Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Authors
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel HansenAbstract
Innholdet av en rekke mikromineraler i jord, grovfôrvekster og husdyr ble kartlagt på 28 økologiske gårdsbruk i Norge. Kløverinnholdet i grovfôret var viktig for mineralinnholdet, og det var gjennomgående forskjeller i innhold mellom første- og andreslått. Ut fra mineralbehovet hos sau og storfe viste plante- og blodprøver at flere av besetningene hadde for liten tilførsel av selen og E-vitamin, mens tilførsel av kobolt og kopper var tilfredsstillende.
Abstract
Som ein del av det strategiske forskingsprogrammet "Økologiske dyrkingssystemer for større og mer stabile kornavinger", er det etablert fastliggande omløpsforsøk med ulike jordarbeidingsstratgiar. I denne publikasjonen vert forsøkopplegg, utstyr og registreringar presenterte. Jordarbeidingsledda traktortyngde (3 og 6 t), pløyedjup (15 og 25 cm) og pløyemåte (i fora og på land) vert testa i ein split-split-plot plan på Planteforsk Apelsvoll og Planteforsk Kvithamar. Alle ledda vert prøvde i eit 3 årig vekstskifte med grøngjødsling, bygg eller kveite, havre med erter. Effektar på jord, avling, ugras og meitemark vert registrerte.
– Korleis verkar nysåing av natureng inn på avling, fôrkvalitet og botanisk samansetjing?
Tor Lunnan
Authors
Tor LunnanAbstract
Eit split-plot-forsøk vart utført mellom 1999 og 2003 i Valdres for å sjå korleis omlegging og tilsåing av natureng verkar inn på avling, kvalitet og botanisk samansetjing. Dei vanlegaste artane i naturenga var engkvein, engrapp, marikåpe, løvetann, ryllik og engsyre. På store ruter vart den urørde naturenga samanlikna med nysådd timotei, bladfaks og raudkløver etter vårbrakking med glyfosat og jordfresing med kultivator. Fire nivå av N-gjødsling, 0, 6, 12 og 18 kg N pr. daa vart tilført små ruter. Avlinga hos naturenga var stabil frå år til år med 700-800 kg tørrstoff pr. daa ved sterk N-gjødsling. Omlegging av enga gav ei meiravling på i middel 150 kg tørrstoff pr. dekar og år over ein femårsperiode, med størst utslag første året etter såing. Naturenga gav høgast energiverdi og høgast innhald av protein og mineral. N-gjødsling reduserte innhaldet av belgvekstar i enga. I dei sådde rutene dominerte sådde artar også etter fem år, men dei fleste artane frå naturenga kom inn etter kvart. Forsøket viser at naturenger kan gje jamne avlingar med høg fôrkvalitet, og at omlegging og nysåing av like enger kan vera økonomisk tvilsam.
Authors
Tor LunnanAbstract
Avling, kvalitet og botanisk samansetjing vart undersøkt i ei natureng (680 m.o.h.) i Øystre Slidre og i ny eng same stad etter jordarbeiding og tilsåing. Den sådde enga gav i middel over ein femårsperiode ei årleg meiravling på 140 kg tørrstoff eller 80 FEm pr. dekar. Fôrkvaliteten var høgast i naturenga både for innhald av energi, protein, fiber og mineral. Fire år etter såing var talet på planteartar i den sådde enga minst like høgt som i naturenga på grunn av at artane i naturenga hadde kome tilbake. Nitrogengjødsling gav god avlingsrespons, men reduserte innhaldet av belgplantar i enga kraftig.
Authors
Tor LunnanAbstract
Raudkløver er prøvd i blanding med timotei og engsvingel i eit toslåttssystem med ulike haustetidspunkt for førsteslåtten ved Planteforsk Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Totalavlinga av fôreiningar var lite påverka av haustetida for førsteslåtten. Større gjenvekst etter tidleg hausting kompenserte for mindre avling i førsteslåtten. Avlingspotensialet for kløveren var høgt overalt, men med større variasjon på Holt enn lenger sør. Fiksert N-mengd målt med differansemetoden over ein fireårsperiode var i middel 8,5 kg på Holt, 9,9 kg på Løken, 12,8 kg på Kvithamar og 14,4 kg N/daa og år på Særheim. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetidspunktet for førsteslåtten, og nedgangen i energiverdi var sterkast ved høg temperatur i tida før hausting. Proteininnhaldet i førsteslåtten var lågt til tross for at kløverinnhaldet var høgt på felta.
Authors
Bo Stenberg L.S. Jensen E. Nordkvist T.A. Breland A. Pedersen J. Gudmundsson S. Bruun T. Salo F. Palmason Trond Henriksen Audun KorsæthAbstract
Omsetning av karbon (C) og nitrogen (N) som kommer fra planterester, fangvekster og grønngjødslingsvekster har fått mye oppmerksomhet, både fra et miljømessig og et agronomisk ståsted. Det har tidligere blitt vist at C- og N-innholdet i fraksjoner resulterende fra en stegvis, kjemisk ekstraksjon av plantematerialer utgjør en adekvat basis for en a priori beskrivelse av nedbryteligheten av C og N i jord. Analysen er imidlertid kostbar, og derfor lite egnet til rutinemessig bruk . Målet med dette arbeidet var å utvikle nær-infrarøde kalibreringer for C og N fraksjoner som regulerer nedbrytningsforløpet. Innenfor de Nordiske landene ble det samlet et meget sammensatt plantemateriale, som dekker de fleste plantedeler, både grønne og modne, som normalt inkorporeres i jordbruksjord under tempererte forhold. De spesifikke oppgavene ved den foreliggende undersøkelsen var 1) å lage NIR-kalibreringer ut fra C og N fraksjonene fra en stegvis, kjemisk ekstraksjon, 2) å validere disse kalibreringene på uavhengige planteprøver, og 3) å sammenligne presisjon og robusthet ved kalibreringene basert på et sammensatt plantemateriale med kalibreringer basert på et plantemateriale med midre variasjon i kvaliteten.
Abstract
The fungus Cryptocline taxicola (Allesch.) Petrak was identified for the first time in Norway on severely damaged English yew (Taxus baccata) in the summer of 2001. New samples taken in the fall of 2003 and in the spring of 2004, showed that C. taxicola was still present, but did not cause as much damage as in 2001. The fungus attacks and kills current season needles and shoots.
Abstract
Nordmann fir/Caucasian fir (Abies nordmanniana) is the dominant Christmas tree species in Norway. In many plantations there are problems with heavy needle cast. The fungus Rhizosphaera kalkhoffii is often detected in dying needles on lower branches. Another serious needle cast is green, current season needles falling off during the winter, both on newly harvested trees and in the field. This needle cast is mainly located on the top shoot and the upper branches. Two fungi are associated with this symptom; Thysanophora penicillioides and a not yet identified synnematous, dematiaceous hyphomycete. The latter was found in April 2004 on up to 73% of the needles that fell off in a field when the trees were hand shaken.
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Høsten 2003 ble det sådd et demonstrasjonsfelt med 44 forskjellige grassorter til fairway (klippehøyde 15 mm) på Planteforsk Landvik ved Grimstad. Denne artikklen gir resultatene fra den første vekstsesongen 2004. Flerårig raigras og rødsvingel hadde jamt over det beste helhetsinntrykket, mens rutene med engrapp hadde mye tunrapp og kom dårligst ut. Av raigras hadde den nye sorten "Bargold" betydelig større skuddtetthet og bedre helhetsinntrykk enn de eldre sortene "Taya" og "Barclay. Av engrapp kom "Limousine" i en særstilling. Av rødsvingel gav "Center" og "Barcrown" best helhetsinntrykk, men den norske sorten "Frigg" gjorde det langt bedre enn andre rødsvigelsorter med lange utløpere. Sølvbunkesorten "Barchampsia" var svært tett, men hadde lys farge og kom alt i alt ut omtrent "midt på treet".
Authors
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Arne TronsmoAbstract
Forsøk på Hallikngdal golfbane i 2003-2004 viste at de norske enkgveinsortene "Nor" og "Leirin", den norske krypkveinsorten "Nordlys" (i artikkelen kalt "Norgreen") og de norske rødsvingelsortene "Frigg" og "Klett" hadde langt bedre overvintring enn utenlandske sorter innafor de samme artene. På Landvik ved Grimstad ble "Nordlys" langt mindre angrepet av overvintrsingssopp enn den amerikanske krypkveinblandinga "Cato" + "Providence". En generall ulempe med de norske sortene, særlig i rødsvingel, er at de mister fargen og gpår i kvile forholdsvis tidlig om høsten. Dette har imidlertid liten betydning sammenliknet med de store innsparingene ved at golfbanene kan åpne tidligere og unngå renovering av greenene om våren. Den god overvintringsevnen til engkveinsorten "Nor" bekreftes av forsøk ved Settler"s Bay Golf Club i Alaska.