Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Et forsøk i 1999 sammenlignet nedmolding av ulike kløverarter til ulik tid i sesongen ("living mulch") og bruk av ulike mengder kløverhakk som dekkemateriale ("surface mulch"). Nedmolding av levende kløvermateriale hadde negative virkniger på nytteveksten, på grunn av konkurranse, mens bruk av dekkemateriale hadde god effekt.
Forfattere
Erlend Ystrøm HaartveitSammendrag
Generelt er det et direkte motsetningsforhold mellom selger og kjøper av tømmer. Skogeieren, som leverer tømmer som produkt, ønsker en høy tømmerpris, og det avvirkes også mer når tømmerprisen får et oppsving. Sagbruksindustrien, som benytter tømmer som en av innsatsfaktorene, ønsker lave priser på tømmer som er den, i særklasse, største utgiftsposten. Kan det utvikles et strategisk planleggingsverktøy som kan beregne fremskaffingskostnader for tømmer og estimere hvordan de vil endre seg over tid? Dette er et av spørsmålene som er i fokus i ”logistikk-aktiviteten” i delprosjekt Skog i SSFF-prosjektet.
Sammendrag
Rapporten presenterer resultata frå eit forsøksprosjekt med bruk av ny metodikk og teknologi (GPS, feltdatasamlar) i administrativt ajourhald av DMK. Prosjektet vart delt i to delprosjekt (Akershus og Nord-Trøndelag) mellom anna med det føremål å få litt ulike variantar av teknisk utrusting og kommunar med litt ulikt utgangspunkt mot. kvalitet på DMK. Prosjektet har vist at det opplegget som er skissert i rapporten fungerer tilfredsstillande, men at ein kan oppnå enno større effektivitet og kvalitet med mindre justeringar av opplegget (m.a. datafangst, melderutinar, betre opplæring). Prosjektet gir ikkje tilstrekkeleg grunnlag for å kvantifisere effekten av den nye metodikken. Til det er utvalet av testresultat for lite. Likevel er konklusjonen at eit slikt opplegg for lokalt ajourhald som er gjennomført i prosjektet vil vere eit framsteg i arbeidet med å trekkje kommunar og einskildbrukarar aktivt med i ajourhaldet av markslaget. Vinsten vil i første rekkje kome som høgare effektivitet og sparte kostnader, høgare kvalitet på markslaget og større interesse lokalt for å ta på seg ajourhaldsansvar for eit datasett som kommunane har stor eigeninteresse av å halde betre à jour enn tilfellet er i dag. Det vil setje dei i stand til å kunne handtere viktige oppgåver innan areal- og tilskottsforvaltning på ein kvalitativt betre måte. I konklusjonen vert det sagt at arbeidet bør følgjast opp med eit nytt prosjekt der ein innarbeider dei forbetringane i metodikk og teknologi som er avdekt og som har eit så stort omfang at ein får grunnlag for å måle det kvantitative og kvalitative forbetringspotensialet ved den nye metodikken på ein fagleg forsvarleg måte.
Sammendrag
In a greenery trial of Noble fir in western Norway, most branches had good quality until 1994 when 31 % of the branches were discarded. Since then a high level of losses has been noted and 87 % were discarded in 2000. A survey in 1998 revealed that the needle blight fungus Delphinella abietis was the main cause. It seems that frost did not initiate or maintain the disease in the stand, but generally low temperatures may have been important. Discarded branches with the fungus have been left on the ground and have probably been important in maintaining a high level of attack.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Nesheim Anne Kjersti BakkenSammendrag
Eit utval av belgvekstar testa i enkle dyrkingsforsøk for å undersøke om dei er godt eigna som grønfôrvekstar, spesielt med tanke på proteinproduksjon.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra forsøk i 2001 med sorter/linjer av blå søtlupin til frøproduksjon 5 danske tidlige sorter/linjer av blå søtlupin ble prøvd på 4 lokaliteter på Østlandet. Sorten Prima var blant de tidligste i 2001. Generelt var sortene var svært seine. Prima blir prøvd på noen flere lokaliteter i 2002.
Sammendrag
Lang lysgroingstid gir de største og kraftigste groene, og potetene kommer rasker i vekst etter setting. En lysgroingstid på opp til 12 uker har for sorten Askel gitt større tidligavling enn lysgroingstider på 8 og 4 uker. Meravling i salgbar vare har i enkeltfelt og enkeltår være svært stor. Ved utsatt høstetid (totalavling 2,5-3,0 tonn pr. daa) er det derimot ikke noe å hente ved slik lang lysgroingstid
Forfattere
Svein Solberg Kari BysveenSammendrag
Artikklen handler om hvordan økologisk landbruk kan møte sentrale utfordringer innen løkproduksjonen med hovedfokus på sykdommer, setteløk og planteløk