Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Arnulfo MonzónSammendrag
A guide to the practical use of the insect pathogenic fungi Beauveria bassiana for the control of the coffee berry borer (Hypothenemus hampei). Including the biology of Hypothenemus hampei and Beauveria bassiana.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John I. ØverlandSammendrag
Timotei: I timotei vil kutting av frøhalmen ved andregangs tresking vært et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10-15 cm). Er stubben etter tresking høyere enn 10-15 cm vil det være positivt med en behandling som inkluderer fjerning/snitting av stubb. I middel av sju forsøk i perioden 2001-03 har de høyeste frøavlingene blitt produsert på ruter hvor stubb og evt. halm er brent eller snittet med traktormontert halmsnitter like etter tresking. Engsvingel: I ett felt med engsvingel gav kutting av frøhalmen ved førstegangs tresking like stor frøavling som på ruter hvor halmen var fjernet. Høyest frøavling ble oppnådd på ruter som var brent like etter høsting eller om våren i frøhøstingsåret. Flere forsøk er nødvendig for å kunne gi sikre anbefalinger.
Forfattere
Line RosefSammendrag
Bevaring av spesielt verdifulle områder slik som de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes er svært viktig, fordi det er vanskelig å få tilbake den totale artssammensetningen dersom driften er forandret eller områdene har begynt å gro igjen. Det kan likevel være viktig å restaurere gjengrodde enger fordi små områder ikke vil være nok for å bevare biologisk mangfold i fremtiden. Bevaring av det biologiske mangfoldet vil bare kunne gjennomføres ved å ha en mosaikk av egnete habitat på et landskapsnivå (Waldhardt 2003).
Forfattere
Hege HovdSammendrag
Mange planter og dyr som fantes i det tradisjonelle jordbrukslandskapet har mista sine leveområder på grunn av forandringer i driftsmåter i jordbruket. Noen av disse artene kan overleve i forskjellige kanter, som for eksempel eng- og åkerkanter, vegkanter og kanter langs elver, bekker og vatn. Kantene kan være viktige leveområder for både planter, sopp, insekter, fugler og smådyr, og de kan fungere som nettverk ved spredning og forflytning av planter og dyr i landskapet. I dagens jordbrukslandskap har derfor kantene en viktig rolle med hensyn til det biologiske mangfoldet. Innholdet i denne artikkelen ble presentert på Kvithamardagene 2004.
Forfattere
Hege HovdSammendrag
Mange planter og dyr som fantes i det tradisjonelle jordbrukslandskapet har mista sine leveområder på grunn av forandringer i driftsmåter i jordbruket. Noen av disse artene kan overleve i forskjellige kanter, som for eksempel eng- og åkerkanter, vegkanter og kanter langs elver, bekker og vatn. Kantene kan være viktige leveområder for både planter, sopp, insekter, fugler og smådyr, og de kan fungere som nettverk ved spredning og forflytning av planter og dyr i landskapet. I dagens jordbrukslandskap har derfor kantene en viktig rolle med hensyn til det biologiske mangfoldet. Innholdet i denne artikkelen ble presentert på Kvithamardagene 2004.
Forfattere
K.R. RobertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder Gjerdrum Olav HøibøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder Gjerdrum Olav Albert HøibøSammendrag
Automatic heartwood detection will improve the ability to produce timber of prescribed properties and increase sawmill revenues. In fresh crosscuts, evaporation cools the surface more in the moist sapwood than in the drier heartwood areas.In this semi-industrial investigation, infrared exposures of 180 pine sawlogs were analysed. An algorithm was established to determine the heartwood diameter fraction in a digital temperature profile through the crosscut. Top end heartwood diameter could then be computed automatically by multiplying top end diameter (measured by a traditional log scanner) with the heartwood fraction calculated from an infrared exposure taken at an arbitrary end.The temperature gradient between the heart- and sapwood indicated the accuracy of the method. A promising application would be to use the heartwood fraction to estimate mean annual ring width and other related wood properties, and to use the temperature gradient to indicate the log freshness.
Forfattere
K.R. RobertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. NordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag