Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Ann Norderhaug Margareta IhseSammendrag
Norsk artikkel med engelsk sammendrag som omhandler kulturlandskapsutviklingen i Norden 1975 - 2000.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Dette er en veiledning i produksjon og varebehandling av løkvekster med utgangspunkt agroøkologi og frilandskala (grønnsaker mellom traktorhjula). Innholdet er relevant for produksjon av disse vekstene i vid forstand og uavhengig av grensesnittet mellom produksjonsmetoder og skala. Hovedvekt er lagt på kepaløk og sjalottløk, men hvitløk, grasløk, purre og noen mindre kjente arter er også behandlet.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Dette er en veiledning i produksjon og varebehandling av rotgrønnsaker med utgangspunkt agroøkologi og frilandskala (grønnsaker mellom traktorhjula). Innholdet er relevant for produksjon av disse vekstene i vid forstand og uavhengig av grensesnittet mellom produksjonsmetoder og skala. Hovedvekt er lagt på gulrot, men pastinakk, knollselleri, rotpersille, rødbete og noen mindre kjente arter er også behandlet.
Sammendrag
Hjortebeiting fører til avlingstap for bonden og redusere kvaliteten på enga. Tapet kan bli særleg stort i attlegg og ung eng. Det er skilnad på kva grasartar hjorten likar best og kor hardt beitepresset er. Der hjorten har beita hardast har han teke nesten halvparten av avlinga.
Sammendrag
Utilstrekkeleg tilføring av kobolt, kopar og sink gjennom grovfôr til sau og lam frå innmarka kan sikrast ved bruk av mineralblanding om vinteren og i beiteperioden på innmark. Gjødsling med kobolt på eng er vanskeleg dersom pH er høg. Kobolt, kopar og sink vert mindre tilgjengeleg for plantene i jord med høg pH.
Sammendrag
Utilstrekkeleg tilføring av kobolt, kopar og sink gjennom grovfôr til sau og lam frå innmarka kan sikrast ved bruk av mineralblanding om vinteren og i beiteperioden på innmark. Gjødsling med kobolt på eng er vanskeleg dersom pH er høg. Kobolt, kopar og sink vert mindre tilgjengeleg for plantene i jord med høg pH.
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke bare mykhorriza som hører til blant de snille soppene (sv. svamp) i økologisk landbruk. Også sopper som dreper skadedyr må regnes med blant våre viktige venner
Sammendrag
Seven field trials were carried out on loam soil in the period 1999-2001 to assess optimum levels and timing of N application, and to obtain data on critical N% in plants. Measurements of N content were made in both harvested products and crop residues. The results showed no benefit of increasing N supply beyond 150 kg ha-1 in broccoli or white cauliflower, but 250 kg ha- 1 gave highest yield of green cauliflower (Romanesco). The latter crop had a longer growth period, and may have experienced greater leaching. Split application of N fertilizer was beneficial to all three crops, relative to giving all at planting. N recoveries declined with increasing N supply in all crops, and were lowest in green cauliflower. Split application gave only slightly increases in N recovery. Much of the N taken up by plants remained in the crop residues after harvest (normally 50-75%). In these trials the N concentration in the whole plant at harvest was, on fertilized plots, slightly higher than the critical N% for arable crops, but considerably below that which has been proposed specifically for brassica crops (Greenwood et al.1996). In other trials N concentrations measured at frequent intervals in the growing season, were seen to follow the critical N curve for arable crops when fertilizer was applied only at planting, but to be intermediate between the two critical N curves when N application was spread over a six week period. There may be some justification for recommending higher plant N levels in flowering brassicas than in leafy ones such as cabbage, but the topic requires more research. Increasing the N supply reduces its use efficiency under all conditions.
Forfattere
Silke Hansen Ann NorderhaugSammendrag
Restaureringsforsøk i det gjengroende seterlandskapet i Valdres og Hallingdal viser at det er nødvendig å velge områder med optimale forutsetninger hvis en restaurering skal gi et vellykket resultat. For å kunne velge ut slike områder er det viktig at restaureringen baseres på detaljert lokal kunnskap om økologiske forhold, tidigere bruk og husdyrene som beiter der. Resultatene av restaureringsforsøkene i prosjektet "Levande stølar og kulturlandskap" viser at beitemark i ryddete områder utvikles på en ønsket måte bare hvis ryddingen umiddelbart følges opp av tilstrekkelig beitetrykk. Ved valg av restaureringsområder er det derfor viktig å ta hensyn til beitedyrenes vaner, dvs. bruk av stier og faste ruter gjennom beitesesongen. Resultatene fra risknusingsforsøkene i prosjektet viser at fuktighetsforholdene i ryddingsområdene er meget viktige å ta hensyn til ved valg av områder. Fuktige områder med mest vier-arter (Salix spp.) i busksjiktet er dårlig egnet for restaurering fordi det ikke utvikler seg attraktiv beitevegetasjon i slike områder. Middels fuktige områder med mye einer i busksjiktet utvikler seg derimot oftest til attraktivt beite. I tillegg viser restaureringsforsøkene i fjellbjørkeskog at et vellykket resultat er avhengig av at ryddingsmetode og restaureringsareal tilpasses behovet for beite, dvs. antall beitedyr, husdyrslag, dyrenes alder m.v. Våre resultater viser at moderate ryddingsmetoder, f.eks. tynning av fjellbjørkeskogen, er best egnet som restaureringsmetode hvis beitepresset er svakt. Våre resultater viser også at rydding av gjenværende gamle beite- og slåttemarker, der feltsjiktet fortsatt er tett, gir de beste resultatene. Slike områder er ofte artsrike og har stor betydning for det biologiske mangfoldet i seterlandskapet. Resultatene fra prosjektet viser tydelig at det (over begrenset tid) kun utvikler seg større artsmangfold i restaurerte områder hvis ryddingen tar utgangspunkt i slike artsrike områder. For utviklingen av det biologiske mangfoldet i restaurerte områder er også naturengsartenes spredningsmuligheter til restaurerte områder av stor betydning. Risknusing er en "røff" ryddingsmetode. Det er derfor i tillegg viktig å ta hensyn til kulturminner og landskapsbilde ved restaurering, og å velge et optimalt tidspunkt for restaureringen for å unngå skader på mark, beitevegetasjon, de mange kulturminnene og det helhetlige seterlandskapet.
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Kulturlandskapet er en svært kompleks kulturarv fordi det er blitt skapt ved et langt samspill mellom menneske, husdyr og landskap. Et verdifullt kulturlandskap er Innfjordsfjellet i Rauma kommune, et gammelt seterområde omgitt av dramatiske fjelltopper i Romsdalen. Det finnes viktig kunnskap og mange spennende element i kulturlandskapet som vi kan lære oss å tolke. Vår felles kulturarv bør opprettholdes ved aktiv bruk. For kulturlandskapet er det avgjørende med utbredt beitebruk i landbruket.