolerante sorter sammenlignet med målesorten "Indira" i paraplykultur med bruk av kunstig lys. Resultatene viser at "Indira" fortsatt er et sikkert sortsvalg. Vektlegges holdbarhet, kan "Aviance" prøves.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Utgangspunktet for prosjektet "sunne planter-sunnere kosthold" er påstanden om at oppal av planter i et biologisk aktiv dyrkingsmedium gir sunnere småplanter som etablerer seg raskere etter utplanting og har økt motstandsevne mot flere plantesykdommer enn småplanter alet opp i kunstige og sterile dyrkingsmedium. I tillegg skal plantenes/produktenes innhold av antioksidanter være høyere. I det foreliggende forsøket ble det sett nærmere på disse påstandene gjennom oppal og dyrking av veksthusagurk under strengt sammenlignbare, definerte og kontrollerte forhold. Forsøket ble gjennomført ved Planteforsk Særheim forskingssenter på oppdrag av BAMA/Gartnerhallen. De kjemiske analysene er gjennomført ved Matforsk og PlantChem.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Planteforsk Særheim forskingssenter startet i år med produksjon av økologiske tomat. De første resultatene viser at avlingen blir mye høyere enn forventet.
Sammendrag
Fire nye klasetomatsorter ble vurdert i forhold til målesorten "Cedrico". Resultatene viser at nye sorter med bedre smak også har noen negative egenskaper.
Sammendrag
Fire nye tomatsorter til løs plukking ble vurdert i forhold til målesortene "Cedrico" og "Espero". I årets prøving ble også smaksegenskapene testet. Resultatene viser at de nye sortene har flere gode, men desverre også mindre gode egenskaper.
Sammendrag
Den mest aktuelle proteinveksten i økologisk produksjon i Norge er erter. Nye og mer oppreiste sorter gir bedre dyrkingssikkerhet enn tidligere. Dyrkingssikkerheten kan økes ytterligere ved å blande inn korn ved såing. Lupiner og åkerbønner er seine under norske forhold, selv i områdene med lengst veksttid. De er først og fremst aktuelle der en kan høste dem som grønnfôr hvis det blir en dårlig vekstsesong. Skårlegging kan være aktuelt for å lette høstingen i seine år, men dette forutsetter nokså stabilt finvær en ukes tid etter skårleggingen. Ved hyppig ertedyrking vil jordboende sopp kunne bli et problem. Det er vanskelig å gi eksakt råd om hvor mange år det bør gå mellom hver gang det dyrkes erter, og mellom for eksempel erter og lupin/åkerbønne. Men det bør gå minst 5 år (helst 7 - 8 år)mellom hver gang det dyrkes erter. Oljevekstene vil også være aktuelle proteinvekster i økologisk landbruk. De kan imidlertid bli et problematisk ugras, så en bør ikke ukritisk anbefale dette. Høstoljevekstene er de minst problematiske både med tanke på skade av glansbille og som ugras. Selv om en bedrer overvintringsevnen ved dyrkingstekniske tiltak, vil dyrkingsområdet i Norge være svært begrenset. Det er behov for forsøksvirksomhet på økologisk oljevekstdyrking, spesielt ved dyrking av våroljevekster. Det bør gå seks år mellom hver gang en dyrker vekster i korsblomstfamilien på grunn av klumprot. På grunn av risiko for storknollet råtesopp, bør det gå minst tre år mellom oljevekster og erter/åkerbønne i et vekstskifte.
Forfattere
Marianne UlebergSammendrag
Et stort problem for bruk av kvitkløver i eng og beitemark i dag er sen vårvekst. Det medfører at det blir lite kvitkløver i første slåtten og at plantene lettere utkonkurreres av gressene. Ved Nordnorsk kompetansesenter på Holt har et større feltforsøk blitt utført for å undersøke effekt av ulike driftsmåter på vinteroverlevelse og vårvekst hos kvitkløver. De foreløpige resultatene antyder at beite og slått ikke virker negativt på vårveksten til kvitkløver
Forfattere
Bjørn Nielsen Marit Jørgensen Magne Mo Åshild T. Randby Per Herman Rønning Rasmus SkjervagenSammendrag
Innblanding av Norstar Kvitkløver i såfrøblanding for engdyrking i et tradisjonelt 2 slåttsystem ved Planteforsk Vågønes Forskingsstasjon har gjennom 4 engår vist en gjennomsnittlig avlingsreduksjon per vekstsesong på 23 % tørrstoff per daa, i forhold til graseng uten innslag av kløver. Et gjødslingsnivå på 19 og 7 kg N per dekar per år for henholdsvis graseng og kvitkløvereng, samt høsteregimene som ble brukt er faktorer som må anses for å ha hatt innflytelse på de resultater som er oppnådd. Avlingsreduksjonen i forhold til grasenga har vært større ved 1. slått enn ved 2. slått. Kvitkløveren har vært bedre representert i enga ved 2. slått enn ved 1. slått, og har etablert seg med en jevnere bestand i de siste engår. Gjennomsnittlig andel av kløver i enga har vært 13 og 23 % av tørrstoff ved henholdsvis 1. og 2. slått. Forventede effekter på kjemisk sammensetning ved kløverinnblanding er i større grad oppnådd ved 2. slått enn ved 1. slått. Dette skyldes sen vekststart om våren hos kløveren og lav konkurranseevne i forhold til de øvrige artene i bestanden frem mot 1. slått. Ensileringsforsøk har ikke påvist problemer med å oppnå godt gjæringsforløp og god surfôrkvalitet ved kløverinnblanding og ved ulike utviklingsstadier i enga. I fordøyelighetsforsøk gjennomført på sau har kløverinnblanding i surfôr gitt økt fordøyelighet av både tørrstoff, organisk stoff, fett, og NDF. Gjennom fôringsforsøk på melkeku er det ikke påvist signifikante effekter av kløverinnblanding verken på fôropptak, melkeytelse, melkekvalitet i form av kjemisk sammensetning og smak, eller på vektendring hos dyra.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Temperatur er en av de viktigste enkelfaktorene som påvirker vekst og utvikling hos kløver. De lave temperaturene i de nordlige områdene fører til lavere vekstrate og høyere rot - skudd forhold. Temperaturen påvirker også morfologien til plantene slik at lav temperatur fører til mindre og kortere blad og kortere, tykkere stoloner eller utløpere. Nitrogenfiksering hemmes også ved lav temperatur. Lang dag har imidlertid en motsatt effekt på veksten hos kløver og fører til større og lengre blad, lengre stoloner og høyere vekstrate. Effekten av daglengde på nitrogenfiksering er ikke helt klarlagt.
Sammendrag
Jordbær sprøytes oftere med kjemikalier enn andre bær, og hovedårsaken er gråskimmelsoppen. Foreløpig er kjemiske midler mest effektivt mot gråskimmel, men en sterk økning i forskning omkring alternative behandlingsstrategier viser at biologisk bekjemping kan ha potensial til å begrense sykdommen. I dag er isolater av Trichoderma de mest vanlige antagonistene i kommersielle produkter for biologisk bekjempelse av plantesykdommer. Sopp av slektene Gliocladium (Clonostachys) og Ulocladium har også effekt mot gråskimmel i jordbær. Resultater fra norske forsøk med biologisk kontroll av gråskimmel er diskutert.