Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Petter Nilsen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Andreassen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gode planter fra starten av er en viktig forutsetning for å nå målet om å produsere ferdige trær i løpet av kort tid og med lave kostnader. Lange toppskudd allerede første vekstsesongen er viktig. Det vil korte ned produksjonstiden og gir mindre kapitalkostnader, en vil får trær med harmonisk form og perioden med stort behov for kamp mot ugraset blir kortere. Foreløpige resultatene viser at pluggplantene må følges opp med startgjødsling.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Et forskningssprosjekt ved Planteforsk Njøs og Kise viser at det er mulig å produsere bringebær langt utover høsten. Plantene dyrkes i kar, og ved å kjølelagre plantene frem til 15 juni, kan man høste ferske bringebær ut oktober. Plantene må stå i plasttunneler eller under plasttak, for å beskyttes mot dårlig vær om høsten, men det finnes sorter som tross lite lys og lave temperaturer klarer å gi bær av fin kvalitet. Etter oktober kreves det imidlertid ekstra lys for at bærene skal få tilfredstillende kvalitet, og da må det dyrkes i veksthus.
Sammendrag
Fireårig prosjekt startet opp sommeren 2002. Skal fokusere på biologisk kontroll av skadedyr,og utvikling av sprøyteutstyr, og har som mål å øke kompetansen blant forskere, veiledere og dyrkere om disse to strategiene for redusert plantevernmiddelbruk
Sammendrag
I et nytt prosjekt under innsatsområdet økologisk landbruk ved Planteforsk undersøkes forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopp og virus som naturlig fiende til skadedyr i norske frukthager. Ideen er at bruk av nyttemikrober til regulering av skadedyrpopulasjoner vil kunne bli viktig både i økologisk og integrert fruktdyrkning. Videre egner flerårige kulturer som frukt seg meget godt for mikrobiologisk bekjempelse av skadedyr fordi en da har anledning til å utnytte et stabilt og robust økosystem hvor insekt- og middpatogener kan være med på å holde skadedyrpopulasjonene nede. Arbeidet med prosjektet ble startet i februar 2001, og skadedyrene og patogenene vi har konsentrert oss om i 2001 er sopp på kirsebærbladlus (Mysus cerasi) og virus og sopp på liten frostmåler (Operopthera brumata) og bølgefly (Eupsilia transversa). Foreløpige resultater viser at flere insektpatogene sopper fungerer som naturlige fiender for kirsebærbladlus, men at det i 2001 var lite virus å finne i larver av frostmåler og bølgefly. Videre gjøres det i disse dager undersøkelser hvor en sammenlikner forekomsten av insektpatogene sopp i jord fra økologiske kontra konvensjonelle eplehager i Sogn.
Sammendrag
Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder (Steinernema feltiae), rovmidd (Hypoaspis miles) og bakterien Bacillus thuringiensis subsp. israelensis (Bti). På oppdrag for Julestjerneklubben (NGF) ble det utført forsøk med disse nytteorganismene i perioden 1999- 2001 for å undersøke effekten mot hærmygg.
Forfattere
Christel ElvestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Etter attleggsår og to engår med gjødslingsforsøk i økologisk engdyrking tyder det på at gjødsling med 3 tonn storfegylle (1,5 tonn blautgjødsel og like mykje vatn) pr daa tilfører for lite kalium til at engavlinga kan bli oppretthalden på eit akseptabelt nivå på sikt. Resultata frå prosjektet viser at K-innhald i grasavlinga kan vere lågare enn det som er funne i eldre norske forsøk. 2,0% kalium i grastørrstoffet er ikkje noko "magisk" grense for å oppretthalde maksimal avling i økologisk engdyrking med avgrensa tilføring av gjødsel. Visuell K-mangel kjem til syne først når innhaldet kryp under 1,5% av grastørrstoffet. Innhaldet av svovel i plantematerialet er svært lågt, og forholdet mellom nitrogen og svovel (N:S) er gjennomgåande høgt. Begge deler tyder på at svovel er ein mangelfaktor.
Forfattere
Ragnar Eltun G. Guttormsen Erling Stubhaug Hugh Riley Lars Olav Brandsæter Richard Meadow Trond M. Henriksen A.K. Løes Anne Kjersti Bakken Åsmund Asdal Trygve S. Aamlid T.A. Breland Trond K. Haraldsen Tore Sveistrup J. Olsen A-C. Wallenhammar A. NykanenSammendrag
Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.