Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Som en del av prosjektet - Produktivitets- og kvalitetsøkning i agurk og tomat" ble vannforbruk og avrenning registrert i ulike gartnerier. Resultatene viste at gartnerne har blitt mer oppmerksommme på vanningen. Tomatgartneriene som var med i prosjektet har klart å redusere avrenningen til 20 prosent
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Praksis har vist at riktig vanning kan være svart så vanskelig. I et forsøk på å gjøre vanningen bedre er det gjennomført en registrering av plantenes daglig vannforbruk og på bakgrunn av dette utviklet enklet regler for vanntilførsel. Arbeidet er gjennomført av Planteforsk Særheim forskingssenter.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I anledning at basis vanninnhold ved frøoppgjøret i 2000 ble redusert fra 14 til 12% gir artikkelen en oversikt over hvilke vanninnhold som faktisk ble registrert ved mottak av frøpartier av ulike arter hos ulike frøfirmaer i 2000. På grunn av dårlige tørkeforhold hadde mange frøavlere problemer med å nå 12%-kravet, særlig i de seine artene engkvein og bladfaks. Det var store forskjeller i måten vanninnholdet ble bestemt hos ulike frøfirmaer.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Data frå norsk jordbærdyrking er studert og sammenlikna med meteorologiske data. Lange tidsrekker og pålitelege data frå Gartnerhallen i Trøndelag og Valldal har vore særleg verdifulle. Starten og toppen på sesongen var negativt korrelerte med mai- og juni- temperaturar, 1 "C høgare juni middeltempteratur gav 4.1 dagar tidlegare sesongstart. Det er utarbeidd regresjonsmodellar for prognosering av sesong og avling; meteorologiske data, fungicid mot gråskimmel (Botrytis cinerea) og år er brukte som variablar. Fungicid mot gråskimmel forklarte halve avlingsvariasjonen i Valldal. Resultata tydar på at klimatilhøva under blomsterinduksjon og blomsterdifferensiering var viktigare for avlinga enn klima under blomstring og modning. Regresjonsmetoden for å prognosere sesong og avling i jordbær kan vise seg å verte svært nyttig både i produksjon og omsetning. Teknisk utstyr og metodar for måling bærfastleik i jordbær har vore granska både gjennom litteraturstudium og gjennom omfattande forsøk. Det er også gjennomført forsøk med sammenlikning av bærfastleik og andre kvalitetseigenskapar i bæret. Nokon standardisert metode er ikkje kjend. Dei mange metodane som har vore brukte i forsøk har ulik verkemåte og har ofte gitt ulike resultat. I forsøka ved NLH vart det i mange høve funne låge korrelasjonar mellom ulike metodar. "Eisenhuths metode" er ein billeg metode, den er enkel å utføre, påliteleg og rask, og har såleis mange fordelar framfor dei dyrare og meir kompliserte instrumenta. "Eisenhuths metode" går ut på fylle bær i ein sylinder, sette eit lodd på toppen av bæra, og så måle kompresjonen. Tre instrument som måler fastleik på enkeltbær har gitt pålitelege resultat, Bareiss, Instron og Texture Analyser. Bareiss er billegare, enklare og raskare å bruke enn dei to andre. Storleiken på kvar bærprøve er her foreslått til 300-500 g for "Eisenhuths metode" og 25-50 bær for metodar som måler på enkeltbær. Det vart funne store variasjonar i fastleik og refraktometerverdi mellom enkeltbær, særleg i `Korona". Variasjonen i farge var mindre. Det var stor skilnad i fastleik mellom sortar, men rangeringa var avhengig av metode for fastleiksmåling. Korrelasjonane mellom bærfastleik, refraktometerverdi og farge var låge, og ikkje alltid signifikante. Fastleik etter lagring ved ulike temperaturar var avhengig av målemetode. Fastleiken er også avhengig av kjernetemperaturen i bæret ved måling, bæra var blautare ved 20 "C enn ved lågare temperaturar.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Data frå norsk jordbærdyrking er studert og sammenlikna med meteorologiske data. Lange tidsrekker og pålitelege data frå Gartnerhallen i Trøndelag og Valldal har vore særleg verdifulle. Starten og toppen på sesongen var negativt korrelerte med mai- og juni- temperaturar, 1 "C høgare juni middeltempteratur gav 4.1 dagar tidlegare sesongstart. Det er utarbeidd regresjonsmodellar for prognosering av sesong og avling; meteorologiske data, fungicid mot gråskimmel (Botrytis cinerea) og år er brukte som variablar. Fungicid mot gråskimmel forklarte halve avlingsvariasjonen i Valldal. Resultata tydar på at klimatilhøva under blomsterinduksjon og blomsterdifferensiering var viktigare for avlinga enn klima under blomstring og modning. Regresjonsmetoden for å prognosere sesong og avling i jordbær kan vise seg å verte svært nyttig både i produksjon og omsetning. Teknisk utstyr og metodar for måling bærfastleik i jordbær har vore granska både gjennom litteraturstudium og gjennom omfattande forsøk. Det er også gjennomført forsøk med sammenlikning av bærfastleik og andre kvalitetseigenskapar i bæret. Nokon standardisert metode er ikkje kjend. Dei mange metodane som har vore brukte i forsøk har ulik verkemåte og har ofte gitt ulike resultat. I forsøka ved NLH vart det i mange høve funne låge korrelasjonar mellom ulike metodar. "Eisenhuths metode" er ein billeg metode, den er enkel å utføre, påliteleg og rask, og har såleis mange fordelar framfor dei dyrare og meir kompliserte instrumenta. "Eisenhuths metode" går ut på fylle bær i ein sylinder, sette eit lodd på toppen av bæra, og så måle kompresjonen. Tre instrument som måler fastleik på enkeltbær har gitt pålitelege resultat, Bareiss, Instron og Texture Analyser. Bareiss er billegare, enklare og raskare å bruke enn dei to andre. Storleiken på kvar bærprøve er her foreslått til 300-500 g for "Eisenhuths metode" og 25-50 bær for metodar som måler på enkeltbær. Det vart funne store variasjonar i fastleik og refraktometerverdi mellom enkeltbær, særleg i `Korona". Variasjonen i farge var mindre. Det var stor skilnad i fastleik mellom sortar, men rangeringa var avhengig av metode for fastleiksmåling. Korrelasjonane mellom bærfastleik, refraktometerverdi og farge var låge, og ikkje alltid signifikante. Fastleik etter lagring ved ulike temperaturar var avhengig av målemetode. Fastleiken er også avhengig av kjernetemperaturen i bæret ved måling, bæra var blautare ved 20 "C enn ved lågare temperaturar.
Sammendrag
Thirty-two groups of 6 sheep, classified into 3 breed categories according to their weight class (L=light, 1 breed (n=7); M=medium light, 2 breeds (n=10); H=heavy, 3 breeds (n=15)) were tested for antipredatory behaviour towards 7 stimulus regimes. Tests were performed on 2 to 5-years-old ewes with lambs inside standardized and fenced home pastures. Stimulus regimes were: man in rain poncho; trolley; ball on trolley (blind stimuli); stuffed wolverine on trolley; stuffed lynx on trolley; stuffed bear on trolley; and man in rain poncho with a dog on leash (carnivore stimuli). The L breed showed the longest recovery time, the longest flight distance and the tightest flocking behaviour. Significant regressions indicate that there were negative linear relationships between sheep weight and recovery time and between sheep weight anf flight distance. Carnivore stimuli caused longer recovery times (P
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved hjelp av multippel regresjonsanalyse ble sammenhengen mellom værdata i ulike måneder i vekstsesongen og norske gjennomsnittsfrøavlinger av timotei undersøkt for perioden 1970-1999. Analysen viste at frøavlinga i denne perioden økte med henholdsvis 0,8 og 0,9 kg pr dekar og år for nordnorske og sørnorske timoteisorter. Av de ulike klimavariablene hadde økende temperatur i april (m.a.o. tidlig vekststart) størst positiv virkning på frøavlinga, særlig i den sørnorske sorten Grindstad. Størst negativ virking hadde økende temperatur i mai og juni og økende nedbør i juli og august
Forfattere
Lars SekseSammendrag
Artikkelen gjer greie for verknadene av temperatur til søtkirsebæra etter hausting, der det særleg vert peika på fåren for roteutvikling i frukta dersom ho ikkje vert nedkjølt raskt etter hausting. Vidare diskuterer artikkelen ulike tekniske løysingar for vasskjøling av frukta etter hausting. Her vert det trekt fram positive og negative sider ved dei ulike løysingane, og peika på at transportband som fører fruktkassar gjennom eit dusjanlegg vert nytta med godt resultat i utlandet.
Forfattere
Leif Jarle Asheim Lars Olav EikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag