Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøavl av flerårig raigras i Norge avhenger av at det kommer gode norske sorter, og at det innføres en tollsats som verner norsk produksjon mot import fra utlandet. Statens landbruksforvaltning har nå signalisert at de ønsker en restriktv importpraksis for arter der vi har norsk produksjon. Etter reforhandlinga av EØS-avtalen er den tollfrie kvota for import av raigrasfrø 600 tonn. Dersom denne kvota brukes til italiensk og westerwoldsk raigras, vil det bli toll på import av flerårig raigras. Dette vil bedre konkurranseevnen til norsk frøavl av flerårig raigras, som i løpet av de neste 5 åra bør komme opp i et areal på 2-3000 daa.
Sammendrag
White clover (Trifolium repens L.) is a perennial legume forming nitrogen fixing symbiosis with the soil living bacteria Rhizobium leguminosarum bv. trifolii. The species is the most important pasture legume in temperate zones, despite the fact that it grows poorly at low temperatures. The poor growth at low temperatures currently restricts utilization of the species as a natural nitrogen source in northern areas. Both nitrogen fixation and growth of white clover is limited in spring, probably due to low temperatures. This drawback is particularly pronounced under northern climatic conditions where temperatures are low during most of the growing season. Better understanding of the growth and nitrogen dynamics of white clover at low temperatures is vital for successful management of white clover/grass pastures and optimisation of biological nitrogen fixation, especially at northern latitudes. In a research project with field experiments conducted under different climatic conditions, we are studying winter survival, spring growth and nitrogen dynamics of white clover in relation to its physiological condition. We are especially focusing on below ground biomass and the functioning and longevity of roots and nodules. The physiological condition of the plants is manipulated by the use of different defoliation regimes during the growing season. The field experiments are situated at two locations (Apelsvoll at 61°N, and Tromsø, 690N). Preliminary results will be presented.
Sammendrag
Strategiplanen omhandler dagens status og fremtidige utfordringer for hvordan de store innlandsfiskeressursene i Norge kan utnyttes bedre og skape økt lønnsomhet i næringen gjennom å fokusere på tiltak knyttet til nærings- og bedriftutvikling, forsknings- og utviklingstiltak og forvaltning og rammebetingelser.
Sammendrag
Bakgrunnen for denne studien er at fire mjølkeprodusenter som har NRF-kviger på et fellesbeite i Tjaldalen, Sørli i Lierne kommune, mente tilveksten hos beitedyrene de senere år var dårlig. De hadde registrert at dyrene vandret mye. Dette kan skyldes skrint beite, og/eller forstyrrelser i beiteområdet av for eksempel rovvilt. Det ble gjort registreringer av tilvekst på beite, atferd og områdebruk. Dette ble knyttet opp mot fordelingen av ulike vegetasjonstyper i Tjaldalen, som ble vegetasjonskartlagt gjennom prosjektet. Tilveksten til kvigene i Tjaldalen (fjellbeite) ble sammenliknet med tilveksten hos kviger i et referanseområde (skogsbeite). Forsøkene gikk over to beitesesonger (1999 og 2000). Totalt inngikk 81 kviger fra forsøksbesetningene og 44 kviger fra referansebesetningene (2) i datamaterialet. Kvigene i referanseområdet hadde bedre tilvekst enn kvigene i forsøksområdet (p 400g/dag). Effekt av alder (over/under 15 mnd) og besetning (fôring, avl osv.) påvirket tilveksten signifikant (p< 0,001), men forskjell i tilvekst mellom forsøksområdet og referanseområdet skyldtes i første rekke vegetasjonssammensetningen og forskjeller i plantenes beiteverdi. Kvigene i forsøksområdet vandret mye og langt, fordi prefererte vegetasjonstyper med god beiteverdi utgjorde en liten arealandel av hele beiteområdet. I referanseområdet hadde vegetasjonstyper med høg beiteverdi stor utberedelse, og kvigene trengte ikke legge ut på lange næringssøk for å finne tilstrekkelig med godt beite.
Sammendrag
Stadig større mjøldoggproblemer i de siste årene har økt interessen for tolerante sorter. Høsten 2002 ble fem nye tolerante sorter sammenlignet med målesorten "Indira" i paraplykultur med bruk av kunstig lys. Resultatene viser at "Indira" fortsatt er et sikkert sortsvalg. Vektlegges holdbarhet, kan "Aviance" prøves.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Utgangspunktet for prosjektet "sunne planter-sunnere kosthold" er påstanden om at oppal av planter i et biologisk aktiv dyrkingsmedium gir sunnere småplanter som etablerer seg raskere etter utplanting og har økt motstandsevne mot flere plantesykdommer enn småplanter alet opp i kunstige og sterile dyrkingsmedium. I tillegg skal plantenes/produktenes innhold av antioksidanter være høyere. I det foreliggende forsøket ble det sett nærmere på disse påstandene gjennom oppal og dyrking av veksthusagurk under strengt sammenlignbare, definerte og kontrollerte forhold. Forsøket ble gjennomført ved Planteforsk Særheim forskingssenter på oppdrag av BAMA/Gartnerhallen. De kjemiske analysene er gjennomført ved Matforsk og PlantChem.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Planteforsk Særheim forskingssenter startet i år med produksjon av økologiske tomat. De første resultatene viser at avlingen blir mye høyere enn forventet.
Sammendrag
Fire nye klasetomatsorter ble vurdert i forhold til målesorten "Cedrico". Resultatene viser at nye sorter med bedre smak også har noen negative egenskaper.
Sammendrag
Fire nye tomatsorter til løs plukking ble vurdert i forhold til målesortene "Cedrico" og "Espero". I årets prøving ble også smaksegenskapene testet. Resultatene viser at de nye sortene har flere gode, men desverre også mindre gode egenskaper.
Sammendrag
Den mest aktuelle proteinveksten i økologisk produksjon i Norge er erter. Nye og mer oppreiste sorter gir bedre dyrkingssikkerhet enn tidligere. Dyrkingssikkerheten kan økes ytterligere ved å blande inn korn ved såing. Lupiner og åkerbønner er seine under norske forhold, selv i områdene med lengst veksttid. De er først og fremst aktuelle der en kan høste dem som grønnfôr hvis det blir en dårlig vekstsesong. Skårlegging kan være aktuelt for å lette høstingen i seine år, men dette forutsetter nokså stabilt finvær en ukes tid etter skårleggingen. Ved hyppig ertedyrking vil jordboende sopp kunne bli et problem. Det er vanskelig å gi eksakt råd om hvor mange år det bør gå mellom hver gang det dyrkes erter, og mellom for eksempel erter og lupin/åkerbønne. Men det bør gå minst 5 år (helst 7 - 8 år)mellom hver gang det dyrkes erter. Oljevekstene vil også være aktuelle proteinvekster i økologisk landbruk. De kan imidlertid bli et problematisk ugras, så en bør ikke ukritisk anbefale dette. Høstoljevekstene er de minst problematiske både med tanke på skade av glansbille og som ugras. Selv om en bedrer overvintringsevnen ved dyrkingstekniske tiltak, vil dyrkingsområdet i Norge være svært begrenset. Det er behov for forsøksvirksomhet på økologisk oljevekstdyrking, spesielt ved dyrking av våroljevekster. Det bør gå seks år mellom hver gang en dyrker vekster i korsblomstfamilien på grunn av klumprot. På grunn av risiko for storknollet råtesopp, bør det gå minst tre år mellom oljevekster og erter/åkerbønne i et vekstskifte.