Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Tron EidSammendrag
Det er tidligere utviklet diameter-og høydefordelingsmodeller for ensaldret gran-og furuskog. Hensikten med det foreliggende arbeidet har vært å teste disse modellene på bestand med flere treslag, og som har ulik grad av variasjon med hensyn på trærnes størrelse og alder. Data fra 177 bestand i hogstklasse IV-V ble brukt i testene. Testingen av modellene ble gjort både ved direkte å vurdere de predikerte diameterfordelingene, og ved å vurdere verdiene for volum, bruttoverdi, driftskostnader og rånetto som ble avledet fra de predikerte fordelingene. Testene viste at modellene vil kunne gi betydelige systematiske og tilfeldige feil. Generelt er det derfor stor usikkerhet knyttet til bruk av modellene. Modellene anbefales ikke brukt som grunnlag for å beskrive starttilstanden ved framskrivninger i fleraldret skog. For slik skog bør det utvikles egne modeller. Modellene anbefales heller ikke brukt for verdsetting ved ekspropriasjon av skog. Modellene bør kunne brukes i skogbruksplansammenheng for å beregne dimensjonsfordelinger som grunnlag for vurderinger av tømmerkvalitet/sortimentsfordeling, og i prognoser der hensikten er å sammenligne ulike alternativer for skogbehandling. Dette betinger imidlertid at en gjør en klassifisering i bestand i form av tynnet/ikke tynnet og/eller fleraldret/ ensaldret slik at modellene brukes under skogforhold mest mulig lik det de er utviklet for.
Forfattere
Ann Kristin Petersen Birger SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerer denne våren en ny forsøksserie med avkom fra engelmannsgran (Picea engelmannii) fra Kaupanger frøplantasje i indre Sogn. Det er ingen interesse for engelmannsgran i skogbruket lenger, men juletredyrkere ønsker engelmannsgran fordi den er forholdsvis blå, symmetrisk og slank. Flere juletredyrkere på Vestlandet har også god erfaring med planter fra Kaupanger frøplantasje, og derfor har blant annet Vestnorsk Pyntegrøntlag vært pådriver for å få igang testing av kloner i denne plantasjen
Forfattere
Lars Nesheim Jørn Brønstad Birger VoldenSammendrag
I åra 1995 til 1996 vart det i alt lagt ut 28 forsøksfelt med fire sortar av engrapp (Poa pratensis L.) ved Planteforsk-einingane Kvithamar og Vågønes og i forsøksringar i store delar av landet. Målet med granskinga var å klarleggje dyrkingsområdet og dyrkingspotensialet for denne arten. Som målestokkar var det med tre mykje brukte sortar av engsvingel (Festuca pratensis Huds.), fleirårig raigras (Lolium perenne L.) og hundegras (Dactylis glomerata L.). Forsøksfelta vart anten slått 2-3 gonger (slåtteregime) eller 4-5 gonger (beiteregime). Sortane av engrapp hadde like god, eller betre, dekking om våren i alle forsøksåra i høve til målestokksortane av engsvingel og hundegras. "Tove" fleirårig raigras hadde klart dårlegare dekking enn dei andre sortane, og også mindre avling, med unnatak av første året. Der det vart hausta til slått gav engsvingel og hundegras klart større tørrstoffavling enn engrapp i dei to første åra, seinare var det ingen sikre skilnader. På felt med simulert beiting var produksjonen av engrapp like stor som for engsvingel og hundegras. I middel for alle felt var det ingen avlingsskilnader mellom engrappsortane, unntatt i fjerde året med simulert beiting, då "Balin" var noko dårlegare enn dei andre. Sterk gjødsling påverka ikkje prosent dekking av planter om våren i høve til moderat gjødsling. Avlingsutslaga for sterk gjødsling var statistisk sikre i andre slåtten, med unnatak av fjerde engår. Ved simulert beiting var det stort sett sikker avlingsauke etter sterkaste gjødsling ved dei fire første haustingane. Det var mest ingen sikre skilnader i nokon av fôrkvalitetsparametrane mellom dei fire sortane av engrapp. "Tove" raigras skilde seg ut ved klart lågare fiberinnhald (NDF), høgare innhald av vassløyselege karbohydrat (sukker), høgare meltegrad og høgare fôreiningskonsentrasjon enn dei andre artane. Ved 2-3 slåttar vart ikkje fôrkvaliteten påverka av sterk gjødsling, med unnatak av at innhaldet av råprotein auka med 1,3-2,2 prosenteiningar. Auke frå moderat til sterk gjødsling ved simulert beiting gav lågare sukkerinnhald og høgare oskeinnhald og innhaldet av råprotein auka med 1,1 til 2,2 prosenteiningar i første til tredje hausting.
Forfattere
Bjørn NielsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Ensilering i rundballar har forutsetningar for å gi eit godt grovfôr. Likevel opplever ein ofte at rundballane har svært varierande kvalitet. Prøver frå "gamle" Tine Vestlandsmeieriet sitt distrikt viser at mange kan ha mykje å hente på å betre gjæringskvaliteten i rundballar ved å fortørke meir og å tilsette ensileringsmiddel. Viktigast av alt: ta fleire prøver og analyser for innhald av syrer og ammoniakk!
Forfattere
S.H SalinasSammendrag
A project on the use of entomopathogenic nematodes (EPN) for control of the pine weevil (Hylobius abietis) has been initiated. In the first phase we are investigating the natural occurrence of EPN in forest soils. Soil samples were collected from several clear cut forest sites in autumn 2001. Samples were taken around the roots of tree stumps at each site. EPN were isolated using the Galleria technique. Preliminary results indicate that several species in the genus Steinernema are present. So far Steinernema krauseii has been identified which is a newrecord for Norway. Identification of the nematodes isolated is being conducted using morphometric and molecular techniques.
Forfattere
Haldor Fykse H. Lundekvam E. RomstadSammendrag
A newly developed weed control model that is integrated with erosion models and an economic decision making module is used to analyse the trade-offs between reduced tillage and herbicide use. Our models suggest reduced tillage or direct seeding to reduce soil erosion on soils where erosion risks are high. The weed control model indicates a substantial increase in the number of weed control treatments for reduced tillage and direct seeding. Lowering the number of herbicide applications under reduced or no till lead to increased weed problems over time. It is therefore not recommendable to reduce the number of herbicide applications in cereal production at the same time as one mandates universal reduced tillage or direct seeding. Spring ploughing seems to combine tolerable soil losses with moderate use of herbicides, and may therefore be recommended on soil types suitable for this tillage system.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag